Nei, vitenskapen dreier seg ikke om å tro - men mennesker har en tendens til å tro. Igjen må jeg presisere at det er forskjell på vitenskap som verktøy, og forskeren som bruker vitenskapen for å få svar.ludoburgero skrev: Og så er jeg helt enig i at det er berikende uansett.
"Aldri så galt at det ikke er godt for noe" og co.
Det var ikke det jeg mente her heller, men jeg snakker om at vitenskap også kan dreie seg om å ville tro. Bare at den er basert på det dokumenterte.
Jeg snakker om ønsker, jeg snakker om forventninger.
Det menneskelige, som finnes både i troen og viten.
Nå forstår jeg ikke helt tankegangen din. For det første er "perfekt" en subjektiv mening, og kan ikke brukes generelt. For det andre - "det finnes ikke en eneste sannhet"? Hva legger du i det egentlig?Jeg er pessimist. Man kan ikke forvente at jeg skal si noe annet.
Men hvis jeg skal trø litt ut av boksen er jeg ikke så langt ifra enig med deg heller.
Skal ikke tviholde på at det er forgjeves, men jeg snakker om det perfekte...
Det finnes ikke en eneste sannhet. Alt er bare tanker.
Likeverd er en utopisk idé som stort sett skal få folk til å føle seg bedre og få mer selvtillit. Man burde i utgangspunktet behandle alle idéer likt, men etterhvert som man arbeider med dem vil det nogenlunde raskt komme frem hvilke idéer som er bra og hvilke som er dårlige.Jeg snakker om likeverd blant idéer, ikke bare blant mennesker.
Tror det henger så enkelt sammen som at alt gagner oss så lenge vi finner en måte å bruke noe på. Den viten eller troen vi har kan fungere like bra, det er måten vi bruker det vi vet eller tror på - og måten vi mottar og aksepterer den.
Der er vi veldig uenige. Tro og viten går ikke overens. Vi kan snakke om teorier og hypoteser, som i og for seg er velbegrunnet tro satt i system - men tro i klassisk forstand skal og bør ikke blandes med viten.Til pessimist å være, er jeg svært optimistisk til det å bygge broer mellom tro og viten.
Det kan godt være at noe folk tror på i dag formuleres til en vitenskapelig hypotese i morgen, men inntil det skjer har ikke den troen noe å gjøre i forbindelse med viten.
Hvis universet ikke ble til vil vi få det svaret i søken etter svaret på det opprinnelige spørsmålet. Vi kan for ordens skyld omformulere spørsmålet (spørsmål formuleres ikke så enkelt som overskriftene i Illustrert Vitenskap skal ha det til uansettNå må jeg nesten gjøre deg oppmerksom på at jeg ikke kverulerer, men at jeg mener dette helt seriøst: Jo, det er et ledende spørsmål i den forstand av at det forutsetter at det var noe som i det hele tatt skapte Universet.Hvis man spør "Hvordan ble universet til?", så er ikke det et ledende spørsmål.
Det kan likegjerne være at det alltid har eksistert.
Selv tror jeg det, men at det utviklet seg til noe mer, at det forandret seg fra hva det en gang var. Det er hvis jeg ser vekk ifra de teorier som foreligger.
); "Hvis universet ble til - hvordan ble det til".Nei, for hvis vi finner ut at universet -ble- til, og har en rekke teorier ang. dette, så er det ikke ledende å forsøke å falsifisere en teori ved å spørre "ble universet til ved BB?".Dette forutsetter det samme. Men bokstaveligt talt, snakker vi om et ledende spørsmål i den forstand, så er også dette et ledende spørsmål fordi det foreslår Big Bang som den skapende kraften for Universet. Så her tar du feil.Det vil dukke opp pallevis med nye spørsmål selvfølgelig - f.eks. "Ble universet til ved Big Bang?", som heller ikke er et ledende spørsmål.
Et ikke-ledende spørsmål i sin opprinnelige forstand foreslår ikke noe,
det bare spør med et spørreord, uten insinuasjoner eller alternativer.
Når det er snakk om vitenskap kan man ikke formulere spørsmål uten alternativer eller forslag, for det hadde ikke gitt mening. Vitenskap dreier seg om å få svar, og da må man nesten spesifisere hva man vil ha svar på.
Ja, jeg tenkte meg du kom til å si detNei, nei. Jeg er helt med på tanken.
Men fremdeles har vi bare en sannhet som fungerer.
En kan bake brød på andre måter også
(faktisk kanskje enklere)
Igjen dette med metaforer. Jeg siktet til oppskriften i seg selv - ikke andre muligheter for baking av brød i dette tilfellet.Fordi man ikke kan få noen sikre svar eller sannheter når det blir opp til enhver å kunne proklamere dette. Det hadde blitt et salig rot, så vi trenger å sortere.Nei, sant det. Men hvorfor forholde seg til det objektive hele tiden?Filosofi er ingen god kilde til objektiv kunnskap.
Det er klart; mye innen vitenskapen starter som en subjektiv idé, men dette arbeides objektivt med av flere personer (unntaket er selvsagt hvis det f.eks. dreier seg om teknologisk nyvinning eller enkel observasjon av flora og fauna).
Men dette blir noe helt annet enn konvensjonell viten. Det du snakker om her er sosial atferd, og innen sosial atferd finnes det selvfølgelig få eller ingen sannheter siden man tross alt har å gjøre med selvstendig tenkende individer som man skal lære seg å forholde seg til.Vi er da subjekter, vi er da mennesker. Og det meste vi lærer her i livet, spesielt det vi lærer best, og det som angår vår kontakt med andre mennesker... altså mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjon, lærer vi gjennom å kopiere andre. Rett og slett være en copycat. Og det er mange store filosofer og tenkere der ute som har gitt menneskeheten mange fine tanker. Om det enn er mye romantisering og illusjonerende, så er det da absolutt ikke overvurdert heller... eller?
Filosofiske idéer har lett for å fortone seg episke og romantiske. Ofte bygger det på ønsketenkning eller en søken etter spenning. Man kommer ikke lengre enn med ordet og tanken - altså ingen vei til noen sannheter.
Jeg må svare på resten av innlegget senere. Har ikke tid nå...
