Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Besøk i kjelleren?

[Vinga]

For noen år siden kjøpte jeg ett hus, hvor jeg har 1.etg og kjeller. Ungene har begge vegret for å sove på rommet sitt, og være i kjelleren, men jeg har tatt det for barns redsel som følge av en livlig fantasi. Flere ganger har jeg opplevd at ting jeg skulle ha, har vært borte for så å dukke opp på den plassen det opprinnelig var etter en stund. Jeg har tatt dette for å være tilfeldigheter uten forklaring, men for ei lita stund var det ei dame jeg snakket med på tlf som fortalte meg at jeg har ei dame og en mann som bor i huset mitt, som ikke skal være der... I utgangspunktet ville jeg ikke tro dette, men da hun fortalte meg hvordan soverommet til barna er og hvordan de sover, uten at hun har vært hos meg, begynte jeg å stusse.
De siste par dagene har min yngste sønn grått og sagt at "dama" skremmer meg og at han er redd, og jeg ser jo ingen ting, og har ikke fortalt ungene om hva jeg har blitt fortalt.
Hvordan kan jeg finne ut om vi faktisk har flere iboende huset enn det vi/jeg kan se, og hvordan kan jeg få disse til å "flytte ut"?
Jeg har for liten peiling på slike ting, selv om jeg er åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord enn hva vi kjenner til.
Håper noen kan gi meg svar / veiledning

[Mysticool]

Mange ting du kan gjøre.
For det første er det svært sjelden ånder er onde og angriper, ofte er deg gjengangere som har bodd der før/hatt tilknytning til huset, som ikke vet de er døde, som da går rundt i huset som om de eksisterer.
Barna er ofte åpne og kan se og sanse MYE mere enn voksne gjør.
Og klart de blir skremt når de ser en dame eller mann i huset, og de skjønner trolig også at det ikke er noen kjente. Så ta barna alvorlig.
For å hjelpe seg selv litt kan man ta en research på huset, hvem har bodd der før, evn snakke med tidligere eiere, og er det vanskelig kan sikkert kommunen, statsarkivet kunne være behjelpelige, iallefall om huset er gammalt, og evn om det har vært noe annet på tomta før. Vet ikke om du er kristen? Er du kristen og tilhører menighet kan du be presten om hjelp, eller det vanligste, og kontakte en klarsynt/medium som oftest da kommer hjem til deg og sjekker huset ditt for energioer og ånder. (Koster en del penger..)
Har du "gjester" i huset, vil mediumet kunne "drive" gjestene over til den andre siden, slik at huset faller til ro. Så jeg tror alt vil løse seg! Lykke til!

[Vinga]

takk skal du ha.. Det var veldig nyttig og informativt svar

Jeg veit at det har bodd en eldre dame her tidligere, for jeg hadde ei venninne av ei venninne som hadde vært inne i huset mitt før og besøkt denne damen.
Hun skal vistnok være en hyggelig dame som hun fikk godtteri hos osv.

Vet ikke om hun var enslig/enke eller hva hun var. Men det er sagt at hun trives i huset vårt og med å observere oss og følge med ungene, så hun gjør ingen skade sånn sett.

Mannen derimot er fra litt eldre tider, og jeg er usikker på om det har vært hus her før dette huset ble bygd. Tror vi snakker 17/1800-tallet eller noe. Han derimot går vist rastløs rundt i gangen min, men holder seg vistnok der.

Vanligvis gjør det meg ikke noe å vite at det er noen der, prøver å tenke at det er husets voktere som vil oss vel, men jeg blir engstelig når barna er engstelig og det blir liksom en ond spiral sånn da.. Hvordan kan jeg få tak i klarsynte og hvordan kan kirka hjelpe meg?? Jeg er vel kanskje ikke den som trår ned kirkedøra mest, men er der i ny og ne, da søstra mi er aktiv i kirka.

[Vinga]

PS!

Hva skal jeg forresten si til ungene?? Hvordan skal jeg håndtere dem??

[Mysticool]

PS!

Hva skal jeg forresten si til ungene?? Hvordan skal jeg håndtere dem??

Ja si det! Jeg mener at du bør være åpne med ungene om det (hvor gamle er de?) hvis de spørr, men heller ikke "mase" på dem om det! La de komme til deg for å spørre og så gir du et ærlig svar, men forklarer på en litt barnevennlig måte at "det er bare en gammel koselig dame, eller noe i den duren, som passer på oss. Det mener jeg er viktig.
Samme som barn som er feks veldig intelligente, så skal ikke foreldre presse dem til å presterer mere enn de bør gjøre på det bestemte aldersstadiet.
Kanskje noen med barn her på forumet kan hjelpe litt på dette feltet?

Kirka kan feks bidra med en prest som kommer å velsigne huset med bønn og kjærlighet, eller i verste fall drive en skikkelig utdrivelse, men vi snakker nok ikke om onde ånder hos deg.

Denne mannen kan jo også ha hatt tilhør til stedet, du skriver han går rastløs i gangen.
Får en følelse at han gikk og venta på noen for mange år sida som ikke møtte opp, og at han fortsatt venter. At han ikke får "fred " føre han får gjordt det!

Noen kan godt leve med ånder. Jeg hadde "aktivitet" selv i huset jeg vokste opp i, det kom og gikk fra tid til annen, men følte ikke noe ondt for å si det sånn, og jeg levde stort sett greit med det. Men det varierer fra person til person.

Av medier har vi flere kjente som er dyktige:

Tone Nilsen er dyktig, hun kan gå i transe for å oppnå kontakt med de åndelige:
http://www.tonenilsen.no/

På Olav Moldestads side kan du lese en del om ånder, utdrivelser osv...:
http://www.utdrivelse.no/default.asp?side_ID=14876

Ta deg tid til å lese litt og lære litt, det er mye vi ikke kan forstå på denne jorda!
HØr med søstra di ang kirka! Ps: Hvor geografisk i landet bor du?

[bjørnekvinnen]

Kontakt et medium til å rense huset ditt. Så vil nok barna ikke føle seg utrygg lenger.

[Vinga]

Takk igjenn:-) Sønnen min er 3 1/2år og min eldste datter er 8 1/2år. Vi bor i Trondheim og kanskje har jeg blitt litt ekstra var etter at dette har blitt meg fortalt.
Jeg er en forholdsvis åpen person, fordi at jeg tidligere i ungdommen var veldig følsom for andres sinnsstemning. Jeg kunne foreksempel vite om min bestemor hadde det ekstra smertefullt og hadde en vond dag selv om vi ikke var i nærheten av hverandre. Jeg fikk "varsel" om at min farfar var alvorlig syk og holdt på å dø en gang, og var alvorlig skadd en annen gang, uten at jeg helt visste hvorfor.
Min bestemor og jeg har mange ganger, senest for ett par dager siden, snakket om at den dagen hun går bort, vil hun komme tilbake og våke over meg og mine, og at jeg da ikke trenger å være redd. Av en eller annen merkelig grunn veit jeg at dette medfører riktighet fordi vi begge har hatt evnen til å vite hvordan den andre har det, uten at det er noen logikk i hvordan vi "vet." Det bare er sånn.

Uansett så har jeg i større grad "mistet" min evne til å føle andre mennesker med alderen. Muligens er det fordi jeg i ung alder fikk barn og hadde mer enn nok med å håndtere det å være en god mor og tilpasse meg en ny epoke i livet mitt.
Likevel er det uaktuelt at jeg har "arvet" min bestemors evner, da vi reint biologisk ikke er i slekt, men likevel. Jeg har aldri sett "ting" men mer følt, om jeg kan si det slik.

Veit ikke om jeg kan gå til søsteren min å forklare anliggende, da hun er av ett helt annet kaliber enn meg. Hun tror på forskning og harde fakta, og i hennes verden er det ikke rom for "spøkelser." I tillegg lurer jeg på om kirka hadde villet anbefalt meg psykiatrisk behandlig om jeg hadde kommet med en slik henvendelse om å komme å "velsigne" huset mitt og drive åndeutrivelser. Vil jo ikke bli ansett som hysterisk eller som ett psykiatrisk "nut case" da jeg anser meg selv (og av alle andre) å være ett oppegående, friskt og tenkende menneske.

Skal lese meg litt mer opp. Takk for linker, men alle innspill taes imot med takk!!

[Mysticool]

Takk igjenn:-) Sønnen min er 3 1/2år og min eldste datter er 8 1/2år. Vi bor i Trondheim og kanskje har jeg blitt litt ekstra var etter at dette har blitt meg fortalt.
Jeg er en forholdsvis åpen person, fordi at jeg tidligere i ungdommen var veldig følsom for andres sinnsstemning. Jeg kunne foreksempel vite om min bestemor hadde det ekstra smertefullt og hadde en vond dag selv om vi ikke var i nærheten av hverandre. Jeg fikk "varsel" om at min farfar var alvorlig syk og holdt på å dø en gang, og var alvorlig skadd en annen gang, uten at jeg helt visste hvorfor.
Min bestemor og jeg har mange ganger, senest for ett par dager siden, snakket om at den dagen hun går bort, vil hun komme tilbake og våke over meg og mine, og at jeg da ikke trenger å være redd. Av en eller annen merkelig grunn veit jeg at dette medfører riktighet fordi vi begge har hatt evnen til å vite hvordan den andre har det, uten at det er noen logikk i hvordan vi "vet." Det bare er sånn.

Uansett så har jeg i større grad "mistet" min evne til å føle andre mennesker med alderen. Muligens er det fordi jeg i ung alder fikk barn og hadde mer enn nok med å håndtere det å være en god mor og tilpasse meg en ny epoke i livet mitt.
Likevel er det uaktuelt at jeg har "arvet" min bestemors evner, da vi reint biologisk ikke er i slekt, men likevel. Jeg har aldri sett "ting" men mer følt, om jeg kan si det slik.

Veit ikke om jeg kan gå til søsteren min å forklare anliggende, da hun er av ett helt annet kaliber enn meg. Hun tror på forskning og harde fakta, og i hennes verden er det ikke rom for "spøkelser." I tillegg lurer jeg på om kirka hadde villet anbefalt meg psykiatrisk behandlig om jeg hadde kommet med en slik henvendelse om å komme å "velsigne" huset mitt og drive åndeutrivelser. Vil jo ikke bli ansett som hysterisk eller som ett psykiatrisk "nut case" da jeg anser meg selv (og av alle andre) å være ett oppegående, friskt og tenkende menneske.

Skal lese meg litt mer opp. Takk for linker, men alle innspill taes imot med takk!!

Bare hold deg unna Lier Psykiatriske Hehe...!
Uansett, ta i mot gode råd og hang on!!