Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Er det en mening i drømmene våre?

[FARRIS]

Jeg hadde en merkelig drøm for snart 6 år siden, og tenker mye på den enda.

Jeg gikk gravid i 8. mnd med min datter, og vi hadde akkurat fått vite at hun hadde en alvorlig hjernemisdannelse, og mest sansynelig ikke ville overleve fødselen.
Om vi var veeeldig heldige så kanskje hun ville leve et par timer sammen med oss....
Dette var kvelden før sjukehusinnleggelse og igangsetting av fødselen.

Jeg var veldig urolig og redd den kvelden (naturligvis), men sovnet utrolignok fort likevel den kvelden.
Som jeg alltid gjør når jeg tenker mye, så drømmer jeg...
Denne natta var intet untak.

Det er den merkligste drømmen jeg noen gang har hatt, så virkelig og sterk!
Jeg vet nesten ikke hva som er drøm eller fakta i denne historien, for den var som sagt så sterk.

Men fakta i historien: I huset der farmor og farfar bodde, der var det voldsomt til paranormal aktivitet. Jeg opplevde aldri noe unormalt der, men alle de andre kan fortelle om gjendstander som forsvant/ble flyttet, skritt over loftet/ned trappen, låste dører som plutselig står vidåpne osv... Men jeg sov aldri en rolig natt da jeg sov der. "noe" vekket meg alltid midt på natten, og holdt meg våken. Jeg hørte aldri noe, men jeg følte et ubehagelig nærvær.
Det som var der gjorde aldri noen noe vondt...

I allefall, farmor og farfar flyttet etterhvert ifra hverandre, og farfar ble alene i huset en tid.
i 1994 døde farfaren min av kreft. Han hadde vært sjuk lenge da.
Farfar styrte masse i hagen, og jeg tror nok han visste hvor skjebnen ville dette...
Da farmor ryddet opp i og rundt huset, så fant hun et par kors gravd ned i hagen...


Drømmen:
Drømmen tok meg med hjem til farmor og farfar sitt gamle hus - i den store hagen bak huset ...
I drømmen ligger jeg på ryggen midt på den store grønne plena. Himmelen er åpen og blå...
Plutselig er det noen som prater til meg, men det er ingen i nærheten, men stemmen ber meg følge med på budskapet.
Små dotter av skyer begynner å samle seg opp på himmelen - hvite fine - deretter kommer det en "rulletekst".
Jeg kan ikke huske ordrett hva som stod, men jeg husker at budskapet var at jeg "ikke skulle bekymre meg. Jeg måtte ikke være redd. Dette skulle gå fint"
Det var så mye "rot" i drømmen... jeg oppfatter ikke helt samenhengen med alt, men det jeg sitter igjen med er bilder av farfar som plutselig står over meg og smiler. Han viser meg de to korsene (jeg har aldri sett de, men noe sier meg at det er de samme som ble gravd ned i hagen)
Farfar forsvinner igjen, og alt blir på en måte oppslukt i masse lys og varme.
Det neste som skjer er at jeg ser meg selv ovenfra inne på mitt egent soverom.
Jeg ligger i senga - gravid og sover...
Plutselig "våkner" jeg (her er det nesten så jeg er usikker på om jeg faktisk er våken eller om jeg har drømt) - i allefall, jeg er tilbake i meg seglv igjen, og da jeg åpner øynen, så kommer dette lyset og varmen mot meg... og utifra lyset kommer en ung dame - en engel - hun er helt hvit.
Hun setter seg ved sengen min, ser på meg, og hun prater til meg - før hun sakte slukner og forsvinner igjen...
Alt blir mørkt igjen, og drømmen avsluttes med at jeg sitter på sengekanten...

Da jeg våknet, så var jeg helt forvirret, men jeg hadde funnet en merkelig ro i kroppen.
Jeg var verken engstelig, redd eller urolig....
"Alt vil gå bra".......

Jenta vår ble født sent på kvelden samme dag, og hun fikk navnet Angelica....
Angelica "lurte alle" og ble nesten 3 år gammel før hun sovnet stille inn i senga si.

En merkelig drøm.....

[GJEST]

Det var en spesiell drøm, og jeg tror det var en symboldrøm, og ikke en "overskuddsdrøm." Altså, at den ville si deg ting. Noe gav deg ro og hjelp, og noen ville si at alt ville bli bra.

Jeg er jo ikke enig i budskapet likevel, jeg. Selv om jenta ble 3 år istedenfor å dø ved fødselen, så hadde jeg jo håpt at det som skulle skje var at de hadde tatt feil av hjerneskaden, el.l, slik at du slapp å miste prinsessa di. Vet ikke om det er bedre å miste sitt barn etter 3 år, enn like ved fødsel. Hos meg vil jeg vel si, uten at jeg har vært i den situasjon, at det må føles mye verre. Mam har jo rukket å bli kjent med sitt barn, det har fått personlighet og en plass i ens liv. Og så bare rives det vekk. Det må være grusomt.

Så jeg tror drømmen ville si deg noe, men at du ikke skulle bekymre deg mener jeg var litt "dårlig gjort" fra "deres" side... hvis du forstår meg...

Blir litt klønete forklart, mener ikke å si noe galt, tenker bare på egne tanker og følelser her, hvordan jeg følte alt. Leste historien din med stor iver, og ble sittende igjen ved å føle meg "litt snytt" om du forstår. Lei meg fordi hun døde....