Fakta, teori & skepsis ⇒ Fattig vs. rik

[M...]

Om alenemødre: Jeg syntes det er rart at noen alenemødre er "fattige". Har tre jeg kjenner som alle er alene, og alle tre har så de klarer seg. Ca. 10000,- hver måned, ETTER skatt... (Og hun ene er alene m to...).

Har selv hatt en far som har tjent bra. Men jeg gikk i arveklær til jeg var ca.10 og min mor har alltid likt(og vært flink til) å sy, så jeg gikk m hjemmesydde klær til jeg var ca. 10 år også. I den alderen er det vel flaut m slike klær. Men jeg fikk aldri dyre klær, da fikk jeg heller være uten. Jeg hadde bare SÅÅÅÅÅÅÅ..... lyst på "BALL"genser som var in på 80-tallet. Det fikk jeg aldri, for den var for dyr. Og på 80-tallet var det også pop m noen
"SWatch" klokker som man kunn ta ut, bred rem og stor "klokkerunding". Men den fikk jeg heller ikke, fordi den og var for dyr. Klokkene var ikke så dyre , men likevel, jeg fikk den aldri.

[Gjest]

Det finnes mennesker som ikke har peiling på pengebruk. Alenemødre som handler klær og drar på fylla med venner på pengene de får av barnebidraget, så klager de over at de ikke har råd til ting. De som gambler og får sinnsyk spillegjeld, kan ikke si jeg føler medlidenhet til de.. De som får barn uten å ha råd til det. De som tar lån for å ha fint hus eller bil eller campingvogn eller hva faen de er ute etter uten å ha råd til å betale tilbake. De som handler klær og annet bullshit for alle penga nesten før lønningen kommer på konto, kjenner maaange av dem.

Disse eksemplene er det så forjævlig mange av! DET er idioter. De kan gjøre NOE for å få det bedre tross alt. Men de velger heller å klage sin nød og snylte på staten ELLER bo på gaten..

Jeg ser ikke alt i rosa nyanser. Jeg har sett og opplevd maaange situasjoner og menneskesjebner på kroppen. Men jeg har ikke vert borti et tilfelle der ingenting kan gjøres eller alt håp er ute.. Eller selvfølgelig der personen selv burde handlet anderledes.. Det er så mange som overser muligheter og syns det er bedre at andre gjør tingene for dem eller bare blir sittans å syns synd på seg selv.

The Martine. Sorry, jeg har prøvd å vere litt provoserende. Jeg er ikke SÅ firkantet men dette mener jeg ivertfall.

[TheMartine]

Ja, men Akasha, jeg er jo enig i at det finnes dem som snylter også. Og dem som gir opp med én gang, og dem som gjør grove feil. Og det er kanskje nettopp feiltrinn som den vanligste fella.

Men det finnes også så veldig mange som ikke passer i den båsen, og det er det jeg prøver å få frem her. Det kan være en milliard grunner til at noen havner på sosialen, eller på gata, og vi må prøve å være åpne rundt muligheten for at de faktisk har prøvd, men fortsatt tapt.

Man kan ikke si at alle som sitter på gata har havnet der på grunn av egen idioti, for det vet vi jo ikke, med mindre vi snakker med hver eneste én av dem, og de bekrefter det. Et eksempel da: En mann i 30-årene, med både jobb, bil og hus, blir syk. Alvorlig syk. Får behandlignen han trenger, men blir også proppet full av smertestillinde. Kanskje har han en slurvete lege? Han blir avhengig av medisinene for å holde smerten i sjakk, og de er den eneste måten han kan holde kroppen i gang. Så får han ikke fler. Kanskje legen nekter å skrive ut flere resepter, han mener det er nok. Eller kanskje en eller annen regel kommer i veien for ham? Dermed mister han det eneste som holder ham oppe, og det begynner å gå nedover med ham. Raskt. Kroppen verker. I desperat jakt etter en subsitutt, han kommer over en eller annen form for narkotika, og det hjelper. Veldig. Det er som å komme til himmelen, etter mange års smertehelvete. Så begynner pengekjøret, om å gjøre å skaffe nok til å få tak i mer. Bilen selges, huset selges, jobben er for lengst historie. Og så er vi i gang.

For eksempel.

Poenget er at det er farlig å gre alle under én kam, når vi egentlig vet at hver og en av dem har sin spesielle historie.

[Gjest]

Ja, men Akasha, jeg er jo enig i at det finnes dem som snylter også. Og dem som gir opp med én gang, og dem som gjør grove feil. Og det er kanskje nettopp feiltrinn som den vanligste fella.

Men det finnes også så veldig mange som ikke passer i den båsen, og det er det jeg prøver å få frem her. Det kan være en milliard grunner til at noen havner på sosialen, eller på gata, og vi må prøve å være åpne rundt muligheten for at de faktisk har prøvd, men fortsatt tapt.

Man kan ikke si at alle som sitter på gata har havnet der på grunn av egen idioti, for det vet vi jo ikke, med mindre vi snakker med hver eneste én av dem, og de bekrefter det. Et eksempel da: En mann i 30-årene, med både jobb, bil og hus, blir syk. Alvorlig syk. Får behandlignen han trenger, men blir også proppet full av smertestillinde. Kanskje har han en slurvete lege? Han blir avhengig av medisinene for å holde smerten i sjakk, og de er den eneste måten han kan holde kroppen i gang. Så får han ikke fler. Kanskje legen nekter å skrive ut flere resepter, han mener det er nok. Eller kanskje en eller annen regel kommer i veien for ham? Dermed mister han det eneste som holder ham oppe, og det begynner å gå nedover med ham. Raskt. Kroppen verker. I desperat jakt etter en subsitutt, han kommer over en eller annen form for narkotika, og det hjelper. Veldig. Det er som å komme til himmelen, etter mange års smertehelvete. Så begynner pengekjøret, om å gjøre å skaffe nok til å få tak i mer. Bilen selges, huset selges, jobben er for lengst historie. Og så er vi i gang.

For eksempel.

Poenget er at det er farlig å gre alle under én kam, når vi egentlig vet at hver og en av dem har sin spesielle historie.

Jepp. Sant.. Men jeg tipper at flertallet av de fattige er sveklinger.

[TheMartine]

Jaja, deg om det

[M...]

Hvis du ikke sier dette óg for å provosere, syntes jeg det er tragiskt.... :mozilla_frown:

[Gjest]

Jaja, deg om det

Deg om det? Hva betyr det ?

[TheMartine]

Jaja, deg om det

Deg om det? Hva betyr det ?

Det betyr at jeg ikke gidder å prøve å få deg til å skifte mening

[Gjest]

Jaja, deg om det

Deg om det? Hva betyr det ?

Det betyr at jeg ikke gidder å prøve å få deg til å skifte mening

[Lilja]

Jeg håper bare livet farer vel med deg, Akasha, noe det tydeligvis har gjort til nå...

Med holdninger som dette, blir fallhøyden stor!


Lilja

Om jeg mener fattigfolk ikke har peiling på økonomi så betyr ikke det at jeg har hatt det altfor godt i livet vettu :mozilla_wink:

Jeg ser at dette muligens kom litt feil ut...
Dr.Doktor kallte det "ovenfra og ned", og det vil jeg beklage, det var ikke sånn ment
Grunnlaget for denne uttalelsen ligger i at jeg har sett noen eksempler på mennesker som har en "dette ville aldri ha skjedd meg fordi jeg har full kontroll"-holdning i forhold til ulike ting, som f.eks økonomi eller psykisk helse/depresjoner. For disse blir slaget ekstra hardt hvis uføret først rammer dem, fordi den ødelagte stoltheten og skammen blir dobbelt så tung å bære. Sånne ting KAN faktisk ramme alle, tro det eller ei!
Og da snakker vi ikke om å ikke ha det altfor godt, men om å ha det så tøft at hele livet dreier seg om manglende penger, og ingenting annet.
En sånn smell unner jeg ingen, heller ikke deg

Jeg er forøvrig helt enig i at mange kunne tatt tak selv og reddet seg inn i tide, men dette gjelder ikke alle. Og det er vel de færreste som setter seg i en sånn situasjon med fullt overlegg. Vi mennesker er rett og slett forskjellige, og noen av oss har mer ressurser enn andre. (da snakker jeg ikke om økonomiske ressurser, men om ressurser og evne til å håndtere økonomien sin)
Ikke alle er istand til å ta kontroll, dessverre, men jeg syns ikke noen har rett til å rakke ned på dem det skjærer seg for.
De fleste gjør så godt de kan utifra sine egne forutsetninger...


Lilja

[Anette9]

Initiativ, initiativ, initiativ
Vil man ha forandringer, må man faktisk gå inn for å vise at man vil det også.
Og noen har jo selvfølgelig et dårligere utgangspunkt enn andre. Men det betyr ikke at det er grunn til å gi opp og begynne å syte over alt andre har som en ikke har selv. Tvert imot burde det være en oppmuntring til hvordan det er mulig å få det. Det gjelder å vise ansvar og initiativ for egen situasjon.
Det finnes dessuten så mange gode eksempler på mennesker som har vært helt på bunn, men som har jobbet seg opp til topps, nettopp fordi de forstod at de måtte vise initiativ til forandring i eget liv. Og vil man noe og har bestemt seg for å klare det, så gjør man som oftes det, i allefall i et land som Norge som som har et såpass godt statlig sikkerhetsnett, som igjen selvfølgelig blir utnyttet. men det er jo en annen sak..

Problemet er holdningen vår. Vi får alt servert på sølvfat i form av teknologi og vitenskap som gjør oss late, samt et materialistisk og overfladisk syn på hva "et godt" liv er.
Slik som dem som blir leger for lønnas del, og ikke nødvendigvis for å hjelpe andre. Eller Hollywoodkjendiser som adopterer barn fra fattige land fordi det gir dem god PR, og som nærmest tror de fattige og krise-ramma landene i verden er til for at de selv kan vise hvor fantastiske og medmennesklige de kan være.
Hadde vi hatt litt andre verdier i Norge og Vesten generellt, hadde vi nok hjulpet hverandre mer også.
Men når vi ikke engang har lært å hjelpe oss selv, virker jo dette å hjelpe andre helt fjernt. Vi får ting for lett, og vet ikke hvordan det er å ha ingenting, og derfor syter vi istedet for å sette pris på hvor godt vi egentlig har det. Hadde du f.eks. byttet plass med en fattig gateprostituert vietnameser, hadde hun nok følt hun var i den syvende himmel, mens du hadde følt du hadde havnet i Satans Feriekoloni på ubetinget tid.

Hadde vi derimot oppdaget gleden ved å hjelpe hverandre, hadde vi kanskje også satt pris på de "små" gleder hverdagen har å by på, som f.eks en appelsin :mozilla_wink:
Dette er ikke for å gre alle normenn over en kam, men det er faktisk slik at vi i vesten blir mer oppmuntret av både media og hverandre til heller å kjøpe en flunkende ny båt, enn å hjelpe en annen i nød. Vi kan jo spørre oss selv hva som hadde gitt oss størst glede..
Og dermed vil også de svakeste alltid være taperne i samfunnet, fordi de rikes ønsker, "behov" og idealer holder liv i det hele.
Ville heller blitt gammel i India enn i Norge for å si det sånn :mozilla_wink:

[problem]

Vi får ting for lett, og vet ikke hvordan det er å ha ingenting, og derfor syter vi istedet for å sette pris på hvor godt vi egentlig har det. Hadde du f.eks. byttet plass med en fattig gateprostituert vietnameser, hadde hun nok følt hun var i den syvende himmel, mens du hadde følt du hadde havnet i Satans Feriekoloni på ubetinget tid.

Hadde vi derimot oppdaget gleden ved å hjelpe hverandre, hadde vi kanskje også satt pris på de "små" gleder hverdagen har å by på, som f.eks en appelsin
Dette er ikke for å gre alle normenn over en kam, men det er faktisk slik at vi i vesten blir mer oppmuntret av både media og hverandre til heller å kjøpe en flunkende ny båt, enn å hjelpe en annen i nød. Vi kan jo spørre oss selv hva som hadde gitt oss størst glede..
Og dermed vil også de svakeste alltid være taperne i samfunnet, fordi de rikes ønsker, "behov" og idealer holder liv i det hele.
Ville heller blitt gammel i India enn i Norge for å si det sånn

Men det der høres ut som om alle nordmenn er iskalde folk som bare tenker på seg selv og tingene sine og gir faen i alle andre. Det er jo ikke sånn, bare se på innleggene her inne. Alle her mener jo at man bør passe på de svake i landet vårt, og det GJØR vi faktisk også. Jeg ville helt klart ha blitt gammel i gode gamle Norge der man blir passet på av det fine velferdssystemet vårt.

Dessuten blir det helt urealistisk hvis vi hver gang vi får en ny ting skulle blitt fra oss av glede, for det er sånn en fattig vietnamesisk gateprostituert hadde reagert. Ja, vi har flere ting, men det er ikke det som gjør oss dritglad her i livet. Og vi kan ikke gå rundt å redde andre i nød hver gang vi skal gjøre noe for oss selv, heller. Skal vi noen gang slutte å være så jævla missfornøyd med dette landet, og begynne å sette pris på det i stedet? Norge er et bra land, vi har bra moral fordi vi passer på hverandre når vi blir syke, og vi henretter ikke folk for å ha stjålet et brød. Hvis man følger norsk lov så er vi eksemplariske på verdensbasis. Bare tenk på all korrupsjonen, for eksempel.

[Dj_Devil]

Skjønner ikke at du dj. Kan omtale både far og mor, samtidig som du står frem med både identitet og bilde. hmhm ikke likt for alle her. :-(

Vell...
Når du har vert på dette forumet like lenge som meg.
Så vet folk nøyaktig hvem eg er.
Folk har møtt meg.
Folk har prata med meg over lang tid. Selv i flere år.
Eg nekter ingen å fortelle noe om sin fortid eller fremtid.
Det er opp til vær enkelt.
Med eller uten bilde.
Eg er uansett ganske anonym å eg har heller ikke skrevet noe serlig negatift.
Om du tar dette negatift så burde du virkelig sett bloggen min...
Å eg står ikke ut med mitt fulle navn og adresse her. Det er det bare folk som kjenner meg som vet det.
Så da er bilde = ingenting. vertfall ikke det uklare bilde som heller ikke ligner så alt for mye på meg lenger.

[Metodisten]

Pussig sammentreff at E24 samme dag melder at én av tre alenemødre er fattige.

Ja, og det bekrefter lang på vei mine fordommer.

Solangelica hadde ett fint innlegg om dagens Norske "alenemødre". Det er ingen tvil att om man hadde mere av den moral og verdisyn som var vanlig før men som hasjrøykende godtroende rebeller gjorde allt for å fjerne på 60/70 tallet, så hadde de fleste av disse forholdene ikke blitt inngått. Da hadde man heller ikke blitt på tjukken med gutter som er like grunne og tilsynelatende lider av lite mye av mangel på IQ og ansvarlig sans som jentene.

Man må være dritklar for å gå inn i ett forhold.
En ting er att man ødelegger for seg selv, men får man unger er det menneske til i bildet man faktisk har det totale ansvar for.

0,- repekt for ekteskapet.
Jeg vet om en gammal røy som sto hvit brud, uskyld, renhetens og jomfruelighetens farge....for 3. gang.
Da står man der med en haug med (sikkert dumme unger, like dumme som foreldrene), og lover foran alle att dette skal vare i gode og onde dager til døden skiller en.
Lyver en så jævlig på en kontrakt i arbeidslivet er fengsel rett rundt hjørnet.

Nå er det ingen regler uten unntak og jeg var om jenter som er knallfine og som bare har vert svært uheldige, men desverre plages dette landet av litt for mye generell idioti og ansvarsløshet.
I tilegg har vi ett statelig system som i bunn og grunn oppmunterer til å tenke lett på disse tingene. Man sulter ikke i hel i Norge (desverre?) uansett hvor dum man er.

Til dere fattige i Norge. Arbeidsmakedet har aldri vert bedre. Opp av sofaen og i arbeid.

Ja metodisten.. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv..

Hvordan ble du så klok ?

[Konto avsluttet]

Synes det er greit og snylte på sossen som vi late kaller det jeg, får litt igjen av den surt betalte skatten vår i mange år :mozilla_wink: