Andre paranormale saker ⇒ Nymotens lobotomering

[keke]

Joda.. du har rett i det.. litt tull - setter d helt på spissen.. mange som farer med fordommer.. en ekte kvakksalver for meg - som jeg møter er en lege.. for meg er ikke en lege en healer... men det er flusst av sjarlataner og alternative behandlingsmetoder som heller ikke funker slik som di gir intrykk av eller Lover..- så problemet ligger ikke alene en plass//.. folk må ta ansvar selv - vi bør være varsome med å gjøre oss selv svake... dessuten er d alt for mange regler og overformynderi - og en kultur som driver mange til vannvidd - ekstremt mange i norge spiser daglig sin dose piller for å greie hverdagen ....

Har ikke nevnt noe om at urter/planter ikke er medisin....

Kjenner til mange gode behandlingsformer: som jeg mener ser helhetlig på ting - å kan finne årsak til problemet... og gi en viss indikasjon på hvor lang tid d tar, og hva som kreves av deg ( dette er helt essensielt).. ting tar tid og krever en del av den det måtte gjelde-- alt ettersom... slikt helsevesenet vårt fungerer idag er det lite rom for d "alternative" .. i folkemunne latterliggjøres homøopati ennå - har mange flere eksempler.. så utover d ser jeg ikke at jeg er uenig med deg på noe vis..

Fremdeles liker jeg ikke nymotens lobotomering.. hva samfunnet forøvrig måtte gjelde, ser jeg at det ikke er mye velvilje blant eliten i å endre ting til d bedre.. da alt for mange har mye økonomiske interesser på spill... men folk begynner gradvis å våkne til realiteten.. ennå for få - og visse temaer er helt Tabu.. noe som er synd - mange som går glipp av den optimale behandlings måten pga d.. og media gjør sitt for å spre dessinfo - feilfokuserer og tar ting ut av kontekst som gjør folk mer redd og skeptisk...

Jeg annser meg ikke for å være et menneske med fordommer.. er bare at jeg er sikker i min sak, og dette er et tilbakevennende tema som til tider gir meg mye fustrasjon.. hadde d bare vært så enkelt som å overtale, for å kunne Bevise.. men av erfaring ser jeg at jo mer du pusher dess mer trekker de seg unna.. og når en diskuterer med en som også VET av erfaring- er det vanskelig å rokke ved den virkeligheten...

[keke]

http://www.aftenposten.no/meninger/Over ... xtor=RSS-3

http://www.aftenposten.no/meninger/Over ... xtor=RSS-3

[ludoburgero]

Moderasjon og diplomati er ikke synonymer til middelmådighet...
Noen ganger tenkt over det? Hvorfor mennesker kjemper en kamp med hardt mot hardt.

Der både de bastante påstander kommer frem, der bedreviterne får fritt spillerom, der ting settes på spissen, der bevisbyrden havner på alle som ikke har konforme meninger med det almuen sier, og der de uten erfaringer tror de vet best, der de bak et skrivebord på et kontor fører noen pennestrøk som omvelter en hel hverdag for de som fysisk arbeider, der legen vet best hva som står i boka om ditt barn, der kvakksalveren alltid går motstrøms og vet at de magiske kamferdropsene hans kan kurere deg for ebola, og der nihilistene vet at alt dette fysiske rundt oss er illusjoner og at holistisk velvære er for pyser som fremdeles tror på virkeligheten...

OSV.

Jaja, det skal vel litt til for å forstå seg på hva det innebærer å gå med en spesifikk sykdom med symptomer uten at man har hatt den sykdommen selv. Og så skal det vel litt dumdristighet til for å tro at man vet alt om den sykdommen bare fordi man er rammet selv også. Det er så mange nyanser, det er så mange måter å takle ting på. Og til felles har vi alle at vi nettopp er så ulike.

Så hva godt kan det komme utav å tro at vi alle skal da tilpasses et system?
Det er bare til å gripe sitt våpen og kjempe videre. I en verden der opplysning er undertrykket, selv om den egentlig florerer. Men hva får mest publisitet? Er det ikke litt sant slik som keke sier; at mennesker ofte ønsker å stakkarsliggjøres litt... underdogs og kronisk syke... pleies og bli tatt vare på? Hva er det som får oss til å føle dette; måle oss opp mot andre, og hvor mye bedre "alle" andre er..?

Selv mener jeg spørsmålet er sentralt når det kommer til hvordan man reflekterer over sin tilværelse - også velvære, helse, men også mentalt sett. For mange velger å ikke være helsefanatikere. Noen velger å leve med en sykdom, klarer seg fint, de vet hvordan de kan bearbeide den. Men ikke alt er så enkelt. Det er mange som har en sykdom de ikke kan tenke seg frisk med, og knapt kan spise seg frisk fra heller. Det er ikke til å kimse av... ikke engang at noen trenger medisinering. Men når det kommer til ADHD er det kanskje lett for meg å ikke helt tro eller forstå hva i all verden dette er for noe, om det ikke i verste fall er en sykdom skapt av samfunnet selv - eventuelt hva man putter i seg. En vet for eksempel via forskning at fargen kalt "sunset yellow" kan ha en negativ effekt på fokus/konsentrasjon hos barn, men likevel så brukes den i mange godterier. Og barn flest spiser vel det. Så er det jo på plass med sin lille advarsel om dette da... bakpå godteriet sammen med innholdsfortegnelsen... men rettferdiggjør det bruken? Hvorfor alt dette kunstige?

Mennesker er på vill flukt fra virkeligheten. Som vanlig.
Det overfladiske er fint. Fasader er nydelige. Og sannheten er alltid den som er enklest fordøyelig.

Hvis et problem oppstår, bare lapp over det. Ikke ta det med rota. Det er så stress.
Og hvis det virkelig er noen tvil, så kan dette også ses på som å bli satt på spissen.

[Flawelli]

Vi mennesker kan ikke overvinne alt, det finnes ikke kur for alt så da kan man velge hva man vil gjøre, eller la vær å gjøre, det er valgfritt. Kostholdsendringer er heller ikke en kur men noe man må fortsette med, terapi/snu på tankesettet kan kurere mye men ikke alt. Medisin er noen ganger et hjelpemiddel, akkurat som feks briller.

God nyttår!!

TAKK!!!
Det er en ting jeg har prøvd og forklare når det kommer til blant anna adhd INGEN ER LIKE! men for noen er faltisk medisinering rett. Jeg kjenner og har møtt begge deler. Verden er ikke svart hvitt, og glad du har funnet noe som funker for deg!
For tenk etter seriøst hvor mange som har sterke meninger om medisinering av ulike diagnoser har tatt seg tida til og snakke med de det gjelder?

Godt Nytt År

Flawelli

[Gjest]

Jeg syns det er helt forferdelig irriterende med folk som unnskylder seg eller gjemmer seg bak sykdommer. "Ja, nei jeg kan ikke noe for det skjønner du, så du må bare nesten gjøre slik og slik når jeg er tilstede". Lempe sine uvaner på andre å forlange at de skal tilpasse seg etter deres egne svakheter. Nei spar meg sier jeg.

De som er alvorlige syke derimot, da mener jeg, betydelig redusert, funksjonshemmet, eller døende. La oss heller spare våre krefter til dem.

Det er ikke alle som passer inn i designerverdenen. Jeg føler meg meget misstilpass her. Men har nektet å ta alle pillene som har blitt kastet etter meg fordi jeg vil være ekte. Jeg vil IKKE ha det enklere en andre, jeg vil IKKE få ting gratis, jeg vil IKKE at når jeg har utrettet noe så kan folk si at jammen det er jo lett for deg som fikk alt tilrettelagt. Disse sykdommene frarøver deg mye stolthet, ære og respekt, så er det en pris som er verdt å betale for å ha slippe å ta segselv i nakkeskinnet ?

Det står stor respekt til trådstarter her som ikke doper ned ungen sin mens hun gjemmer seg bak en diffus diagnose mens alt egentlig handler om at ungen skal bli lettere å hanskes med. Hun skjønner at han kanskje har en annen personlighet og gjerne ikke passer til å sitte knusk stille 8 timer til dagen å nistirre på en stygg grønn tavle.

[Isan]

Syns nå du var fælt ensidig her, da, Akasha memoria.

Bortsett fra det:
Ingen passer til å sitte bom stille 8 timer daglig og stirre på ei tavle, en skjerm, en foredragsholder eller en møteleder.

[Gjest]

Syns nå du var fælt ensidig her, da, Akasha memoria.

Bortsett fra det:
Ingen passer til å sitte bom stille 8 timer daglig og stirre på ei tavle, en skjerm, en foredragsholder eller en møteleder.

Ja, men grøss.

[Prismia]

Vi mennesker kan ikke overvinne alt, det finnes ikke kur for alt så da kan man velge hva man vil gjøre, eller la vær å gjøre, det er valgfritt. Kostholdsendringer er heller ikke en kur men noe man må fortsette med, terapi/snu på tankesettet kan kurere mye men ikke alt. Medisin er noen ganger et hjelpemiddel, akkurat som feks briller.

God nyttår!!

TAKK!!!
Det er en ting jeg har prøvd og forklare når det kommer til blant anna adhd INGEN ER LIKE! men for noen er faltisk medisinering rett. Jeg kjenner og har møtt begge deler. Verden er ikke svart hvitt, og glad du har funnet noe som funker for deg!
For tenk etter seriøst hvor mange som har sterke meninger om medisinering av ulike diagnoser har tatt seg tida til og snakke med de det gjelder?

Godt Nytt År

Flawelli

Ja jeg har tenkt det flere ganger, folk lager seg meninger om ting de ikke har satt seg ordentlig inn i, de bare leser/hører det "motstanderne" skriver/sier og forholder seg til det. Som jeg skrev tidligere: de skulle prøvd å ha ADHD selv for en stund, da hadde de skjønt greia, men det går jo ikke an.

Jeg syns det er helt forferdelig irriterende med folk som unnskylder seg eller gjemmer seg bak sykdommer. "Ja, nei jeg kan ikke noe for det skjønner du, så du må bare nesten gjøre slik og slik når jeg er tilstede". Lempe sine uvaner på andre å forlange at de skal tilpasse seg etter deres egne svakheter. Nei spar meg sier jeg.

Jeg er helt enig Akasha memoria! Mange bruker diagnosen sin som en unnskyldning for idiotiske ting de gjør og det er irriterende og galt. Jeg har hele livet skjønt at jeg er "annerledes" og har jobbet hardt med å skjule det og ikke la det gå ut over andre, nå som jeg har en diagnose så lar jeg det fremdeles ikke gå ut over andre. Hvorfor skal jeg gjøre det? Det er min diagnose, ikke samfunnet sitt. Få vet at jeg har diagnosen, delvis fordi samfunnet har så negative holdninger at jeg rette og slett er lei av å få dritt slengt i tryne fra uvitende folk, men også fordi ikke alle trenger å vite om det, nettopp fordi jeg lar det ikke påvirke andre. Mens andre gir blanke f og gjemmer seg bak sin diagnose, det er irriterende!

Ang å sitte i ro i 8 timer så er det selvsagt ingen som klarer og liker det, men det er ikke 8 timer ADHD dreier seg om. Da hadde jo alle hatt ADHD.

[Gjest]

Jeg er helt enig Akasha memoria! Mange bruker diagnosen sin som en unnskyldning for idiotiske ting de gjør og det er irriterende og galt. Jeg har hele livet skjønt at jeg er "annerledes" og har jobbet hardt med å skjule det og ikke la det gå ut over andre, nå som jeg har en diagnose så lar jeg det fremdeles ikke gå ut over andre. Hvorfor skal jeg gjøre det? Det er min diagnose, ikke samfunnet sitt. Få vet at jeg har diagnosen, delvis fordi samfunnet har så negative holdninger at jeg rette og slett er lei av å få dritt slengt i tryne fra uvitende folk, men også fordi ikke alle trenger å vite om det, nettopp fordi jeg lar det ikke påvirke andre. Mens andre gir blanke f og gjemmer seg bak sin diagnose, det er irriterende!

Ang å sitte i ro i 8 timer så er det selvsagt ingen som klarer og liker det, men det er ikke 8 timer ADHD dreier seg om. Da hadde jo alle hatt ADHD.

Godt å se Prismia. Hele forskjellen her er at vi har diagnoser begge to. Det gjør at vi ikke kan settes i båsen "snobber som har det altfor godt og ikke vet hva de snakker om". Du tar ansvar for dine svakheter og gjør dette til din styrke. Det liker jeg. Jeg har funnet ut at det å være åpen om sykdommer overhodet ikke lønner seg heller om man skal komme langt i denne verdenen. Jeg ville bl.a prøve meg som soldat men ble erklært utjenestedyktig pga. journalen min selv om jeg er i toppform idag. Dette vil nok følge meg som en skygge resten av livet. Nesten som om jeg skulle vært kriminell. Nei, det lønner seg å være så frisk som mulig det kan jeg sverge med sverd over strupen.


Dette med å sitte i ro var selvfølgelig et meget spissformulert poeng Poenget tror jeg du tok men jeg kan formulere det bedre med at ikke alle er teoretisk og akademisk anlagt. Jeg tror mange av disse barna som krever mere kontakt, aktivitet, stimuli trenger andre former for oppdragelse og lærdom. Ikke en drøss med medisiner. Stakkars barn.

[keke]

d er ikke noe galt med dere!!! det er hva som har blitt stappa i dere d er noe galt med...

Kjemikalier.. fordervet mat solgt som sunnt.. næringsfattig kost over tid kan ta knekken på hvemsomhelst.. da spiller genetikken inn og det "svakeste" slås ut først

ta margarin som et eks http://blogg.lavkarbokosthold.no/?p=109 ... ce=message



Eller sjekk alle frokostblandingene.. kjøttet.. fisken...

HalloOOOOO..!!

[Gjest]

d er ikke noe galt med dere!!! det er hva som har blitt stappa i dere d er noe galt med...

Kjemikalier.. fordervet mat solgt som sunnt.. næringsfattig kost over tid kan ta knekken på hvemsomhelst.. da spiller genetikken inn og det "svakeste" slås ut først

ta margarin som et eks http://blogg.lavkarbokosthold.no/?p=109 ... ce=message



Eller sjekk alle frokostblandingene.. kjøttet.. fisken...

HalloOOOOO..!!

Enig du. Mat standarden er også en ting som skiller seg kraftig ut ifra før i tiden. Og folkevettet er helt forduftet. Vi må bli kritiske til hva vi putter på oss og i oss.

[Prismia]

Jeg er helt enig Akasha memoria! Mange bruker diagnosen sin som en unnskyldning for idiotiske ting de gjør og det er irriterende og galt. Jeg har hele livet skjønt at jeg er "annerledes" og har jobbet hardt med å skjule det og ikke la det gå ut over andre, nå som jeg har en diagnose så lar jeg det fremdeles ikke gå ut over andre. Hvorfor skal jeg gjøre det? Det er min diagnose, ikke samfunnet sitt. Få vet at jeg har diagnosen, delvis fordi samfunnet har så negative holdninger at jeg rette og slett er lei av å få dritt slengt i tryne fra uvitende folk, men også fordi ikke alle trenger å vite om det, nettopp fordi jeg lar det ikke påvirke andre. Mens andre gir blanke f og gjemmer seg bak sin diagnose, det er irriterende!

Ang å sitte i ro i 8 timer så er det selvsagt ingen som klarer og liker det, men det er ikke 8 timer ADHD dreier seg om. Da hadde jo alle hatt ADHD.

Godt å se Prismia. Hele forskjellen her er at vi har diagnoser begge to. Det gjør at vi ikke kan settes i båsen "snobber som har det altfor godt og ikke vet hva de snakker om". Du tar ansvar for dine svakheter og gjør dette til din styrke. Det liker jeg. Jeg har funnet ut at det å være åpen om sykdommer overhodet ikke lønner seg heller om man skal komme langt i denne verdenen. Jeg ville bl.a prøve meg som soldat men ble erklært utjenestedyktig pga. journalen min selv om jeg er i toppform idag. Dette vil nok følge meg som en skygge resten av livet. Nesten som om jeg skulle vært kriminell. Nei, det lønner seg å være så frisk som mulig det kan jeg sverge med sverd over strupen.


Dette med å sitte i ro var selvfølgelig et meget spissformulert poeng Poenget tror jeg du tok men jeg kan formulere det bedre med at ikke alle er teoretisk og akademisk anlagt. Jeg tror mange av disse barna som krever mere kontakt, aktivitet, stimuli trenger andre former for oppdragelse og lærdom. Ikke en drøss med medisiner. Stakkars barn.

Ja så fort man får en diagnose så blir man sett ned på, så det lønner seg absolutt å ikke ha noen diagnose i mange tilfeller i samfunnet. Jeg fikk diagnosen etter jeg ba om en utredning selv fordi jeg ville ha hjelp, men det var for min del. Ikke for at samfunnet skal ta hensyn til meg fordi det trenger ikke samfunnet. Hadde jeg ville blitt soldat så hadde jeg aldri bedt om utredningen.

Ikke alle er teoretiske og akademiske anlagt nei, men det har igjen ikke noe med ADHD å gjøre, direkte. Store konsentrasjonsvansker kan føre til dårlige karakterer ja men det betyr ikke at man ikke er teoretisk anlagt. Mange med ADHD er kjempe smarte (som feks Albert Einstein, hvis det stemmer at han hadde det), selv har jeg iq som er litt høyere enn gjennomsnittet. Er egentlig veldig teoretisk anlagt, men ADHD har alltid hindret meg i å utnytte det ordentlig, frem til jeg fikk ritalin. Jeg er enig i at man ikke skal putte masse medisiner inn i barn, men vurdere det hvis ungen sliter veldig. En vurdering kan føre til at man velger å IKKE medisinere. Selv går jeg på EN medisin, og det er det de fleste med ADHD gjør (de som ikke har mye psykiatri i tillegg). Jeg trur at flere barn blir feildiagnostisert med ADHD, sånn at i deres tilfeller vil heller tilrettelegging på skolen være løsningen. Men de som virkelig sliter tungt med ADHD (det er forskjellige grader) de hjelper det ikke bare å tilrettelegge for, dessverre! Så da er det en vurderingssak om man vil medisinere, eller la ungen sliten seg igjennom skolegangen. ADHD er tross alt en slags medfødt kognetiv hjerneskade, ikke et resultat av dårlig oppdragelse ol, selv om oppdragelsen kan på virke graden av ADHD.

Jeg er og skeptisk til mye av maten vi putter i oss Men det betyr ikke at ADHD ikke finnes.

[ludoburgero]

Det står stor respekt til trådstarter her som ikke doper ned ungen sin mens hun gjemmer seg bak en diffus diagnose mens alt egentlig handler om at ungen skal bli lettere å hanskes med. Hun skjønner at han kanskje har en annen personlighet og gjerne ikke passer til å sitte knusk stille 8 timer til dagen å nistirre på en stygg grønn tavle.

Det er sjeldent jeg bruker applauderings-ikonet, men dette utsagnet er jeg så glitrende enig i!
Bra sagt!

[ludoburgero]

Det kan godt hende at det kommer frem noe såkalt "ensidighet" her, men det var reaksjonene på akkurat dét jeg ville til livs med innlegget mitt på forrige side i tråden også.

I en verden der alt er tilrettelagt for å være enkelt, og alt blir stadig mer forenklet, der man ikke lenger trenger kunnskaper, opplysning, men kan velge underholdning - og dysses ned i apati, likegyldighet, nytelsessyke og et ekstremt "komfortbehov" der ingenting lenger finnes av reelle utfordringer og bekymringer... er det virkelig et liv verdt å leve?

Da kan man jo heller bare kobles til et apparat som holder en kunstig i live mens en blir masturbert av en maskin døgnet rundt og Ronald McDonald står og kaster hamburger i munnen på deg mens du får Coca-Cola intravenøst... spør du meg... men ok! La gå! Nam, nam!

[Elisabethy]

Jeg syns det er helt forferdelig irriterende med folk som unnskylder seg eller gjemmer seg bak sykdommer. "Ja, nei jeg kan ikke noe for det skjønner du, så du må bare nesten gjøre slik og slik når jeg er tilstede". Lempe sine uvaner på andre å forlange at de skal tilpasse seg etter deres egne svakheter. Nei spar meg sier jeg.

De som er alvorlige syke derimot, da mener jeg, betydelig redusert, funksjonshemmet, eller døende. La oss heller spare våre krefter til dem.

Det er ikke alle som passer inn i designerverdenen. Jeg føler meg meget misstilpass her. Men har nektet å ta alle pillene som har blitt kastet etter meg fordi jeg vil være ekte. Jeg vil IKKE ha det enklere en andre, jeg vil IKKE få ting gratis, jeg vil IKKE at når jeg har utrettet noe så kan folk si at jammen det er jo lett for deg som fikk alt tilrettelagt. Disse sykdommene frarøver deg mye stolthet, ære og respekt, så er det en pris som er verdt å betale for å ha slippe å ta segselv i nakkeskinnet ?

Det står stor respekt til trådstarter her som ikke doper ned ungen sin mens hun gjemmer seg bak en diffus diagnose mens alt egentlig handler om at ungen skal bli lettere å hanskes med. Hun skjønner at han kanskje har en annen personlighet og gjerne ikke passer til å sitte knusk stille 8 timer til dagen å nistirre på en stygg grønn tavle.

Unnskyld meg, nå vet ikke jeg om du selv har en diagnose.. Men det å kritisere andres diagnoser, følelser og reaksjoner mener jeg er helt feil.
Jeg har selv fått diagnosen ADHD i en alder av 20 år ( 2 år siden nå ) og mener at det har forandret hele livet mitt i en positiv retning..
Jeg har vært et stille og redd barn igjennom hele barndommen. Klarte ikke å følge med i timene, selvom jeg virkelig forsøkte, fikk kjeft av lærere, utstøtt av andre barn som sa jeg var dum, datt ut av samtaler, dårlig hukommelse, ikke kontroll på tanker osvosv. Førte til en utrolig dårlig selvtillit, som da førte til angst og depresjon. Da jeg ble eldre hadde jeg dårlig selvtillit, depresjon, angst, sinne, og hyperaktivitet..
Ingen tok tak i dette før min mor for et par år siden fikk ordnet meg på utredning.

Det kom tydelig fram at jeg hadde kraftig ADHD, som da førte til at jeg fikk ritalin.
Nå er livet mitt mye enklere når jeg tar ritalin, depresjonen er mye mildere, raseriet og hyperaktiviteten er borte, tankene mine klarere osvosv. Når ritalinen sakte går ut av kroppen kjenner jeg at det negative kommer tilbake igjen.. Derfor mener jeg at medisin er topp for meg.

Og jeg har aldri brukt min Adhd diagnose som noen unnskyldning! Jeg skjemmes ikke over å ha Adhd, eller at noen vet at jeg har det. Det gir andre et bedre inntrykk på hvem jeg er og hvordan det er å leve med Adhd. Hvis det betyr da at mennesker mener at jeg 'mister' min stolthet, ære og respekt, da priser jeg gud at jeg ikke er en av de som dømmer, og kritiserer andre. Men at jeg heller lever mitt liv med respekt, åpenhet og kjærlighet til meg selv og andre.