Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Har alle sjel?

[Rose78]

Er det ikke sånn at når man dør så gjør man på seg?
Tarmer og blærer blir jo helt slappe så det er ikke noe som "holder igjen" mer.
Derfor blir man litt lettere.

ikke alle gjør det men noen,jo det er vell pga av musklene att det skjer.men om det har noe m vekta å gjøre det er jeg ikke sikker på

[Konto avsluttet]

Det må jo veie litt det også.

[Liis]

Hvem er så denne som samler opp all kunnskapen og erfaringen? Er det kroppen din? Din hjerne? Sånn rent fysisk.

Det er hjernen som velger hva som skal lagres, og det er i hjernen det lagres.

Vet ikke om jeg ble oppfattet helt som jeg prøvde.. Jeg vil gjerne legge litt trykk på HVEM, ikke HVA som samler opp erfaringen. HVEM er så denne personen med denne hjernen?
:mozilla_smile:

JEOPARDY! Hva er hjerne? Hvem er du? :mozilla_wink: Prøver ikke å være morsom med deg, BA. Liker å lese dine innlegg, du har fått meg ned på landejorda et par ganger også

Dette er et spørsmål som blir vanskelig å gi et forståelig svar på.

Først hva er jeg? I min oppfatning består jeg først og fremst av et fysisk legeme. Dette legemet er bygd opp av celler med spesielle oppgaver for hver enkelt. I hver celle finnes DNA, som er spesifikt for hvert menneske og for hvert vesen.

DNA gjør meg til den fysiske personen jeg er. Det har bestemt min øyenfarge, min hårfarge, min profil, min mottagelighet for spesielle sykdommer m.m.

Fra jeg var et foster har jeg blitt foret med informasjon. Jeg har lært min mors rytme å kjenne, jeg lærte hvordan min fars stemme var, og senere lærte jeg hvordan de mente jeg skal takle motgang, og hvordan jeg skal reagere på medgang. Andre har senere gitt meg andre innspill, noe som har ført til at jeg har utviklet meg en egen form for sosial omgang. Dette er litt av det som har gjort meg til den jeg er.

Arv og miljø.

Hjernen min er mitt kontrollsenter, der er alt lagret fra miljøpåvirkningene, og det er disse erfaringene som gjør at jeg velger slik jeg gjør.

Så den som samler erfaring er meg, med hjernen min som det bestemmende organ.

Et spørsmål til: Hvis erfaringene og miljøet gjør oss til oss...hvorfor er da søsken ofte totalt forskjellige personligheter? Allerede i veeeldig ung alder, før man har gjort seg erfaringer hver for seg?

[BA.]

... Arv og miljø ....

Et spørsmål til: Hvis erfaringene og miljøet gjør oss til oss...hvorfor er da søsken ofte totalt forskjellige personligheter? Allerede i veeeldig ung alder, før man har gjort seg erfaringer hver for seg?

Arv og miljø. Søsken mottar arvestoffer fra begge foreldrene, som også har arvestoffer fra begge sine foreldre igjen. Det betyr at det finnes veldig mange måter arvestoffene kan kombineres og gi store forskjeller i genetisk betingede personligheter. På den annen side vil også to søsken født til forskjellig tid også ha et litt forskjellig oppvekstmiljø. De yngre vil få signaler og oppdragelse både fra foreldre og fra større søsken, i tillegg til at de har andre barn å forholde seg til, andre lærere, foreldrene er blitt eldre og ofte mindre overbeskyttende.....

[Asbjørn]

Det må jo veie litt det også.

Det gjør det, men poenget er at pasienten ligger allerede på en båre ( det må pasienten for at man i det heletatt skal kunne veie h*n ).
Det som eventuelt kommer ut blir liggende på båren, og vil derfor ikke endre vekta.

Det sagt, så vil jeg tro at alt levende har en energi i seg, en energi vi ikke kan måle, veie, eller på annen måte beskrive.
Men det er denne energien som får kroppen til å virke som en enhet, som tar avgjørelser, som har følelser, som blir forelsket, osv.
At det foregår kjemiske påvirkninger i hjernen, ja, det gjør det, men det er etter min mening forårsaket av bindingen mellom denne energien og kroppen ( cellene i kroppen).
Denne bindingen er og årsaken til at man kan oppleve merkelige ting ved bruk av dop og så videre... (eller som BA sikkert har som argument ; ved visse medikamenter kan man få frem tilsvarende følelser...)

Ja, fordi sålenge det er liv i kroppen, vil energien og cellene være like integrert i hverandre som fingrene virker sammen med hånden.
Kapper vi forbindelsen med hånden, blir fingrene en sak uten funksjon...
Men siden livet ikke forlater en kropp med ett knips ( vanligvis), eller om en finger blir revet av, så er ikke kroppen død. Derfor er det mulig å få fingeren ( eller andre ting ) på plass igjen.

Men idet denne energien vi hverken kan måle - eller veie, løsner fra kroppens celler, dør kroppen.
Den KAN holdes kunstig i live, men den vil ikke lenger fungere som et menneske.
En som har evnene til å se dette hos slike "grønnsaker" - vil se at sjelen mangler - energien er borte.

En tanke som slo meg er at sjelen / energien kansje kan komme tilbake til samme kropp, men det er spekulasjon ( som andre vil si - som alt dette ;-) )

men det spiller liten rolle for meg om man tror eller ikke tror , dette er min tro på dette.
Denne energien er en del av en større energi ( ofte kalt for LYSET / GUD , osv )
Men det er en annen diskusjon...

mvh Asbjørn

[madjava]

Noko har vi menneska heilt sikkert, men om det er sjel er eg tvilande til....