problem skrev:Metodisten skrev:Om det ikke har en begynnelse, men har pågått i det uendelige...Bekrefter ikke det att tiden ikke kan virke sånn som vi oppfatter den på jorden ?
Om tiden ikke virker sånn son vi oppfatter den på jorden, spenner iikke det ben under bestående teorier om tid og rom, og dermed de gjeldende teorier som vitenskapen har i skuffene sine ( de som er "mest" verifiserbare"), pr. i dag ?
Og om det er sant, hva er da egentlig hele vitenskapens meninger om allt sitt opphav verdt.
Eh, nei, fordi vi vet allerede at tid er relativt og er avhengig av gravitasjon. Det er derfor tiden går forskjellig her og på månen. Einstein, og relativitetsteorien, vet du. Han som fant om E=mc^2
Ok problem. Hent penn og papir og sitt fint.
Innføring :
teori om den fysiske betydning av begrepene rom og tid, i det vesentlige fremsatt av Albert Einstein i to hoveddeler. Den spesielle relativitetsteori fra 1905 forklarer hvorfor naturlovene synes like for alle observatører som beveger seg jevnt og rettlinjet i forhold til hverandre. Den generelle relativitetsteori fra 1916 beskriver gravitasjon som en egenskap ved det firedimensjonale tidsrommet.
Formelen du refererer til angir en bestemt virkning mellom tid og fart og er dermed spesifikk for kjente varabler som ; reis fra A til B med *en viss fart*
Dette har ingen relevans for oss ang. og forstå hva som va før the big bang eller hva som skjer med tiden i ett teoretisk paralellt univers f.eks.
Alt er relativt, tiden går i bue og kvarker spretter i alle retninger. De fleste av oss vet at kunnskapen om dette, det vil si kvantefysikken og dens nabodisipliner, er grunnlaget for mye av forskningen og teknologien vi har rundt oss. Men det er kun de færreste av oss som med hånden på hjertet kan si at vi forstår hva det dreier seg om.
Den mest berømte delen av relativitetsteorien er ligningen E=mc2, der E er energi, m er masse og c er lyshastigheten. Denne ligningen stammer, delvis, fra sammenhengen mellom energi og bevegelsesmengde som Einsten utviklet for å sørge for at lyshastigheten var den samme for alle, uansett hva de gjorde. Ligningen forteller oss at energi kan omformes til masse og motsatt - de er altså ekvivalente.
E=mc2 har blitt et symbol på hele Einsteins arbeid, men den spesielle relativitetsteorien med rom, tid og masse som endrer seg, er bare en del av et større bilde. 10 år senere produserte Einstein sin generelle relativitetsteori, der han også inkluderte gravitasjon i sitt syn på rom og tid. Det er ikke overraskende at relativitetsteorien er vanskelig å forstå og til og med tro på - den bryter jo med alle våre dagligdagse erfaringer. Relativitetsteorien har imidlertid overlevd utallige tester siden den gang, og uansett om vi liker det eller ikke, så er faktisk universet så merkelig.
Den spesielle relativitetsteorien :
Som grunnlag for den spesielle relativitetsteorien brukte Einstein relativitetsprinsippet. Dette sier at det er umulig ved mekaniske, optiske eller elektromagnetiske metoder å bestemme et legemes absolutte bevegelse, dvs. dets bevegelse i forhold til det tomme rom. Dette prinsippet var formulert av E. Mach i 1870-årene og senere mer presist av H. Poincaré. For mekanikkens vedkommende kan det føres tilbake til I. Newton. I optikken er det knyttet til A. Michelsons oppdagelse (1881) av at lyshastigheten i tomt rom er den samme om den måles i forhold til en observatør i ro eller i forhold til en som er i bevegelse. I elektromagnetismen fremstår det gjennom Maxwells ligninger og antagelsen om at lys er elektromagnetiske bølger. I Maxwells ligninger opptrer bølgehastigheten som en naturkonstant. Hvis ligningene opptrer på samme form og inneholder samme konstanter om de refererer til ett koordinatsystem eller til et annet i jevn bevegelse i forhold til dette, er lyshastigheten den samme i de to systemene. H. A. Lorentz hadde i 1892 vist at en slik form kunne oppnås ved å forandre målene for lengde og tid på en bestemt måte ved overgang mellom de to systemene, og han hadde angitt et sett formler, Lorentz' transformasjonsligninger, som knyttet sammen lengde og tid målt i to systemer. Se lorentztransformasjoner.
I den spesielle relativitetsteori knyttet Einstein lorentztransformasjonen sammen med mekanikkens bevegelsesligninger og utviklet dette til en enhetlig teori. Av teorien følger at begrepet samtidighet ikke er absolutt. To begivenheter som oppfattes som samtidige av én person, vil vanligvis ikke oppfattes slik av en annen som er i bevegelse i forhold til den første. Med klargjøringen av samtidighetsbegrepet fulgte en dypere forståelse av hva lorentztransformasjonen innebar. Forandringen av lengde ved overgang fra ett koordinatsystem til et annet, lengdekontraksjonen, viser seg ved at lengden av en stav finnes å være mindre når den måles av en person som beveger seg forbi staven, enn når den måles av en som følger staven i dens bevegelse og derfor er i ro i forhold til staven.
Tidsdilatasjonen viser seg på tilsvarende måte ved at en klokke som beveger seg, går langsommere enn en klokke som er i ro. Dette kan man forstå ved å betrakte en såkalt fotonklokke, som kan realiseres ved å la et foton bevege seg mellom gulvet og taket i en jernbanevogn. Sett fra vognen beveger fotonet seg vertikalt. Sett fra perrongen til en stasjon som toget passerer, beveger fotonet seg langs en sik-sak-kurve. Lyset må nå bevege seg en større avstand mellom to «tikk» (refleksjoner ved gulv og tak). Siden lyset går med samme fart målt i vognen og på perrongen, tikker klokken langsommere observert fra perrongen enn observert fra vognen.
En eksperimentell bekreftelse av disse forholdene finner man bl.a. ved å måle levetiden av radioaktive partikler som befinner seg i ro, og levetiden av samme slags partikler når de beveger seg med en hastighet nær lysets. Partiklene med stor hastighet eksisterer en tid som er mye lengre enn den levetiden man måler når de samme partiklene er i ro.
Nå skal den nye akseleratoren i Stern kansje fortelle oss mere en det dette gamle geniet allerede forsto på 20 tallet, men det faller tilbake på det Kimbara sier her over. -
Dette vet vi ikke sikkert noe om ang. hvordan det slår ut i virkning mellom oss og tiden å universet om vi utfordrer de kjente mekanismene.
Man vet iikke engang hva mesteparten av massen i universet er, som holder galaksene sammen fra å ekspandere fortere fra hverandre enn de faktisk gjør. (les; mørkt stoff).
Og siden Kimbera og andre hele tiden minner oss pa att om ting ikke lar seg verifisere & falsifisere har liten og ingen verdi som konklusive argumenter, så har denne diskusjonen
lite for seg før briljante hoder (problem ?) kommer med falsifiserbare hypoteser.
Lykke til.
