Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Professor i spådom og klarsynthet

[Asbjørn]

Det er jo livet etter døden som på en måte gir mening til disse fenomenene ?

Den må du nok forklare!

Selv synes jeg at veldig mange av disse fenomenene kan stå for seg selv og være sin egen mening uten at de nødvendigvis må ha noen sammenheng med noe annet.

Hehe, det er kansje pågrunn av den generelle tankegangen min jeg sier det der...
Men jeg mener det ; Dette med livet etter døden, og reinkarnasjon , gir perspektiver på at det MÅ være noe mer enn bare kroppen, av hud, hår, kjøtt, bein, og massevis av gugge....

Hvis det bare hadde vært kroppen, og ferdig med det, så hadde dette med sjel og ånd, spøkelser og så videre bare vært tull fra ende til annen.
( Ok, mange mener det er slik ;-) Dem om det.)
Men jeg og mange med meg har erfaringer som vi kan fortelle om, ( somregel vanskelig å bevise),
men som gjør at vi skjønner det må være mer enn bare.... Ikke sant ?

( Var det lettere å skjønne nå ?? ;-) )

mvh Asbjørn. PPV
Se og Parapsykologiens Venner sitt forum.

[Biejjie]

Det er jo livet etter døden som på en måte gir mening til disse fenomenene ?

Den må du nok forklare!

Selv synes jeg at veldig mange av disse fenomenene kan stå for seg selv og være sin egen mening uten at de nødvendigvis må ha noen sammenheng med noe annet.

Hehe, det er kansje pågrunn av den generelle tankegangen min jeg sier det der...
Men jeg mener det ; Dette med livet etter døden, og reinkarnasjon , gir perspektiver på at det MÅ være noe mer enn bare kroppen, av hud, hår, kjøtt, bein, og massevis av gugge....

Hvis det bare hadde vært kroppen, og ferdig med det, så hadde dette med sjel og ånd, spøkelser og så videre bare vært tull fra ende til annen.
( Ok, mange mener det er slik ;-) Dem om det.)
Men jeg og mange med meg har erfaringer som vi kan fortelle om, ( somregel vanskelig å bevise),
men som gjør at vi skjønner det må være mer enn bare.... Ikke sant ?

( Var det lettere å skjønne nå ?? ;-) )

mvh Asbjørn. PPV
Se og Parapsykologiens Venner sitt forum.

Men, du vet, alt dette er jo bare våre tolkninger av disse opplevelsene. Vi kan egentlig ikke engang bevise at selve opplevelsene finnes, og har dermed egentlig ingen mulighet til å si noe som helst om hvorfra og hvordan de oppstår og hva poenget med dem er, eller om de i det hele tatt har noe poeng. Hvem kan egentlig påstå om enn bare teoretisk at det finnes ånder, en sjel, eller et liv etter døden basert på opplevelser vi ikke engang kan bevise at vi har hatt? Vi som har slike opplevelser kan bare være enige om at opplevelsene som opplevelser finnes. Noe ut over det kan vi egentlig ikke si, så lenge vi - som du jo er inne på - ikke kan bevise noe.

Jeg mener, vi er ikke engang enige om tolkningene av opplevelsene våre! Hvordan skal man kunne begynne å forklare noe som helst om et eventuelt liv etter døden så lenge vi ikke engang er enige om hva det er som skjer i livet før døden! For eksempel. Noen opplever at det er noe ved deres side som på forskjellige måter hjelper dem i forskjellige situasjoner. Men tolkningene av disse opplevelsene går så vidt især - ikke bare kulturer imellom, men også individer i samme kultur imellom - at man skulle tro det var snakk om hundrevis av forskjellige fenomen.

Hva det består av, hvordan det oppstår, hva poenget er, hvorfor vi opplever det, hvor det kommer fra, hvordan det ser ut, hva slags nytte det har, hvordan man skal bemøte det... Vi blir ikke enige fordi vi har ulike tolkninger og synsmåter. Vi vet ingen ting. Vi opplever. Vi vet at vi opplever, men ikke hva. Hva om disse opplevelsene oppstår i hjernen på akkurat samme måte som hvilken som helst tanke eller bevissthetstilstand?

Astralkropp? Sjel? Følelsen av å befinne seg utenfor kroppen? Energier i som får møbler til å knake og banke og kopper til å hoppe ut av skapene? Nær-døden-opplevelser? Hjelpere? Ånder? Nei, alle disse opplevelsene skapes av diverse prosesser i hjernen som vi ikke har den fulle oversikten over ennå, og de kan selvfølgelig ikke forekomme etter kroppens forråtnelse eller forbrenning. Muligens handler om rester av sanser og overlevelsesmekanismer som stammer fra et tidligere utviklingstrinn.

Jeg sier ikke dette fordi jeg tror det er slik, men så lenge som vi - som du som sagt var inne på - ikke kan bevise noe, er denne forklaringen faktisk like troverdig og like mulig som den jeg - eller den du - har valgt å godta.

[Asbjørn]

Men, du vet, alt dette er jo bare våre tolkninger av disse opplevelsene.<<-- resten i melding over denne ;-) -->>

Hm, Ja du har et godt poeng der.

Hvordan skulle vi kunne forklare menybruken til "hvordan sende en billed-mms" til naboen, til en person som aldri har sett noe mer elektrisk enn ei lyspære engang ?

Jeg tror vi har samme problem idag, som profetene i gamle dager hadde det ;
Man snakker om ting som ingen skjønner, da MÅ vi bare snakke i bilder.
Ref bibelen ( mange profeter - les synske - der )
"og dyrets billed var levende og det kunne endog tale" fritt sitert etter joh åp.
Det han snakka om var TV... Egentlig en FLOTT beskrivelse.
Men TV er jo ikke levende, det VET vi. Det er et apparat som gjengir LEVENDE bilder...Med lyd ;-)

( Jeg tror IKKE at de som oppfant TV gjorde det pågrunn av hva som stod i bibelen ;-) ) hehe.

Ja, VI opplever tingene.
Vi kjenner det på kroppen, men hvordan forklare og bevise at vi så et lys "der borte" klokka to om natta, når det ikke var andre tilstede, og vi ikke hadde fotoapparat klart ?
Det vi så var ei lommelykt i skogen, en som gikk å så etter hunden sin.
Men hvordan foklarer vi det når vi kun så lyset, og ikke mannen med lommelykta, eller hunden som løp forbi minuttene før ?
Og ikke minst ; Hvordan "bevise" dette i ettertid, ( mannen var utenlandsk turist på gjennomreise ;-)

Jeg tror personlig att etterhvert som tiden går, vil vi lære mer og mer, og etterhvert vil også bevisene komme !
Idag er MMS vanlig. Idag er TV allemannseie.
Idag er paranormale fenomener tull og tøys.
for hundre år siden var mms tull og tøys. Det samme med TV....

Eller ?

A

[Biejjie]

Hm, Ja du har et godt poeng der.<<-- resten i melding over denne ;-) -->> For å sitere en jeg kjenner!

Er usikker på hva det er i innlegget mitt du kommenterer her... Jeg ser ikke noen parallell mellom TV-apparater og åndelige opplevelser eller liv etter døden. Tvert imot. TV-apparater er veldig jordiske og fysisk påvisbare, og jeg har ingen som helst problemer med å se for meg at Johannes hadde evnen til å ignorere lineær tid og se en mulig fremtid, ELLER at du tolker hans opplevelse helt borti natta! Livet etter døden skal ifølge de fleste tolkninger foregå i en annen "verden" etter at vi har forlatt det fysiske livet. Jeg mener altså at det vi snakker om ikke kan sammenlignes med Johannes åpenbaringer i det hele tatt.

Ja, at vi på en eller annen måte med tid og stunder kommer til å kunne forklare opplevelsene våre, det er jeg ikke i tvil om. Men er man ute etter å bevise noe som man ikke engang kan påvise finnes lurer man seg selv.

Så jeg synes det holder med at jeg har disse opplevelsene og at jeg gjennom kulturen min (hedensk bondekultur) og de logiske tolkningsmulighetene den tilbyr, har en mulighet til å inforlive dem i livet mitt her og nå på en måte som gir dem både mening og verdi.

[>wiz]

Biejjie;


Ikke helt enig. Det paranormale gir mange gode indikasjoner på som venter oss etter døden. Blandt annen gjennom forskning på Ndo som er veldig lik uavhengig av kultur og religion. De tidligste forsøkene er veldig like dagens forsøk noe som tyder på at de ikke nødvendigvis er fantasien som setter inn.

Transe medier som klarer å forandre utseende indikerer også dette. Medier som snakker med sjeler beviser at åndeverden kanskje ikke er så fjern. Så det er ikke helt rett at vi ikke har bevis. Kanskje ikke gode bevis, men i det minste gode indikasjoner.

[Biejjie]

Biejjie;

Ikke helt enig. Det paranormale gir mange gode indikasjoner på som venter oss etter døden. Blandt annen gjennom forskning på Ndo som er veldig lik uavhengig av kultur og religion. De tidligste forsøkene er veldig like dagens forsøk noe som tyder på at de ikke nødvendigvis er fantasien som setter inn.

Transe medier som klarer å forandre utseende indikerer også dette. Medier som snakker med sjeler beviser at åndeverden kanskje ikke er så fjern. Så det er ikke helt rett at vi ikke har bevis. Kanskje ikke gode bevis, men i det minste gode indikasjoner.

Men er ikke dette bare våre tolkninger av opplevelsene? Kan vi stole på at det vi opplever er det som skjer? Eller for å presisere, kan vi stole på at det vi ser, hører, kjenner faktisk skjer slik vi oppfatter det? Med tanke på alle tolkningene som florerer, er det jo helt tydelig at vi faktisk ikke ser det samme. Vi er alle enige om hvordan en hest ser ut, beveger seg, låter, har eller har hatt for funksjon i forhold til mennesket, men ingen er enige om det samme når det gjelder ånder, hjelpere, mediumisme, etc. Selve opplevelsen sier oss at det er slik og sånn, men der én sier "jeg har kontakt med avdøde ånder og formidler beskjeder til slektninger", sier en annen "jeg har kontakt med mitt høyere jeg som et ledd i en selvrealisasjonsprosess", eller "jeg opplever et skuespill der psykologiske arketyper i min underbevissthet forsøker å si meg noe om meg selv", eller "jeg opplever rester etter prosesser i hjernen som har funksjoner vi ikke lenger har behov for og heller ikke vet hva var til for". Hvordan kan man si at det er akkurat den tolkningen som peker på at det kan finnes liv etter døden er den rette? Den som ikke har den oppfattelsen ser like mange indikasjoner på at det ikke forholder seg slik, som den som har den oppfattelsen ser indikasjoner på det motsatte. Og jeg tror at det er dette som er grunnen til at professoren sier at han ikke kan avvise verken det ene eller det andre selv om han personlig ikke tror.

Angående NDOer, så finnes det også indikasjoner på at de er en type UKOer som man faktisk kan få uten at livet står på spill på noen som helst måte. Og her er det igjen snakk om kun en opplevelse, og tolkninger av den. At opplevelsene har likhetstrekk også etter at man skreller bort åpenbare kulturelle lag, sier ingenting om livet etter døden, det sier bare at vi tilhører samme art og derfor har likeartede opplevelser. Det sier ingenting om opplevelsens opphav og egentlige funksjon.

[Asbjørn]

Biejjie:
Er usikker på hva det er i innlegget mitt du kommenterer her...
Egentlig hele...

Jeg ser ikke noen parallell mellom TV-apparater og åndelige opplevelser eller liv etter døden. Tvert imot. TV-apparater er veldig jordiske og fysisk påvisbare, og jeg har ingen som helst problemer med å se for meg at Johannes hadde evnen til å ignorere lineær tid og se en mulig fremtid, ELLER at du tolker hans opplevelse helt borti natta! Livet etter døden skal ifølge de fleste tolkninger foregå i en annen "verden" etter at vi har forlatt det fysiske livet. Jeg mener altså at det vi snakker om ikke kan sammenlignes med Johannes åpenbaringer i det hele tatt.

Du skriver vel egentelig hva jeg mener med følgende:

Ja, at vi på en eller annen måte med tid og stunder kommer til å kunne forklare opplevelsene våre, det er jeg ikke i tvil om. Men er man ute etter å bevise noe som man ikke engang kan påvise finnes lurer man seg selv.

Så jeg synes det holder med at jeg har disse opplevelsene og at jeg gjennom kulturen min (hedensk bondekultur) og de logiske tolkningsmulighetene den tilbyr, har en mulighet til å inforlive dem i livet mitt her og nå på en måte som gir dem både mening og verdi.


Poenget mitt er IKKE at tv og tekniske ting har noe som helst med paranormale fenomener å gjøre ; men derimot:

Vi er pr idag ikke istand til å forklare hvordan det paranormale virker.
Ikke har vi teknisk forklaring, ikke har vi annen forklaring, vi vet bare at det er der - og ikke er målbart med DAGENS TEKNOLOGI !

For en ( eller flere) person(er) som levde for 150 år siden gjaldt dette BÅDE paranormale fenomener OG tv - ( talende bilde fra bibelen).

Først de sener år har vi fått vite hva joh-åp mente med det talende bilde - altså TV. Og nå er ikke TV en tros-sak lenger, det er realitet !

Det paranormale er OG en realitet, men vi har ikke metodene til å MÅLE eller BEVISE det pr idag.
Men om noen år (?) ....

Vi vet idag at tenking foregår i hjernen.
I hine hårde dager sa man at det skjedde i hjertet...
Idag kan vi måle hjerneaktiviteten og avlese hvor i hjernen vi reagerer på forskjellige ting. Stimuli - bilder - osv.

Verden går fremover, og poenget mitt er at det vi kaller paranormalt , er det fordi vi ikke har bedre viten enda.
DET var poenget.
Beklager hvis jeg bare har forårsaket enda mer frustrasjon og forvirring, det var ikke hensikten....

mvh Asbjørn. PPV
Se og Parapsykologiens Venner sitt forum.

[Biejjie]

Ingen fare, Asbjørn!

Joda, klart jeg ser hva du sier og forstår poenget ditt. Jeg forsøker bare å bremse litt på det som satte igang pratekverna mi her, nemlig utsagnet ditt om at "Det er jo livet etter døden som på en måte gir mening til disse fenomenene". For det synes ikke jeg at man kan si at det er. Jo, rent personlig og subjektivt tenker nok mange slik, men det er vel strengt tatt egentlig redselen for å "ta brått slutt" eller redselen for å ikke ha noen betydning i en større sammenheng eller den ulidelige smerten når venner dør (eller hva det nå kan være for hver og en som gjør at vi vil at livet skal fortsette etter døden) som får en til å tenke slik, ikke fenomenene eller opplevelsene i seg og tolkningene av disse. For de varierer jo noe utrolig, som sagt. Tolkningen kommer snarere på grunn av redselen (eller lengselen eller den religiøse overbevisningen eller hva som helst) enn av noen ennå ikke ikkebevisbar kunnskap om faktiske forhold. Hm... vanskelig å forklare hva jeg mener... Altså, om man utgår fra at det finnes et liv etter døden og lar bare den tanken gi mening til opplevelsene, altså lar den tanken ligge til grunnlag for enhver tolkning av fenomenene, har man vel stengt av for alle andre like mulige tolkninger, løsninger, svar, har man ikke? Kastet en masse babyer ut med badevannet, for å si det sånn. Øh... altså, det låt som om du allerede hadde bestemt deg - og det holder ikke for en forsker, men vel for lederen for et trossamfunn!

[Biejjie]

[mail ble ikke sendt på siste innlegget mitt så jeg dytter opp litt, så dere ser det er no' nytt her...]

[Asbjørn]

Ingen fare, Asbjørn!

Joda, klart jeg ser hva du sier og forstår poenget ditt. Jeg forsøker bare å bremse litt på det som satte igang pratekverna mi her, nemlig utsagnet ditt om at "Det er jo livet etter døden som på en måte gir mening til disse fenomenene". For det synes ikke jeg at man kan si at det er. Jo, rent personlig og subjektivt tenker nok mange slik, men det er vel strengt tatt egentlig redselen for å "ta brått slutt" eller redselen for å ikke ha noen betydning i en større sammenheng eller den ulidelige smerten når venner dør (eller hva det nå kan være for hver og en som gjør at vi vil at livet skal fortsette etter døden) som får en til å tenke slik, ikke fenomenene eller opplevelsene i seg og tolkningene av disse. For de varierer jo noe utrolig, som sagt. Tolkningen kommer snarere på grunn av redselen (eller lengselen eller den religiøse overbevisningen eller hva som helst) enn av noen ennå ikke ikkebevisbar kunnskap om faktiske forhold. Hm... vanskelig å forklare hva jeg mener... Altså, om man utgår fra at det finnes et liv etter døden og lar bare den tanken gi mening til opplevelsene, altså lar den tanken ligge til grunnlag for enhver tolkning av fenomenene, har man vel stengt av for alle andre like mulige tolkninger, løsninger, svar, har man ikke? Kastet en masse babyer ut med badevannet, for å si det sånn. Øh... altså, det låt som om du allerede hadde bestemt deg - og det holder ikke for en forsker, men vel for lederen for et trossamfunn!

Hmmm... som far er det kjedelig å kaste ungen ut med badevannet, da blir jeg så lei meg og mor så sint ;-)

Jeg forstår akkurat hva du mener nå.
Selv har jeg laget meg en "modell" inne i hodet, hvor jeg plasserer forskjellig ting på forskjellige knagger på denne modellen.
Og en av bestand-delene i denne modellen er jo reinkarnasjonen...
JEG synes iallfall dette virker logisk, men selvfølgelig ; JEG har ikke enerett på sannheten ! Kan jo være helt ute på feil jorde , med begge beina i salaten - uten gullfugl...

Men det er jo og et poeng at fenomen kan finnes selv om man ikke er mer etter at man dør...

WIZ nevner dette med NDO - Nær Døden Opplevelser.
NDO er også med i min "modell", da det egentlig er ( etter mitt syn) selve overgangen fra levende kropp til frittsående sjel -mellom inkarnasjonene.
Og NDO er forsket på.
NDO VISER bla.a. til at personer som har vært inne i døden ( på operasjonsbord, stanset hjerte, etc ) har hatt en OOBE - ( Out Of Body Experience - eller på Norsk ut av kroppen opplevelse ).
Fakta er at i slike tilfeller hvor pasienten BEVISELIG har vært "skinndød", INGEN hjerneaktivitet, ikke hjerteaktivitet , alikevel har fått med seg ting som har skjedd i operasjonsstua !
Tilogmed sett dette fra vinkler i rommet hvor pasienten ( hvis h*n kunne sett noe) alikevel ikke hadde kunnet se, pågrunn av høyde / skillevegger, osv.
HVA har da vært ute av kroppen og sett dette ?
For så å bli trukket mot LYSET / ALTET, møtt slektninger og venner man ikke har sett på ørten år, for så å "ramle baklengs ned i kroppen igjen" med følgende beskjed i øret ; "det er ikke din tur enda..."

Jeg skal ikke motsi andres meninger, eller tro, jeg fremfører min ;-)

mvh Asbjørn. PPV
Se og Parapsykologiens Venner sitt forum.

[Biejjie]

Hmmm... som far er det kjedelig å kaste ungen ut med badevannet, da blir jeg så lei meg og mor så sint ;-)

Jeg forstår akkurat hva du mener nå.
Selv har jeg laget meg en "modell" inne i hodet, hvor jeg plasserer forskjellig ting på forskjellige knagger på denne modellen.
Og en av bestand-delene i denne modellen er jo reinkarnasjonen...
JEG synes iallfall dette virker logisk, men selvfølgelig ; JEG har ikke enerett på sannheten ! Kan jo være helt ute på feil jorde , med begge beina i salaten - uten gullfugl...

Men det er jo og et poeng at fenomen kan finnes selv om man ikke er mer etter at man dør...

WIZ nevner dette med NDO - Nær Døden Opplevelser.
NDO er også med i min "modell", da det egentlig er ( etter mitt syn) selve overgangen fra levende kropp til frittsående sjel -mellom inkarnasjonene.
Og NDO er forsket på.
NDO VISER bla.a. til at personer som har vært inne i døden ( på operasjonsbord, stanset hjerte, etc ) har hatt en OOBE - ( Out Of Body Experience - eller på Norsk ut av kroppen opplevelse ).
Fakta er at i slike tilfeller hvor pasienten BEVISELIG har vært "skinndød", INGEN hjerneaktivitet, ikke hjerteaktivitet , alikevel har fått med seg ting som har skjedd i operasjonsstua !
Tilogmed sett dette fra vinkler i rommet hvor pasienten ( hvis h*n kunne sett noe) alikevel ikke hadde kunnet se, pågrunn av høyde / skillevegger, osv.
HVA har da vært ute av kroppen og sett dette ?
For så å bli trukket mot LYSET / ALTET, møtt slektninger og venner man ikke har sett på ørten år, for så å "ramle baklengs ned i kroppen igjen" med følgende beskjed i øret ; "det er ikke din tur enda..."

Jeg skal ikke motsi andres meninger, eller tro, jeg fremfører min ;-)

Som jeg sa i innlegget til Wiz lenger opp så er det mange som har hatt klassiske NDO uten at livet deres har vært i fare. Det sier noe om at NDO ikke nødvendigvis har noe med nærhet til døden eller evt. et liv etter dette å gjøre. Opplevelsen av å få høre "det er ikke din tur" og møte slektninger og så videre finnes ikke med hos alle som har hatt de øvrige symptomene (tunnell, lys og salighetsfølelse), dessuten er jo de detaljene like subjektive som resten av opplevelsen, så man kan egentlig ikke se på dem heller som en indikator for at det er ved porten til dødsriket man befinner seg.

Har også tenkt på at med UKOer kan det jo være slik at det ikke er noe som helst som forlater kroppen. Det kan være slik at jeg helt enkelt flytter bevisstheten min til et punkt hvor den vanligvis ikke befinner seg. Jeg mener, bare for at kroppen min slutter et sted er det jo ikke dermed sagt at jeg slutter der også! Eller kanskje bevisstheten utvides på en måte slik at jeg opplever mer av det jeg egentlig består av enn det jeg sånn til daglig oppfatter som "meg selv". Kan dette være grunnen til at ånder gjerne holder til på samme sted som kroppen er begravd på? Den er knyttet til kroppens masse på en måte, og vil fortsette å være det selv lenge etter at den massen har forråtnet og blitt til jord og næring for kirkegårdens trær.

Altså, ikke for å være krangete her! Sier ikke dette for å overbevise noen om noe som helst - jeg tror egentlig ikke på disse teoriene mine selv en gang, jeg finner dem bare fascinerende å spikke på!

Jeg har også en etterlivs- og reinkarnasjonstro, men den er temmelig annerledes enn den klassiske asiatiske som bygger på at man har én sjel som gjenfødes i én kropp av gangen og at alt foregår etter et lineært mønster. At man er her for å lære noe med tanke på fortsatt liv etter dette er en fremmed tanke for meg.

Jeg mener, jeg lærer villig alt mulig, men det er ikke dét som er poenget med at jeg er her. Jeg lærer ikke ting med tanke på å "stige i gradene" spirituellt, som er den asiatiske grunntanken, men for å bli den beste "meg" i det livet jeg lever her og nå. Og hva som er den beste "meg" finnes allerede vevd inn i norneveven, og det er opp til meg å finne mine tråder og komme så nær min egen sanne kjerne som mulig, uansett hvordan den ter seg.

Dermed er her og nå viktigere for meg enn etterlivet. Klarer jeg å være den Biejjie jeg er ment å være, ordner det seg med resten.

Det er min tro - vel, en bitteliten del av den - den er sterkt knyttet til mine røtter, min bakgrunn, og får dermed et dyp og en mening jeg ikke kan finne noe annet sted - men jeg tar ingenting for gitt! Heh!

Farsken, så langt dette ble, da...?

[Octopuzzy]

Vel, jeg er enig i at professoren begrenser sitt område kraftig ved ikke å i det minste være nysgjerrig på om det finnes et liv etter døden. En jeg synes da likevel at det er flott at dette begynner et sted, og begynner et sted som folk flest kan forstå. Ett skritt av gangen, åpne en dør av gangen. Det vil bli vanskelig på sikt for ham å samarbeide med kun klarsynte ene og alene, da jo de fleste også jobber på et åndelig nivå.

Er bare fornøyd over at det starter et sted jeg. Om denne karen legger grunnmuren, så kan andre etter ham sette opp reisverket.

[Asbjørn]

klassiske NDO uten at livet deres har vært i fare. Det sier noe om at NDO ikke nødvendigvis har noe med nærhet til døden eller evt. et liv etter dette å gjøre.

Nei, Det er helt riktig! Klassisk NDO, hvor man ser "lyset" i det fjerne, og føler seg utrolig fri, er OG kjent fra SYKEHUS - Operasjoner.
Spesielet når pasienten faller inn i narkosesøvn, og mister bevisstheten.
Det er ikke uvanlig at synet snevres inn til en minimal del ( skarpsynet - der vi fokuserer), alt annet svartner ( blir bedøvet). Grunnen er at i skarpsynet, har vi et utrolig større antall synsceller enn i resten av øyet, og ikke minst fargefølsomme slike. ( utenfor skaprpsynet, blir det mer og mer sort/hvitt... ).
Følelsen man får - denne frihetsfølelsen, er jo direkte følge av narkosens virkestoffer. Den demper ned / slår av - hjernens analytiske "virksomhet", og problemene forsvinner.
Men at dette skal ha relevanse, er det en forutsetning at det er AKTIVITET i hjernen ! UTEN aktivitet i Hjernen, MÅ det være noe annet som gir slike inntrykk....
Som et apropo ; det siste som "faller ut" ved narkose, er hørselen!
Den kan og være aktiv selv om en pasient er i koma !
Med andre ord ; Man skal passe på hva man snakker om, når man har med folk i narkose eller koma å gjøre. ( eks: En sykepleier kommenterer denne personens "mikroskopiske" edle del.... Dette kan faktisk medføre alvorlige psykiske vrangforestillinger for denne personen, siden hjernens kritiske del ikke virker.... personen tror dette er en sannhet, og får av den grunn store problemer med livet sitt pågrunn av en "morsom" kommentar. Men det var en bisetning ;-) )

(Dessverre er det slik at narkose inneholder falrige og vanedannende stoffer, som påvirker adferd langt etter en rus.
Derfor er det mye restriksjoner på slike stoffer.)

Har også tenkt på at med UKOer kan det jo være slik at det ikke er noe som helst som forlater kroppen. Det kan være slik at jeg helt enkelt flytter bevisstheten min til et punkt hvor den vanligvis ikke befinner seg. Jeg mener, bare for at kroppen min slutter et sted er det jo ikke dermed sagt at jeg slutter der også! Eller kanskje bevisstheten utvides på en måte slik at jeg opplever mer av det jeg egentlig består av enn det jeg sånn til daglig oppfatter som "meg selv". Kan dette være grunnen til at ånder gjerne holder til på samme sted som kroppen er begravd på? Den er knyttet til kroppens masse på en måte, og vil fortsette å være det selv lenge etter at den massen har forråtnet og blitt til jord og næring for kirkegårdens trær.

Her er du jo inne på det jeg mener ; det som henger utenfor kroppen ved UKO, og som gjenganger / ånd etter at kroppen er borte ; hva er det ?
Det du kaller for JEG'et, er det jeg kaller for SJELEN.... ( tror jeg da ;-)
Merk deg det kjente utrykket : "Ett tomt sjeleløst blikk" - kroppen ser på deg, men det er noe som mangler... Kunne sagt ; "jeg-løst blikk" ??

Altså, ikke for å være krangete her! Sier ikke dette for å overbevise noen om noe som helst - jeg tror egentlig ikke på disse teoriene mine selv en gang, jeg finner dem bare fascinerende å spikke på!
Jeg har også en etterlivs- og reinkarnasjonstro, men den er temmelig annerledes enn den klassiske asiatiske som bygger på at man har én sjel som gjenfødes i én kropp av gangen og at alt foregår etter et lineært mønster. At man er her for å lære noe med tanke på fortsatt liv etter dette er en fremmed tanke for meg.

Siden vi er i den situasjonen vi er ; det er mye teorier ; så behøver ikke den ene teorien være galere enn den andre , eller riktigere for den sags skyld. Kansje er vi alle på ville veier ;-)
Uansett ; JEG tror det er mer ann bare dette ene jordelivet. Hva som skjer mellom, se det oppdager vi når vi er der...

Jeg mener, jeg lærer villig alt mulig, men det er ikke dét som er poenget med at jeg er her. Jeg lærer ikke ting med tanke på å "stige i gradene" spirituellt, som er den asiatiske grunntanken, men for å bli den beste "meg" i det livet jeg lever her og nå. Og hva som er den beste "meg" finnes allerede vevd inn i norneveven, og det er opp til meg å finne mine tråder og komme så nær min egen sanne kjerne som mulig, uansett hvordan den ter seg.

Dermed er her og nå viktigere for meg enn etterlivet. Klarer jeg å være den Biejjie jeg er ment å være, ordner det seg med resten.

Det å "stige i gradene" tror jeg er et jordisk utrykk.
Jeg ville egentlig kalle det "fylle opp kunnskaps-huller". Med andre ord; Lære...
Se f.eks. på Reiki ; Den utnytter en INTUITIV ENERGI til Healing.
Hvordan kan en energi være intuitiv ? Jo, den har på ett eller annet tidspunkt LÆRT diverse, og utifra det, bruker den intuisjonen for å utnytte kunnskapen.
Og innenfor Reiki, ER man en del av denne energien.
Ikke hverken lavere eller høyere rang ; Man ER Reiki.
Den har og en filosofi som kan minne om det du nevner, etter det jeg kan se da ;-) Du nevner og det med "egen sanne kjerne" - Er det det samme som jeg kaller sjel / ånd ?

Det er min tro - vel, en bitteliten del av den - den er sterkt knyttet til mine røtter, min bakgrunn, og får dermed et dyp og en mening jeg ikke kan finne noe annet sted - men jeg tar ingenting for gitt! Heh!

Farsken, så langt dette ble, da...?

Vi er mange som tror på forskjellige "løsninger" på hva som er i og etter livet.
Personlig heller jeg til tanken at vi har alle litt rett ; men at noen av oss kansje "drar det litt for langt" - med å sende folk til ett varmt sted, osv.
DET tror jeg nemlig IKKE på...

Derfor ønsker jeg å samle oss alle som har troen på det paranormale,
uansett hva man kaller seg ; i en organisasjon, og for de som har behovet for det, et eget trossamfunn underlagt denne organisasjonen. PPV. ( PPVo For Organisasjonen, PPVt for de som tar "full pakke" ;-) )
Litt av hensikten er å samle tråder fra alle, diskutere her på Paranormal, og se hva vi finner ut ilag. Ikke minst forsøke å kunne dokumentere saker og ting. HVA disse dokumentasjonene etterhvert vil vise, se DET er en annen sak. Derfor vil jeg har mange forskjellige "trosgrupper" - inn i organisasjonen.
Tro er en persons overbevisning om noe som ikke er bevist.
Idet det bevises er troen ikke lenger bare en tro men ett bevist faktum.
Kommer vi dit mens vi lever ? ;-)

mvh Asbjørn. PPV
Se og Parapsykologiens Venner sitt forum.

[Biejjie]

Asbjørn: Ah, da forstår jeg! Tror jeg i alle fall. La meg legge ut litt til og se om du holder med at jeg har forstått!

Det jeg mener å si er at kroppen og sjelen er uløselig bundet sammen, og at energi aldri forsvinner men forandrer form. Dermed vil det vi nå oppfatter som sjel, etter døden forandre seg radikalt og bli noe helt annet på samme måte som kroppen gjør det samme (i første hånd nam-nam for den umiddelbare flora og fauna).

Dette henger sammen med det jeg sier om at vi oppfatter tingene på en for oss begripelig måte, fordi virkeligheten slik som den egentlig er vil være ubegripelig for oss med de begrendede sanser og den begrensede forstand vi har. Det vi hele tiden har mulighet til å oppfatte av verden rundt oss filtreres konstant, og den informasjonen vi ikke begriper eller har bruk for forkaster vi, i alle tilfeller omformer vi mye av den til et språk vi forstår. Og hvor mye av den informasjonen vi konstant bombarderes med forkaster vi ikke rett og slett fordi vi ikke har kapasitet til å ta imot den? For hver bit vi mottar, forkaster vi millioner!

Og dette henger igjen sammen med livssynet mitt. Mange innen alternativmiljøet jobber med seg selv (selvutvikling, er visst ordet som brukes) for at de skal få det lettere i etterlivet eller i neste liv. De jobber altså mer med tanke på framtiden, enn for nået. Oppfører de seg bra nå blir de premiert for det i etterlivet/neste liv, mener de. Det gjør altså ikke jeg. Jeg har ingen karma-tro. Min verden, min virkelighet er heimskringla - den store runde skiven også kjent som verdensveven - der alt og alle er på samme nivå, og ikke en stige eller en pyramide hvor man kratrer eller dyttes opp og ned alt etter hvordan man oppfører seg, og hvor målet er å komme til toppen et visst antall liv fra nå. Som du sier, dette med å "stige i gradene" er et jordisk konsept, det er et konsept begrenset til kun visse typer mennesker på denne planeten, og dessuten fullstendig unaturlig - så jeg begriper ikke hvorfor man insisterer på å overføre det på "den store sammenhengen" hvor muligheten for at saker og ting fungerer på helt andre måter er ikke bare enorm, men sannsynlig. Det er ikke hierarkier som er det vanlige i det vi kan observere av våre omgivelser, men sykluser lignende doble spiraler der man kan følge linjen innover og utover i evighet. Så hvor er de egentlig på vei de som søker "nirvana" eller tilsvarende?

Altså, uansett hva vi lærer oss om etterlivet vil vi aldri kunne forstå hva det handler om eller hvordan det egentlig er før etter vi har kommet dit selv, så jeg ser ingen grunn til å pplanlegge for noe som jeg likevel må befinne meg her på jorden i en menneskekropp for at det skal få mening. Forstår du? Det eneste jeg kan lære "herfra" er hvordan jeg kan se på tingene herfra! Fra den andre siden ser det andreledes ut. Det hjelper ikke hvor mange Marion Damper-hva-hun-nå-heter det finnes som sier at det er slik og sånn og på dette viset der i etterverden. Også hun ser den herfra, angivelig med litt andre sanser enn de som regnes for vanlige blant folk flest, men likevel fra en synvinkel som ikke har betydelse når vi er "der". Dette rett og slett fordi vi når vi er der har vi ikke den type bevissthet, den type kropp, den type hjerne, osv lenger som behøvs for å se de tingene vi ser herfra hvor vi befinner oss nå.

Dette betyr slett ikke at vi ikke skal studere det paranormale! Jeg er for slike studier (ellers hadde jeg neppe oppholdt meg verken her på forumet eller på PPV!), for mye av det vi aner kan bli nyttig om vi bare lærer oss å ta det i bruk, men jeg synes vi skal passe oss for å tro at vi, bare for at vi lærer oss alt som går an å lære seg om åndeverdnen slik den tar seg ut herfra kan si noe om hvordan det egentlig forholder seg "på den andre siden". Det vil i beste fall bli som å forveksle kartet med terrenget.

[Asbjørn]

Asbjørn: Ah, da forstår jeg! Tror jeg i alle fall. La meg legge ut litt til og se om du holder med at jeg har forstått!

Det jeg mener å si er at kroppen og sjelen er uløselig bundet sammen, og at energi aldri forsvinner men forandrer form. Dermed vil det vi nå oppfatter som sjel, etter døden forandre seg radikalt og bli noe helt annet på samme måte som kroppen gjør det samme (i første hånd nam-nam for den umiddelbare flora og fauna).

Ikke helt slik jeg ser det, men det gjør ingenting ;-)
Jeg tror at kropp og sjel er sammenføyet som "jakke med løst for".
Jakka er ikke hel, dersom du kun har foret, eller kun har jakka.
Og jakka er nam-nam for flora/fauna, mens foret er det vi oppfatter som sjel... ( om jeg greide å forklare hva jeg mente).
Men Poenget er ; Sålenge sjela er i kroppen, så er den og begrenset av kroppens fysiske begrensninger.

Sjela, Kansje det er gjenskinn av den vi ser når man ser / fotograferer AURA ? - Eller er det LIVSENERGI ?
Vi vet jo at auraen forandrer seg samtidig med forandringer i den fysiske kroppen.
Er det fordi sjelen er bundet til kroppen, og skygger i auraen er steder i kroppen som formørkes ?
( bare litt tanker i farta, ikke da dette for "god fisk"... ikke ta det som fisk i det heletatt... ;-)

Dette henger sammen med det jeg sier om at vi oppfatter tingene på en for oss begripelig måte, fordi virkeligheten slik som den egentlig er vil være ubegripelig for oss med de begrendede sanser og den begrensede forstand vi har. Det vi hele tiden har mulighet til å oppfatte av verden rundt oss filtreres konstant, og den informasjonen vi ikke begriper eller har bruk for forkaster vi, i alle tilfeller omformer vi mye av den til et språk vi forstår. Og hvor mye av den informasjonen vi konstant bombarderes med forkaster vi ikke rett og slett fordi vi ikke har kapasitet til å ta imot den? For hver bit vi mottar, forkaster vi millioner!

DEN kjøper jeg, Kroppen har sine begrensninger, og vi "skiller" ut masse info vi ikke er interresert i. Iallfall i dagens "mediesamfunn".
All "søppelposten" som florerer, gjør at man setter opp filtre. ( jeg har etpar epostadresser UTEN aktive SPAM-filtre, på hver av de er det fra 8-10 til 2-300 iløpet av 24 timer... ( ok, disse er gamle og kjente epostadresser) Heldigvis har epostprog også spamfilter ).
Da hender det at "ikkespam" - dvs ordentlig epost fra ordentlige folk også går i søpla, pågrunn av at "spamfilteret" tror det er søppel.
Slik er det med alle de inntrykk vi får og. Vi forkaster som du sa i bøtter og spann....
Og det vi skjønner, inneholder ord som IKKE er i spamfilteret...
Dermed sorterer vi vekk nyttig lærdom, fordi vi ikke vet bedre. Og ikke forstår bedre.

Og dette henger igjen sammen med livssynet mitt. Mange innen alternativmiljøet jobber med seg selv (selvutvikling, er visst ordet som brukes) for at de skal få det lettere i etterlivet eller i neste liv. De jobber altså mer med tanke på framtiden, enn for nået. Oppfører de seg bra nå blir de premiert for det i etterlivet/neste liv, mener de. Det gjør altså ikke jeg. Jeg har ingen karma-tro. Min verden, min virkelighet er heimskringla - den store runde skiven også kjent som verdensveven - der alt og alle er på samme nivå, og ikke en stige eller en pyramide hvor man kratrer eller dyttes opp og ned alt etter hvordan man oppfører seg, og hvor målet er å komme til toppen et visst antall liv fra nå. Som du sier, dette med å "stige i gradene" er et jordisk konsept, det er et konsept begrenset til kun visse typer mennesker på denne planeten, og dessuten fullstendig unaturlig - så jeg begriper ikke hvorfor man insisterer på å overføre det på "den store sammenhengen" hvor muligheten for at saker og ting fungerer på helt andre måter er ikke bare enorm, men sannsynlig. Det er ikke hierarkier som er det vanlige i det vi kan observere av våre omgivelser, men sykluser lignende doble spiraler der man kan følge linjen innover og utover i evighet. Så hvor er de egentlig på vei de som søker "nirvana" eller tilsvarende?

Altså, uansett hva vi lærer oss om etterlivet vil vi aldri kunne forstå hva det handler om eller hvordan det egentlig er før etter vi har kommet dit selv, så jeg ser ingen grunn til å pplanlegge for noe som jeg likevel må befinne meg her på jorden i en menneskekropp for at det skal få mening. Forstår du? Det eneste jeg kan lære "herfra" er hvordan jeg kan se på tingene herfra! Fra den andre siden ser det andreledes ut. Det hjelper ikke hvor mange Marion Damper-hva-hun-nå-heter det finnes som sier at det er slik og sånn og på dette viset der i etterverden. Også hun ser den herfra, angivelig med litt andre sanser enn de som regnes for vanlige blant folk flest, men likevel fra en synvinkel som ikke har betydelse når vi er "der". Dette rett og slett fordi vi når vi er der har vi ikke den type bevissthet, den type kropp, den type hjerne, osv lenger som behøvs for å se de tingene vi ser herfra hvor vi befinner oss nå.

Dette betyr slett ikke at vi ikke skal studere det paranormale! Jeg er for slike studier (ellers hadde jeg neppe oppholdt meg verken her på forumet eller på PPV!), for mye av det vi aner kan bli nyttig om vi bare lærer oss å ta det i bruk, men jeg synes vi skal passe oss for å tro at vi, bare for at vi lærer oss alt som går an å lære seg om åndeverdnen slik den tar seg ut herfra kan si noe om hvordan det egentlig forholder seg "på den andre siden". Det vil i beste fall bli som å forveksle kartet med terrenget.

Avslutningen din sier egentlig det jeg mener :
VI VET IKKE hva som egentlig er på andre siden.
VI TROR vi vet, men ... Med kroppens begrensning som filter mot sjelen, så skjønner vi det ikke, fordi kroppen fjerner for mye av den info som sjelen skulle hatt,...
Om en av oss er bedre enn den andre ? Nei, det tror jeg ikke.

Om en av oss er høyere enn den andre ; JA!
Men hvor mange cm, og hvem av oss som er høyest, se det aner jeg ikke.... ;-)
Om vi sitter på forskjellig rang innenfor det paranormale ? Nei.
Har vi forskjellige "oppgaver" ? Ja, det tror jeg.
Jeg tror og vi får utlevert det verktøyet vi skal ha for å kunne gjøre "jobben/oppgaven" vår.
For noen er dette klarsyn, for andre er det evnen å finne vann, for andre igjen, Healing. osv og so burtetter med vidare...

Dette gjør at vi har forskjellig syn på hvordan vi er , andre er, og at vi har forskjellige "alternative" retninger. Men vi er alle av det samme !
Selv om enkelte desverre har "gått seg bort...".
Andre skal være skeptikere, og antitroende / demonstrere mot oss, ene og alene fordi det er DERES oppgave... De vet det bare ikke...;-)

Uansett er vi enige i ( de fleste av oss) at vi er av "DET GODE" , ( som har massevis av navn - er kjært barn vet du ) ;-) Om vi kaller det GUD, LYSET, ALTET, eller hva, se det spiller egentlig ingen rolle, det er det samme alt sammen. Du nevner nornene. De spinner livstråden, og de styrer saksa. ( og kan klippe tråden når de vil).

La meg ta en sammenligning ( tankespinn ) :

I mellomlivet ( inkarnasjonsmessig) legger vi planer for vårt neste "oppdrag", dvs liv på jorden( eller annen planet ute i kosmos ).
Dersom vi kaller denne perioden for "spinnetiden" for "nornene"( jeg sier sjela), og vi samtidig finner hvilke oppgaver vi skal ha, hvem vi skal samrabeide med / møte / whatever ( tråden spinnes med knytninger mot andre mennesker) - Andre kaller det "skjebnen" - at skjebnen blir til i "mellomlivet". Det for å opprette samarbeid med andre aktører som skal inolveres - det være venner, fiender, kjære, - så planlegges alt i grove trekk.

Så lever man livet på jorden ; og nornene følger med ( mine Hjelpere følger med meg) , og passer på at jeg kommer borti de ting jeg SKAL igjennom , ifølge "kjøreplanen" / livsveven / "meningen med livet" - at vi holder kursen.
Og når man har vært innom alle "orienteringspostene" - så er man i mål, og da .. .. forlater sjelen kroppen, og... setter igang nye vev...

Å kalle det vev er egentlig et meget godt bilde! Massevis av enkle tråder ( sjeler) som bokstavelig talt krysser hverandre...og er bundet sammen.

Men ; Hva ER riktig ? Jeg vet ikke, men jeg tror vi er på rett spor....
ALLE SAMMEN AV OSS...

mvh Asbjørn. PPV
Se og Parapsykologiens Venner sitt forum.