madjava skrev:Svartepus;
Problemet er å ha andre meiningar og eit anna syn enn det som er vedtatt inna den sjølvoppnevnte new-age overklassen.
Målet med denne timen er jo meir enn bare smil og glede, og mitt syn på den delen(det spirituelle) er negativt, fordi mange vert narra til å tru på sprøyt som mest truleg er løgn og bedrag.
Hecate;
Bruken av ord og kva dei betyr er ikkje alltid samanfallande, såleis ser eg ikkje relevansen mellom kjærlighetskretsen og nestekjærlighet. Ordet kjærlighet vert stadig brukt for å opphøye tilhørigheten mellom folk som knapt kjenner kvarandre og for å vise eit falskt bilde av at menneska forandrer seg til noko betre. Verdenssamfunnet vert nok enda verre før det kan nærme seg noko av det det burde vert. Og norden med sin vesle prosent er ikkje representativ for verdenssamfunnet som "kjærlighetskrets".
Globeline;
Kvifor ikkje svare eit spørsmål med eit spørsmål?
Vi burde både smile og være vennlige så langt som mogleg heile tida, ikkje berre ein liten time.
Ja hvorfor ikke.
Skal da huske å ikke spørre deg om ting jeg ønsker svar på
stress å sløse med energi... haha
Ja, vi bør smile hele tiden. Helt enig. Og som du vet, et smil nytter, tillitt nytter og positive ting nytter. Så tenk hvor fantastisk deilig når så mange gjør det på en gang!!! Kjekt å komme inn i et rom der en person lyser opp rommet med verdens beste smil - hva om alle i rommet gjorde det samtidig. Det ville vært noe det.
Så, vel - jeg er nå tilhenger av å smile både her, der og i den timen.
madjava skrev:
------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Noko anna som slår meg er behovet for å gjere noko akkurat den timen, er det så dårleg fatt rundt om at vanleg folkeskikk og respekt ikkje er relevant dagleg?
Uannsett er det fint å prøve å glede andre både nært og fjernt, men om ein kunne gidde å gjere det kvar dag som ein del av korleis ein vil leve livet sitt, ville ingen føle behov for å sette av ein spesifikk time.
PS
Det slår meg at målet ikkje er det positive, men dog heller eit enormt behov hjå mange spirituelle om å framstå som akkurat spirituelle, kanskje fordi den spirituelle opplevinga dagleg ikkje er noko å rope hurra for. Da er det fint å sette seg ned ein time og "ta inn" alle dei andre spirituelle rundt om i verdenssamfunnet, i det minste kunne innbille seg at det skjer noko eksepsjonelt akkurat der og da. Ikkje for det, mange hevder at alt dei opplever er spirituellt, som naturen, og derved bevis for det spirituelle som mange andre ikkje er våkne nok til å ta del i. Naturen er ikkje spirituell, men vi menneska, pga kunnskapsmangel, gjere den om til noko spirituellt. Eg har vore der, og kome meg vidare, så kan ein jo diskutere korvidt den eine eller den andre er kome lengst, men det er egentleg ikkje så relevant sia alle har behov for å være på sitt "nivå"...
Lukke til...
Ja, tror at mange som leser dine innlegg forstår og kanskje har forstått lenge, at det er slike ting som slår deg. Og det er litt trist på en måte. Fordi...
Vel, når noe virkelig gjør deg glad. Når du merker at noe virker, fungerer - ja og det nesten er litt for godt til å være sant. Nesten litt magisk på en måte. Da er det jo litt trist at ikke resten av verden får samme deilige opplevelse.
Så jeg syns det er litt dumt, trist eller... vel, skulle ønske du ikke gikk glipp av det. For å si det sånn.
Personlig har jeg gått rundt i .. tja, noen uker. Og hatt noen opplevelser som ikke ligner noen ting. Jeg har ikke hatt så mye energi, møtt så mange flotte mennesker, fått så mange komplimenter på lenge. Nesten som å være barn igjen.
Du vet hva jeg mener? Når alt var bare kjekt og hvis vi kom våte inn etter storm og regn så ventet en varm stue og kakao - et varmt bad der vi ble holdt når vi kom ut så vi ikke skulle fryse og... ja, prøver egentlig å beskrive den greia der ting var så godt som perfekt. Det var bekymringer da også, men nesten usynlige fordi de ble overstrødd av ivaretakelse.
Vel - litt tidlig. Prøver å si mye, fort. Men poenget er at jeg faktisk merket en stor endring, før jeg fant siden og filmen på nett.
Og det skjer virkelig. Helt sant. Men tillit er en utrolig viktig ting her. Å tro, kjenne, tro og vite.
Ja, det er også sant at det er for lite folkeskikk. Folk er ikke akkurat ute etter å være snille med hverandre. Det var ikke så mange dagene siden jeg hadde en mann som kom innom kontoret mitt fordi han måtte prate litt. Han var så utav seg, visste ikke verken frem eller tilbake., Frustrert, kunne ikke være hjemme, ikke ute, ikke reise noe sted. Fordi plutselig en dag var det noen som hadde kranglet med ham, og de hadde like gjerne funnet en eller annen tang og knepet av fingrene hans, en etter en.
Klart vi trenger en endring, klart at det er mangel på godhet og medmenneskelighet,
Men nå er det ikke lenge til.
Så tillit... haha.... jeg er ikke vant med å preike åndelige greier. Men satser jo på at siden jeg ikke pleier forhellige allverdens saker. Så er det noen som tenker at, aha, her må det være noe. For Globeline er jo nesten skeptiker
Tillit folkens. Og nyt dagen. It's gonna be wonderful!!!
Have fun.