Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Virkningen av en drømmefanger

[Horus^]

Vi vet iallefall hvor drømmer oppstår, men ikke helt hvorfor. Og når det er snakk om elektrokjemiske forbindelser, så er jo det greit nok hvis man ser på det ifra ett rent, "en kropp, ingen sjel" konsept. hjerne trenger man for at vi skal kunne kontrollere kroppen vår og sanse den fysiske, materielle verdenen rundt oss. Men det sier derimot ingenting om at vi ikke har, eller kan ha en sjel. Vi forstår hvordan kroppen og hjernen fungerer rent praktisk her på jorda, men utover det kommer man til det med tro. Og velger man å tro på ett liv etter døden og gjerne har erfaringer som tilsier at det kan være noe mer, så kan verken jeg eller du si at det ikke stemmer, eller at det er overtro. Det er her det kommer til om man er åpen, eller tilbøyelig til å utfordre Dr. gledesdreper, når det kommer til de eksistensielle spm.

Jeg ser ikke grunnlaget for å påstå vi har en sjel. Vi har bevissthet, og i den ligger personligheten. Alt dette er informasjon som ligger lagret i hjernen, "programmert" av gener og ytre stimuli. Hva er da "sjelen"? Slik jeg ser det er det et romantisk konsept som hører gamle dager til.

Forstår jeg deg rett om jeg ser det slik at du mener drømmer dikteres av sjelens kontakt med et eller annet - noe "der ute" som sender drømmer inn i hjernen vår? At det er noe som sorterer informasjonen som ligger lagret og klipper sammen en drøm for oss?

Virker det ikke mer logisk at drømmer bare er et biprodukt av en automatisk prosessering, eller "defragmentering" om du vil, som skjer under REM-fasen? Og hvordan er dette gledesdrepende?

At du velger å tro at personligheten ligger i bevisstheten får være opp til deg. Men de aller fleste ser ett klart skille mellom de to. Bevissthet kan sies å være det med at man er bevisst(å være tilstede og kunne sanse seg selv og omverden rundt seg). Bevisstheten har ingenting med arv å miljø og gjøre, ettersom det handler om persepsjon. Personlighet er noe vi danner oss på grunnlag av genetisk arv, sosial status, miljø, osv. Og når man kommer til ordet "bevissthet", så er det av mange brukt synonymt med ordet "sjel".

Spiller det noen rolle om ett konsept er gammeldags, sålenge det har noe for seg?
Synes det blir en litt merkelig holdning å ha til slikt. Vitenskap går vel ikke ut på dato?
Da burde vi kanskje snart forkaste tyngdekraften også, til fordel for noe mer nymotens og fancy?

Det som virker mest logisk for meg, er at det er en kombinasjon av de to. At når man defragmenterer, så gjør man noe annet mens man venter.

Det er gledesdrepende hvordan noen prøver å hindre folk i å ha en tro om ett liv etter dette.
Det finnes jo heller ikke noe grunnlag for å påstå at det ikke er noe mer etter dette livet heller.

[Kimbara]

At du velger å tro at personligheten ligger i bevisstheten får være opp til deg. Men de aller fleste ser ett klart skille mellom de to. Bevissthet kan sies å være det med at man er bevisst(å være tilstede og kunne sanse seg selv og omverden rundt seg). Bevisstheten har ingenting med arv å miljø og gjøre, ettersom det handler om persepsjon. Personlighet er noe vi danner oss på grunnlag av genetisk arv, sosial status, miljø, osv. Og når man kommer til ordet "bevissthet", så er det av mange brukt synonymt med ordet "sjel".

Om man mister bevisstheten har man heller ingen personlighet, da man simpelthen bare er "borte". Men jeg er enig i det du skriver, selvsagt. Var bare litt forvirrende skrevet av meg.

Spiller det noen rolle om ett konsept er gammeldags, sålenge det har noe for seg?
Synes det blir en litt merkelig holdning å ha til slikt. Vitenskap går vel ikke ut på dato?
Da burde vi kanskje snart forkaste tyngdekraften også, til fordel for noe mer nymotens og fancy?

Konseptet "sjel" er et filosofisk begrep som oppstod før man kjente særlig til psyken. Ofte brukes det som en romantisert måte å forholde seg til døden på.
Når vi i våre dager kjenner bedre til psyken og genetikk blir begrepet "sjel" i stor grad overflødig.

Det at du trekker inn tyngdekraften for å sammenlikne faller på sin egen urimelighet, da tyngdekraften i motsetning til "sjelen" faktisk er påvist.

Det som virker mest logisk for meg, er at det er en kombinasjon av de to. At når man defragmenterer, så gjør man noe annet mens man venter.

Kan du utdype dette?

Det er gledesdrepende hvordan noen prøver å hindre folk i å ha en tro om ett liv etter dette.
Det finnes jo heller ikke noe grunnlag for å påstå at det ikke er noe mer etter dette livet heller.

Men nå snakker vi om drømmer.

[Astarte]

Om man mister bevisstheten har man heller ingen personlighet, da man simpelthen bare er "borte".

Nå er jeg i fare for å spore av her, men man har personlighet/sjel selv om man er ubevisst. Det har jeg selv opplevd, og jeg har også opplevd NDO.

I drømmene er sjelen min fri fra fysiske hindringer, og jeg "får gjort" mye i løpet av en drøm. Nå snakker jeg selvfølgelig om de drømmene jeg er bevisst på.

Jeg eier ikke faguttrykk og fancy betegnelser på dette, men jeg opplever at den gode atmosfæren en drømmefanger gir, bidrar til at jeg drømmer bedre.

Men det er min erfaring

[Horus^]

Konseptet "sjel" er et filosofisk begrep som oppstod før man kjente særlig til psyken. Ofte brukes det som en romantisert måte å forholde seg til døden på.
Når vi i våre dager kjenner bedre til psyken og genetikk blir begrepet "sjel" i stor grad overflødig.

Det at du trekker inn tyngdekraften for å sammenlikne faller på sin egen urimelighet, da tyngdekraften i motsetning til "sjelen" faktisk er påvist.

Psyke og sjel er to sider av samme sak. Psyke oversatt blir sjel. Man har alltid kjent til psyken, men istedenfor å ha ett dualistisk syn ved å skille sjel og kropp, slik man stort sett hadde i gamle dager, så har man gått over til ett monoteistisk syn som inkluderer sjel(psyke) og kropp. Altså en kropp med mentale prosesser og that's it. Grunnen til dette kan man jo spekulere i. Men det er helt klart mye enklere å forholde seg til, i forhold til vitenskapelige prinsipper.
Hvor mye man velger å romantisere begrepet sjel, er opp til hver enkelt, for til syvende og sist handler det bare om å skille klinten ifra hveten.

Sitat:
Det som virker mest logisk for meg, er at det er en kombinasjon av de to. At når man defragmenterer, så gjør man noe annet mens man venter.


Kan du utdype dette?

Jeg mener at kropp og sjel er adskilte. Jeg har en dualistisk tilnærming til psykologien.
Og at når vår fysiske kropp ligger hjemme i senga å sover, så starter den defragmenteringen som du kalte det. Og det er jo forsåvidt en grei måte å si det på. Underbevisstheten henter frem informasjon ifra de siste tiden ved hjelp av arketypiske symboler og bilder.

Det er den såkalte underbevisste søvnen, hvor vi ikke tar del i noen ting, men bare observerer drømmen som det skulle vært en film. Vi er fullstendig overlatt til underbevisstheten.

Så har man jo også klardrømmer, hvor man i"våkner opp" i drømmen og kan ta styringen derifra på en større eller mindre måte. Man innser at man drømmer. Man blir altså bevisst på at man drømmer, mens man sover. Det blir som en ut av kroppen opplevelse, men med "alice in wonderland" effekt, siden underbevisstheten fortsatt projiserer bilder inn i opplevelsen.

Så har man UKO (ut av kroppen opplevelser, Astral reiser, osv), som er en fellesbetegnelse for nettop opplevelser som omhandler opplevelser hvor man opplever seg splittet ifra sin fysiske kropp. De skiller seg ifra klardrømmer ved at de ofte er mye klarere og mer virkelighetsnære enn klardrømmene. Underbevisstheten spiller ikke inn, eller i mindre grad.

Og til slutt NDO (nær døden opplevelser). Som vel sikkert ikke trenger nærmere forklaring. Har aldri vært nær døden heller, så noen personlig erfaring ifra NDO har jeg ikke... ennå.

[Diablesse]

Hm, natt til i går hadde jeg en lite hyggelig drøm... Så ikke vet jeg om drømmefangere generelt ikke virker likevel ,at det er som Kimbara sier, de kan virke med en placebo effekt med en gang, men etterhvert som man glemmer at den er der så slutter den å virke, eller også har jeg laget den feil. For det ble jo til at jeg laget drømmefangeren selv. Jeg har for eksempel ikke noe "hull i midten" av nettet, der de vonde drømmene liksom skal forsvinne ut igjennom. Det fikk jeg ikke til å lage det slik, har det faktisk noe å si? Eller har det noe å si at trådene i nettet er litt tykkere enn sy-/broderingstråder (jeg har brukt tynn hamp)?

Eller er drømmefangere rett og slett tull allikevel... Skuff


Og forresten, siden jeg ble så stolt av den fordi det ble så kul (ehee, særlig), så legger jeg ut et bilde av den her:




(hm... bildene ble veldig store selv om jeg skrev "rimg".. )