Reknedhuset ligger her jeg bor, ofte må jeg gå forbi det når jeg skal til eller fra byen. helt siden jeg var liten ble jeg nervøs og redd for å være der. Jeg pleie også å være på dansing der når jeg var mindre, og ofte så jeg mennesker der som ingen andre så.
Jeg kunne ofte *** porti venninna mi å si "se på han mennen der da, hva gjør han her" eller "se på ho jenta der, hun hadde merkelige klær på seg" osv. alltid fikk jeg et merkelig blokk og "hvor" fra venninna mi.
Sist gang jeg merket noe forferdelig var da jeg og ei venninne gikk til byen en kveld for å kjøpe kakao å kose oss, slik vi ofte gjør. Vi gikk øvre til så da merket jeg jo så klart ikke noe, siden det er et godt stykke fra huset, men på veien hjem gikk vi nedre, når jeg nermet meg huset fikk jeg en dårlig følelse meg brydde meg ikke så stort.
men så fikk venninna mi den sprøe ideen at vi skulle sette oss på benkene ved huset (kanskje ikke så sprø ide, men for meg var det det).
men uansett.... jeg ville egentli ikke, men etter en stund med overtaling gikk jeg med på den. jeg fikk en ekkel følelse når jeg kom nermere huset. vi satte oss på benken og snakket. ofte hørte jeg lyder som ikke hun hørte. og mens vi satt der å snakket så hørte jeg barnegråt inne fra huset. jeg lyttet etter lyden, åjoda, det kom innenfra huset. jeg krabbet oppå benken og prøvde å se inn i vinduet, men ei lita jente som meg rekker jo aldri opp dit. venninna mi så på meg som et spørsmålstegn, jeg forstod med en gang at hun ikke hørte barnegråten, så jeg satte meg ned å vi fortsatte å snakke.
så hørte jeg et hyl, fra en mann... det var forferdelig, umulig å beskrive, det var av smerte og reddsel. jeg fikk også en nærvære, som om noen tok tak i armen min. jeg kjente rykket i armen, og når jeg så på armen var den løftet halveis opp i lufta.
da klarte jeg ikke mer og så vi måtte gå. hun ble litt sur men ble med å gå. da jeg så meg bakover etter vi hadde gått et stykke var det som å se en skikkelse i vinduet, og når jeg snudde meg tilbake hørte jeg et hyl fra et barn. jeg skar tenner og fikk frysninger.
sorry at den ble litt lang, men var så mye å fortelle, kunne ha fortalt om mange andre episonder også.
trur dere det er noe der? trur dere at jeg burde skaffet meg et medium som kunne ha fått vekk sjelene til de, så de slipper å gå gjennom smertene om igjen og om igjen?
Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Rekneshuset - hjem for folk med tuberkolose
Moderatorer: Asbjørn, mod hjem
Forum regler
FØLG NORSK LOV !
Innlegg som bryter med Norsk lov, kan bli satt i karantene,
og forfatter kan i ytterste konsekvens bli politianmeldt.
Merk : Vær forsiktig med å legge ut omtale og bilder av steder hvor man ikke har lovlig adgang !
Private eiendommer skal ikke omtales uten at man har tillatelse fra eier!
I slike tilfeller vil all info om bruker som legger inn slik info leveres politiet på forespørsel.
Husk ; All info om deg som bruker blir logget !
FØLG NORSK LOV !
Innlegg som bryter med Norsk lov, kan bli satt i karantene,
og forfatter kan i ytterste konsekvens bli politianmeldt.
Merk : Vær forsiktig med å legge ut omtale og bilder av steder hvor man ikke har lovlig adgang !
Private eiendommer skal ikke omtales uten at man har tillatelse fra eier!
I slike tilfeller vil all info om bruker som legger inn slik info leveres politiet på forespørsel.
Husk ; All info om deg som bruker blir logget !
-
- Nybegynner
- Innlegg: 101
- Startet: 06 Mar 2005 18:08
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: molde
- Blitt takket: 1 gang
Rekneshuset - hjem for folk med tuberkolose
Antall ord: 495
gjør det du vil i dag,
for i morgen kan det være for sent ;P
for i morgen kan det være for sent ;P
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 306
- Startet: 12 Mai 2005 07:40
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Steinkjer
- Blitt takket: 1 gang
Unnskyld meg men (det er absolutt ikke meningen å være frekk nå) hvorfor må du spørre andre - som kanskje ikke vet hvor det er engang - om det er noe der, når du tydeligvis opplever det så sterkt?
Selv om ikke venninna di opplever det samme som deg betyr ikke det at du tar feil.
Hvis du føler så sterkt ubehag ved det bygget, synes jeg du skal stole på magefølelsen din rett og slett.
Om det er din oppgave å engasjerere et medium vet ikke jeg.... Jeg personlig ville nok ikke tatt det ansvaret, i og med at jeg ikke har ansvaret for bygget. Det må vel avklares med komunen eller hvem det nå er som har ansvaret?
Stol på deg selv du! :mozilla_smile:
Uansett er det nok ikke noe å være redd for, enten får du holde deg unna eller prøve å ikke bli redd og kanskje klare å kommunisere. :mozilla_smile:
Selv om ikke venninna di opplever det samme som deg betyr ikke det at du tar feil.
Hvis du føler så sterkt ubehag ved det bygget, synes jeg du skal stole på magefølelsen din rett og slett.
Om det er din oppgave å engasjerere et medium vet ikke jeg.... Jeg personlig ville nok ikke tatt det ansvaret, i og med at jeg ikke har ansvaret for bygget. Det må vel avklares med komunen eller hvem det nå er som har ansvaret?
Stol på deg selv du! :mozilla_smile:
Uansett er det nok ikke noe å være redd for, enten får du holde deg unna eller prøve å ikke bli redd og kanskje klare å kommunisere. :mozilla_smile:
Antall ord: 157
Think evil thoughts
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 101
- Startet: 06 Mar 2005 18:08
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: molde
- Blitt takket: 1 gang
jeg vet liksom aldri hva jeg ser, for jeg vet ikke om det er "ekte" eller om det bare er hjernen min som spiller meg noen puss siden jeg har gått på sterke medisiner, jeg vet ikke om jeg har ettervirkinger etter at jeg tok de, har sluttet nå da :mozilla_smile: men alikevell liksom... alle slike "syner" og andre paranormale tinger ble sterke etter at jeg måtte begynne med medisinen... derfor... :mozilla_smile:Thyrin skrev:Unnskyld meg men (det er absolutt ikke meningen å være frekk nå) hvorfor må du spørre andre - som kanskje ikke vet hvor det er engang - om det er noe der, når du tydeligvis opplever det så sterkt?
Selv om ikke venninna di opplever det samme som deg betyr ikke det at du tar feil.
Hvis du føler så sterkt ubehag ved det bygget, synes jeg du skal stole på magefølelsen din rett og slett.
Om det er din oppgave å engasjerere et medium vet ikke jeg.... Jeg personlig ville nok ikke tatt det ansvaret, i og med at jeg ikke har ansvaret for bygget. Det må vel avklares med komunen eller hvem det nå er som har ansvaret?
Stol på deg selv du! :mozilla_smile:
Uansett er det nok ikke noe å være redd for, enten får du holde deg unna eller prøve å ikke bli redd og kanskje klare å kommunisere. :mozilla_smile:
Antall ord: 235
gjør det du vil i dag,
for i morgen kan det være for sent ;P
for i morgen kan det være for sent ;P
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 75
- Startet: 17 Okt 2005 21:20
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Longyearbyen
Jeg begynte først å lure på om du kanskje hadde fått noen alvorlige bivirkninger av den sterke medisinen du tok. Men siden du hadde dette også før du begynte med den så vil jeg nok tro at din historie er sann..du har ikke evnen til å kommunisere med de selv da? (som du kanskje ikke har oppdaget enda)
Antall ord: 60
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |