Fakta, teori & skepsis ⇒ Gud og ånder -"mental illusjon" eller virkelighet?

[paraunormal]

De fleste har sikkert en forestilling av hvordan religiøse forholder seg til Gud. Mer enn èn gang har en hørt av religiøse at de "føler" Guds nærvær. "Gud er nær, han passer på deg".

Er ikke dette et resultat av at Gud er blitt gitt visse egenskaper, utifra visse forestillinger i den religiøse kretsen. "Alle kan finne Gud". "Gud kan gi trøst".

På hvordan måte er Gud til stede? Hva består Gud av? Er det at en kan føle Gud/at Gud er nær en følge av at Gud er en paranormal kraft vitenskapen ennå ikke har kommet på sporet av. Må naturvitenskapen skrives om, som en følge av enkelte opplever at Gud finnes?

Det samme kan en spørre seg om når folk opplever ånder, om det så skulle være i hus eller på lekeplasser. Kan det tenkes at ånder og Gud rett og slett ikke er en paranormal kraft, men et resultat av et selvskapt mentalt bilde av "noe" som en er blitt fortalt, og senere opplever at kan åpenbare seg i visse omstendigheter, som for eksempel ved bønneteppet eller i et myteomspunnet og skummelt hus? Opplevelsen av kontakt ved bønneteppet, er denne dannet av den samme typen følelse en kan få i et skummelt hus? Halleluljafølelsen ved bønneteppet, og redselsfølelsen i huset.

Er disse følelsene skapt av en "paranormal kraft", som vi kan finne ut av ved naturvitenskapelige eksperimenter, eller må en ty til psykologisk viten og søke å forklare menneskets psyke og hvordan dette kan skape slike illusjoner?

Uansett hva det best kan forklares som, så mener jeg ikke at folk ikke kan ha nytte i å søke gud, ha kontakt med hjelpere eller bedrive annen "åndelig virksomhet", det jeg er skeptisk til er hvordan kunnskap om åndelig virksomhet burde presenteres og tas i mot. Folk burde tenke over hvordan en har dannet sin oppfatning om hvordan det "åndelige" oppleves, og at bildet folk danner seg av ånder er basert på det en hører av andre, og det en selv mener å ha bekreftet på grunnlag av tolkninger av subjektive opplevelser.

Kan en lage seg en vitenskapelig anretning for å måle tilstedeværelse av ånder?
Kan en lage seg en vitenskapelig anretning for å måle tilstedeværelse av Gud?

- Om ånder og Gud ikke kan forklares som eksisterende som en energi, på samme måte som kjemisk energi, eller kinetisk energi, noe det for meg virker som det ikke kan, er det ikke naturlig å prøve å danne seg et bilde av de mentale og fysiologiske prosessene i kroppen vår, koblet sammen med det som blir fortalt om Gud og ånder, og som sammen gir en et inntrykk av å ha opplevd Gud eller ånder som fullstendig virkelig?

Uten å ta disse spørsmålene i betraktning, tror jeg en aldri vil få en god forståelse av hva det innebærer å "ha kontakt" med åndelige eller religiøse entiteter.

Noen "etterforskere" innenfor det alternative mener å kunne påvise åndelig aktivitet ved bruk av forskjellige vitenskapelige instrumenter som elektriske kompasser eller termometre. Etter min mening er dette en fullstendig feilsporing. Her må vi undersøke andre områder. Det blir som å skulle måle tilstedeværelse av Gud med lignende metoder. Det er innlysende at en må danne seg et bilde av hvordan en religiøs bygger opp sitt bilde av Gud, hvordan fortellinger fra menigheten påvirker dette bildet, hvordan hendelser skaper en overbevisning om en tilstedeværelse av Gud, f.eks ved at en eller flere av eventuelle fortalte egenskapene oppleves (gud kan gi trøst, en kan kontakte gud gjennom bønn), osv. På samme måte burde en undersøke hvordan alternative kretser har presentert det åndelige, og hvordan en får en opplevelse av å ha følt eller "sett" dette.

Jeg har her brukt de religiøse sin tro på Gud som en slags sammenligning til det "den alternative menighets" tro på ånder, ettersom dette er noe de fleste har en oppfatning av hvordan fungerer, og samtidig mener jeg det er mange likhetstrekk. Jeg er i utgangspunktet ikke ute etter å diskutere religiøse sin tro på Gud.

[Moonstone]

Ja, et spørsmål som tenkere har stilt seg selv siden antikken

Dette har jeg fundert mye på selv.
En ting er værtfall sikkert: At vi ikke må undervurdere menneskesinnet og dets evne til å prosjektere sin overbevisning rundt på sine omgivelser og tolkninger av følelser og erfaringer.

Ingen erfaring forblir upåvirket av betrakteren/tolkeren, enkelt og greit.

Dette har blitt påvist en rekke ganger ved å stille de samme spørsmålene til ulike personer som betraktet samme hendelse. Det gir mange svar på samme hendelse, SPESIELT dette med de enkeltes følelser og tanker. Hva de observerte var det samme, tolkningen/erfaringen forskjellig.

Intrykk av sansene, og egne følelser går gjennom et mentalt filter UNIKT for hver enkelt person.

Psykologi er omfattende

[ludoburgero]

Kan du beskrive indre ro og kjærlighet,
og finnes det tanker og følelser som ikke lar seg beskrives med ord fordi ord ikke strekker til..?

Hvis alt skal kunne forklares, vil vi ikke undre.
Uten å undre vil vi ikke føle vi lever.
Når alt er sagt og gjort så finnes det ikke noe mer.

Derfor er livet i seg selv et mysterium. Man kan forklare store aspekter ved det, men det aller mest grunnleggende - for eksempel vårt opphav - lar seg ikke løse.