xmaggiex skrev:
Mine eneste råd her på nettet er å være mot andre som en vil andre skal være mot en;
Jeg blir glad når mennesker utfordrer meg med spørsmål om min tro, for det hjelper meg til å lære mer.
Jeg blir glad når mennesker våger stå for meningene sine, det viser at de har mot til å ta sine egne avgjørelser i sine liv.
Jeg blir glad når mennesker benytter seg av sin rett til å ytre seg fritt, det holder liv i menneskerettighetene.
samt respektere andres opplevelser og tanker ift disse "ubeviselige" temaene vi er inne på i dette forumet.
Det å ha respekt for andre mennesker er selvsagt. Det å respektere at vi har lov til å mene forskjeller er selvsagt.
Det å stille kritiske spørsmål til andres påstander er ikke det samme som å være respektløs.
Det å si at jeg har sannheten og argumentere for det er ikke å være respektløs.
Det er en farlig vei du beveger deg inn på, der du setter likhetstegn mellom "å være enig i alt og tie om hva jeg mener" og "respekt for andre". Respekt kan man ha selv om man er uenig og diskuterer så fillene fyker. Respekt kan man ha, selv om man vet at motparten tar feil - og gjør oppmerksom på det. Man skal bestrebe seg på å gjøre dette på en saklig måte.
At jeg motsier deg; kan likevel tolkes som et forsøk på å få deg på en vei hvor toleranse og ydmykhet utøves ift de erfaringene og tankene personer her inne deler. Jeg kan ikke se at jeg har kommet med andre råd enn som så.
Og det har du all rett til å gjøre - så hvorfor innrømmer du meg ikke samme rett? Gjelder menneskerettighetene kun for den som er enig med deg?
Videre vil jeg igjen påpeke hvor feil det er å si at "toleranse og ydmykhet" er synonymt med "tie om sine meninger og ikke stille kritiske spørsmål".
Jeg leser av deg at du har dine svar på fenomenene og opplevelsene personer her inne forteller om; og det er fint. Jeg har derimot liten tro på at du vet veien. Du har din tro og dine overbevisninger, men mennesket velger selv. Tilbakemeldinger underveis gjør at vi endrer mønster.
Klart vi kan endre mønster og overbevisning etter tilbakemeldinger. Så hvorfor får jeg ikke komme med tilbakemeldinger?
Nei; men det er bla en tilnærmingsmåte av respekt for de ulike meninger og opplevelser.
Ydmykhet handler om å vise respekt for enkeltmennesket, ikke deres meninger, faktisk heller ikke deres opplevelser. Legg merke til at jeg ikke stiller spørsmålstegn ved deres opplevelser, men tolkningen av hva de kan være.
Du vet det kanskje ikke selv, men du er med på å begrense ytringsfriheten ved å blande sammen respekten for enkeltmennesket og dets rett til fri ytring og religiøs tro - og respekt for deres meninger og ytringer. Dette er to helt forskjellige ting, og kun det første er påkrevd.
Allvitenhet er å påberope seg å sitte med det eneste svaret
Nei. Allvitenhet er å vite alt.
Jeg vet ikke alt, men jeg vet hva svaret er når det gjelder det åndelige.
Sannheten finnes det flere utgaver av... Du har din og forfekter den.
Det finnes kun én sannhet. I det øyeblikk sannheten har flere utgaver blir den relativ og selvmotsigende. Noe kan ikke være både sant og ikke-sant. Gud kan ikke både eksistere og ikke-eksistere. Det er en logisk selvmotsigelse som oppløser seg selv.
Uavhengig av hva en ønsker er det en del suksessfaktorer til stede.
Det høres ikke riktig ut å kalle nærhet med Gud (samme hvilken åndelig retning) for "suksess". Suksess er noe jeg forbinder med det dennesidige. Suksess er et simpelt ord som beskriver mengder med penger, grad av makt osv. Suksess er noe som måles av andre mennesker, suksess er når man er heldig i det materielle og overfladiske.
Økt nærhet med Gud er ikke "suksess". Men dette er selvsagt en diskusjon om ord og definisjoner, og egentlig ikke så viktig.