Jeg har vært interessert i paranormale fenomener i .. 35 år? Ser på meg selv som en "sunn skeptiker", da jeg har vært medlem i diverse organisasjoner og foreninger - og dermed møtt både "normale" og "halvgale" (og "helgale") mennesker, og det er disse halv- og hel-gale menneskene som skremmer meg litt (de har en tendens til å forklare alt med paranormale ting) og som har gjort at jeg holder meg unna slike foreninger nå. Men har opplevd en masse uforklarlige ting.
Har pløyd gjennom mange av innleggene her på forumet, og ser at interessen for emnet "spøkelser" er stor. Men de fleste innlegg handler om hjemsøkte hus som gjerne er forlatt - og dermed veeeldig mystiske. Få fortellinger (så langt jeg kan se) om egne fortellinger fra eget hjem. Derfor tenkte jeg at jeg skulle bidra med litt fra mine egne opplevelser.
Jeg bor i Hokksund, i et hus fra 1979, ingen mystisk forhistorie, men allikevel foregår det ting her. Men jeg hadde ikke tenkt å ta dette nå - nå skal jeg fortelle noen historier fra huset vi bodde i før vi flyttet til Hokksund. Det huset ligger i Drammen, bygget ca. 1960. Vet ingenting om eventuell forhistorie til huset. Allikevel litt rart at av alle som bodde der - i den leiligheten - har vi bodd der lengst av alle; i 7 år. Vi flyttet ikke på grunn av opplevelsene, men vi har i ettertid tenkt at det kanskje er grunnen til at ingen andre har bodd der så lenge.
Huset er et horisontalt delt tomannsbolig. Vi bodde i andre etasje og hadde soverom på loftet. I selve leiligheten (altså ikke på loftet) opplevde vi en rekke "klassiske" ting, som nøkler og andre ting som forsvant - og dukket opp igjen på samme sted som de forsvant fra. Vi hadde en hund en periode, og den reagerte stadig på at noen tilsynelatende kom inn i leiligheten. Den reiste seg opp, kikket ut i entreen, kom med et lite "boff", og la seg igjen.
Det var på loftet at vi opplevde det meste. Vi kunne sitte i stuen og høre at det gikk - eller løp - på loftet, selv om vi visste at ingen var der. En gang gikk jeg opp, fordi jeg hørte ting ble flyttet på, det gikk litt frem og tilbake osv., og ungene hadde lagt seg for lenge siden. Skulle be dem om å legge seg til å sove. De sov. Jeg så en skikkelse (det var skumrings mørkt på rommet) sto bøyd over sengen til guttungen, og jeg slo på lyset. Skikkelsen var borte. Slo av lyset igjen, for å se om det var en skygge av noe slag som kunne se ut som denne skikkelsen, men fant ingen forklaring. Skikkelsen var og ble borte.
En lørdag morgen lå kona og jeg lenge og sov, fordi ungene var bortreist. Senga vår sto rett ved der trappa kom opp til loftet. Vi våknet begge av at vi hørte det kom noen opp trappa fra første etasje, og denne personen gikk inn døren i andre - og videre opp mot loftet. Vi satte oss halvveis opp og lurte på hvem det kunne være som gikk rett inn - samtidig som vi ikke kunne forstå at dørene var ulåst. Skrittene gikk helt opp til øverste trappetrinn - rett foran senga vår. Vi så ingen...
En natt våknet jeg av at den radiostyrte bilen til guttungen begynte å kjøre rund. Jeg sto opp - litt groggy, selvsagt, fordi jeg lå jo og sov - og tenkte at det må være en kortslutning eller noe som forårsaket dette. Derfor tok jeg bilen og snudde den rundt for å ta ut batteriene. Men der var ingen batterier.... Tenkte litt etterpå om jeg hadde innbilt meg dette, men jeg var sikker på at jeg våknet av surringen fra bilen, og jeg så at den kjørte og stoppet mot en vegg.
Vi hadde rare opplevelser nesten daglig, så vi reflekterte ikke over så mye av det. Ble en vane, liksom :mozilla_wink:
Hadde også et par ganger besøk av ei jente med evner til å se, høre og merke slike ting. Hun kunne fortelle oss (lenge etter at vi hadde flyttet) at "det" som befant seg i huset, ikke akkurat var av den koselige sorten.
De som flyttet inn etter oss, bodde der bare et par år. Tror det er den tredje familien som bor det nå, etter at vi flyttet for 10 år siden.
Jeg har ingen anelse om hva "det" var...
