ludoburgero skrev:
Hvorfor er dette simpelthen et faktum?
Jeg etterlyser gjerne et argument hvor en person er mer jordnær enn den andre.
Har det noe med å være bonde å gjøre?
Kan en bonde være like jordnær som en som har studert jus?
Har det noe med hva slags liv man har gjennomgått, og hvilke erfaringer man har?
Eller har det rett og slett med tro eller meninger å gjøre?
Hvorfor er isåfall det å tro på noe synonymt med å være mindre jordnær?
Nå gjør du deg dummere enn du er. Du forstår nok veldig godt hva betydningen av "jordnær" er, men velger likevel å blåse opp bruken av dette ordet. Vi lar det ligge der. Jeg akter ikke å filosofere over bruken av enkelte ord som er såpass generelle i bruksformen.
Ja, jeg har hørt det flere ganger, så det er nok noe i det.
Liker å være litt diffus der, for å være ærlig, så det blir noe ambivalent når jeg likevel prøver å være klar. Sliter litt i begge retninger der.
Strukturert tankegang er ikke min beste side, tar litt vel av og sporer i alle retninger. Beklager for at det kan være vanskelig, og jeg ser det veldig godt selv...
Jeg kjenner meg igjen der selv, men viser det ikke når jeg skriver. Vanskelig å holde orden på tankegodset noen ganger.
Eksempelet mitt om denne familiefaren på 50 år var egentlig ikke akkurat sentrert rundt noen innlegg på nettstedet her. Jeg tenkte mer på munn-til-øre-kommunikasjon da jeg skreiv det, så for meg at han snakket med venner om det, osv.
Derfor denne "rare stemningen". Men det kunne jo likegjerne vært her på forumet også. Uansett, så er det klart at man vil møte skepsis, og sunt er jo bare det, men å gå inn for å knuse historien hans og gjøre den til en gal manns ville fantasier... er noe annet...
Skjønte det, men siden vi egentlig diskuterte diskusjon her på forumet (slik jeg forstod det), så tok jeg meg den frihet å "misforstå". Alle her er nok annerledes i virkeligheten enn de er på nettet (i enkelte tilfeller håper jeg virkelig det ihvertfall).
Hvem her er det som går inn for å knuse historier? Hvis man er ute etter å fortelle eventyr, så gjør man det en annen plass. Her inne må man nesten tåle at noen setter troen ens på prøve.
Det er klart det skjer, men det skjer da først og fremst fordi noen føler seg angrepet og at historien deres blir krenket og analysert opp mot maler som de ikke selv mener historien passer inn i. Det å avblåse disse historiene uten å tenke seg om er litt usmakelig synes jeg. Uansett er det å avblåse historiene eller sette dem på prøve litt feigt. For hvordan skal man kunne diskutere historien på en ordentlig måte da?
Neida, slike historier dukker opp uansett.
Nå vet jeg ikke hvem du sikter til som avfeier historier? Hvis du sikter til meg så er det ikke det jeg driver med. Jeg viser kun til forklaringer på ting folk forteller om. Husk at det for det meste er svar på spørsmål eller irettesettelse av de som påberoper seg å sitte på umulige sannheter.
Vi kan heller snu på det; ikke poste historier uten å tenke seg om.
Hvorfor er det feig å sette folk på "prøve"? Vil ikke folk lære ting om seg selv og verden rundt seg? Man lærer faktisk mye om dette når man blir "testet". Jeg blir jo testet her inne hele tiden, og det lærer jeg mye av.
Enhver diskusjon er jo nettopp å bli satt på prøve og å teste andre selv.
Man trenger jo ikke helt nødvendigvis sette sin lit til historien og dens troverdighet. Nei, egentlig kan man hele tiden være "100% skeptisk" og likevel lytte.
Problemet er bare at mange utlyser seg selv for å være skeptiker og går inn for å ødelegge historiens kredibilitet. Skjærer den opp i små biter og griller de små bitene over bålet. Er det rart at de får tilbake med samme mynt (som jo faktisk er å ikke ville innrømme "feilene, hullene, manglene"...)
Mange ganger har jeg innrømmet at ting ikke kan forklares, men samtidig pekt på at det faktisk finnes mulige forklaringer som har mer krediblitet enn kun overtro.
Nå har jeg selvfølgelig sett mennesker som absolutt ikke vil innrømme hull og feil, men dette er faktisk som oftest de som setter sin lit til tro.
Hvor mange feil, hull og mangler har din historie om at du spiste kjøttkaker til middag en gang i løpet av denne måneden?
Det blir liksom litt for dumt å måtte dokumentere enhver ting en gjør.
Så derfor tror jeg også man finner "feil, hull og mangler" oftere i en historie om noe paranormalt: det ER tross alt IKKE skjedd under kontrollerte omstendigheter, som jo faktisk forskning på vitenskapelig basis er.
Dermed er vitenskap og paranormale fenomener ikke sammenlignbare.
Parapsykologi er mer en slags mellomting, kanskje, men her snakker vi om historier. Blir som å komme med en historie om at man klonet en sau. Hvis du leser dette i avisa at de har fått til å klone sauen Collie og har kalt den Polly, så tror jeg neppe du krever avisen for bevis. Eller?
Man dokumenterer ikke middagen sin, men hvis man forteller historier om fantastiske fenomener, eller sier at sånn og sånn er det, så burde man kunne snakke bedre for seg og minst kunne innrømme at det ikke nødvendigvis er noe overnaturlig. Spesielt hvis man gjør sistnevnte.
Jeg tror sjelden på fantastiske historier i avisene. Gjentatte ganger finner jeg ut at de ikke har gjort noe nevneverdig research på det de skriver om.
Selvfølgelig forekommer det. At man ikke tåler litt kritikk er synd; det er en ødeleggende faktor for en debatt det også. Det ropes gjerne om skeptikere fra troende, på lik linje som det ropes om troende fra skeptikere. Når skeptikere er usaklige, irriterende, lukkede, antisosiale, kjedelige, osv. er de troende på den annen side mindre jordnære, ukritiske, vanskelige, kverulante, utenkende og romantiserer bare sitt verdensbilde i søk av spenning og av mangel på aksept av faktiske vitenskapelige beskrivelser.
Utenktende og vanskelige er det ikke ofte jeg har sett noen kalle troende, men de andre ordene; ja. Og hvorfor er det mer berettiget å bruke disse ordene? Jo, fordi de går på den historien eller de påstandene de skriver, og svarene de gir etterpå. Jeg sier ikke at alle er sånn, men det er mange som er sånn. Jeg forstår hvorfor det er sånn, og det er fordi det ofte er vanskelig å svare for seg. Men da går det an å innrømme dette istedet for å komme med usakeligheter og sure oppstøt.
Kaller man noen kjedelige, lukkede og antisosiale derimot, går dette på personen utover det man skriver på nettet. Irriterende KAN jeg forstå at blir brukt
Det går like mye begge veier det der.
Enten man er religiøs eller ateistisk, bare for å ta et slikt eksempel da,
så kan begge parter være like intelligente eller like dumme.
Faktisk nøyaktig likestilt.
Trenger ikke ha noe med livssynet å gjøre i det hele tatt.
En debatt kan snu fra å være konstruktiv til å bli destruktiv, og slik kan det gå frem og tilbake mange ganger, eller at den tar den ene retningen mer enn den andre.
Begge (evt. flere) parter har et felles ansvar der.
Samme som at man må være minst to for å krangle.
Jeg syns ikke det går like mye begge veier. En del diskusjoner ender slik, men hvis man ser på hvem som startet med utskeielsene, så vil det kanskje gå opp for deg. Det er noen her inne som er notorisk vanskelige på dette feltet, uten at jeg nevner navn.
Skal man måtte ta til takke med det man blir servert?
Nei, så absolutt ikke hvis det ikke finnes belegg for det, men det er nettopp det mange gjør. Det er også forskjell på å dra egenkonklusjoner, og å akseptere visse konklusjoner som er blitt til etter grundig forskning.
Noen liker suppe bedre enn biff tartar,
andre foretrekker te fremfor kaffe.
Jeg ser ikke akkurat det diplomatiske i dette med å gjøre et syn mindreverdig enn et annet bare basert på hvilken informasjon som er tilgjengelig i så og så stor mengde. For eksempel er det lett å si at det idag er kjempefint å leve fordi vi har så mange muligheter. For mange sliter med å ta et valg, iogmed at ingenting er særlig spesielt lengre, da det finnes så mange muligheter at alt hviskes ut i en slags stor gråsone hvor alle må gi hele sin sjel og mer for å stå utifra massen.
Jeg skjønner ikke helt poenget med å sammenlikne tro kontra vitenskap med kaffe kontra te. Kaffe og te er to høyst virkelige drikker, og valget mellom disse går kun på smak og behag. Når det snakkes om sannheter og sannsynligheter er det ikke slik at alt er likeverdig. I såfall ville utsagnet "jeg vet at månen er laget av papp" vært likeverdig med at vi vet den består av stein. Her går det ikke på smak og behag, men hvor innbitt man velger å overse kjente fakta.
Og du... jeg skjønner fremdeles ikke hva du mener jordnær innebærer?
Jeg har en viss peiling nå på at du mener det har noe med å gjøre seg vrang, eller tar jeg feil? Men isåfall må man jo ihvertfall være villig til å stå fast ved det man mener, og jeg mener egentlig det også kan betraktes som å være jordnær, jeg...
Ordboken sier at jordnær er å være realistisk og nøktern, og det er også slik jeg mente det.
Si meg: hvem kommer med SVARENE?
Disse troende, eller disse som sverger til vitenskapen?
Troende har ingen svar. Vitenskapen jobber aktivt for å motbevise sine egne hypoteser, og resultatet av dette er det nærmeste vi kommer skikkelige svar.
Jeg ser det er flere spørsmål enn svar i "den åndelige verden",
og jeg tror det er mest riktig slik, i og med at vi ikke vet så mye her.
Tror det kan være noe med fordommer å gjøre, når en mener at folk som tror på ting som ikke kan forklares med de virkelighetsrammene vi har den dag idag, bare trekker lite gjennomførte konklusjoner på at "spøkelser finnes, Gud skapte verden på en uke og alle reinkarnerer". Kan være at jeg bare er så heldig at jeg overser glatt de innleggene jeg ser på som useriøse, eller at jeg leser dem, smiler litt og går videre til en annen tråd.
Nei, jeg vet ikke hva du leser jeg.
Heldigvis er vi forskjellige.
Jeg har stor tro på det mangfoldet som finnes, og jeg synes det er synd å ødelegge for noen som har en historie å fortelle. Kan tas med en klype salt og to iblant, men hvorfor ødelegge debatten med et lass med forutsetninger og andre teorier?
Tror tiden er inne for å lytte og ikke bare høre. Eventuelt lese med en mer dypsindig fokus og innlevelse enn bare å ha forutinntatte inntrykk og legge opp strategi for hvordan en skal "debunke" innlegget til en annen som har et annet syn.
Mangler og feil er menneskelig. Så bra - da har vi BEVIS på at det er mennesker her inne som skriver! Så kan vi oppføre oss som noen også.
Mangfold er absolutt en god ting.
Men hvilken debatt snakker du om at blir ødelagt? Det blir ikke debatt uten forskjellige syn på saken. Hadde det ikke vært skeptiske personer her inne, hadde alle trådene mest sannsynlig vært folk som jatter med hverandre og sauser seg inn i en eller annen overtro.
De som er skeptiske lytter mer enn du tror. Det er ikke slik at jeg overser alle menneskelige aspekter når jeg leser en historie, og jeg går heller ikke aktivt inn for å "debunke" historier. Historiene er ofte av en slik karakter at de er formulert som et spørsmål; "hva kan dette være?". Da gir jeg dem en mulig forklaring på hva det kan være.
Når det derimot gjelder kjepphøye mennesker som proklamerer sitt unike ståsted her i verden, eller preker i store ord om sannheter og at "slik er det", da antar jeg en mer offensiv form, og vil sette dem til veggs på de åpenbare manglene eller feilene de har i sine konklusjoner.
Faktisk er paranormal.no et av de bedre forumene å diskutere skikkelig på, og derfor merker man det bedre når det er noen som ødelegger.