Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ reddet fra takras...

[englesol]

var vel en 8-10 år da jeg skulle opp til mine besteforeldre som bodde i nabohuset. vi bodde lant til fjels og det var mye snø ute. det var og mye snø og is på taket til husene ( 1-1.5 m tenker jeg) jeg gikk ut lukket døren etter meg og skulle til å gå/springe opp til min besteforeldre. jeg klarte ikke å bevege meg og kjente tydelig en hånd på hver skulder som holdt meg fast og trekte meg inn mot hudveggen / døren. jeg prøvde flere ganger å gå men kom ikke noen vei. da løsnet takskredet og hadde jeg gått når jeg kom ut døren hadde jeg fått det i hodet. og med så mye snø og is mest sansynlig ikke vært her idag. min far kom springende ut døren og forsto ikke hvorfor jeg stod der like hel. kan end kjenne hendene på skulderene. hva tror dere dette var???

[Asbjørn]

var vel en 8-10 år da jeg skulle opp til mine besteforeldre som bodde i nabohuset. vi bodde lant til fjels og det var mye snø ute. det var og mye snø og is på taket til husene ( 1-1.5 m tenker jeg) jeg gikk ut lukket døren etter meg og skulle til å gå/springe opp til min besteforeldre. jeg klarte ikke å bevege meg og kjente tydelig en hånd på hver skulder som holdt meg fast og trekte meg inn mot hudveggen / døren. jeg prøvde flere ganger å gå men kom ikke noen vei. da løsnet takskredet og hadde jeg gått når jeg kom ut døren hadde jeg fått det i hodet. og med så mye snø og is mest sansynlig ikke vært her idag. min far kom springende ut døren og forsto ikke hvorfor jeg stod der like hel. kan end kjenne hendene på skulderene. hva tror dere dette var???

Dette var hva vi ofte kaller en skytsengel eller en hjelper, det var rett og slett ikke tid for deg å "gå ut" av livet enda...

Asbjørn

[englesol]

var vel en 8-10 år da jeg skulle opp til mine besteforeldre som bodde i nabohuset. vi bodde lant til fjels og det var mye snø ute. det var og mye snø og is på taket til husene ( 1-1.5 m tenker jeg) jeg gikk ut lukket døren etter meg og skulle til å gå/springe opp til min besteforeldre. jeg klarte ikke å bevege meg og kjente tydelig en hånd på hver skulder som holdt meg fast og trekte meg inn mot hudveggen / døren. jeg prøvde flere ganger å gå men kom ikke noen vei. da løsnet takskredet og hadde jeg gått når jeg kom ut døren hadde jeg fått det i hodet. og med så mye snø og is mest sansynlig ikke vært her idag. min far kom springende ut døren og forsto ikke hvorfor jeg stod der like hel. kan end kjenne hendene på skulderene. hva tror dere dette var???

Dette var hva vi ofte kaller en skytsengel eller en hjelper, det var rett og slett ikke tid for deg å "gå ut" av livet enda...

Asbjørn

ja det tror jeg også det var husker jeg prøvde og snu meg og se men ble holdt så fast at jeg klarte det ikke. merkelig at jeg i en alder av 30 forsatt husker hendene og kan nesten kjenne det enda. hvor er disse når andre triste ting skjer i livet? hvordan få kontakt med dem????