Da jeg var i den alderen - sånn ca fra 14 - 20 eller noe slik - så hadde jeg mange rare opplevelser. Ikke helt lik din, kan ikke huske frysninger som du sier. Men jeg hadde annet, blant annet husker jeg at jeg var på jobb og det kjentes som om tanker og opplevelser inni hodet mitt gikk mye, mye fortere enn virkeligheten. Det var ganske ekkelt - spesielt ettersom jeg noe av den tiden arbeidet som fotterapeut så jeg satt med skalpell og fikset beina til folk. Det gikk veldig godt heldigvis - men siden opplevelsene kom flere ganger mens jeg jobbet så husker jeg det veldig godt. Måtte konsentrere meg veldig og noen ganger opplevde jeg det også som at jeg ikke var til stede.LilleHeksepusen skrev:Hei jeg har lest svarene deres og det kan godt hende at det kan vere hormoner og allt det dere der, men hvist det er gaven er arvelig så tror jeg at det er ``Gaven`` jeg har fått.
Husker spesielt en gang jeg var ute å spiste med en venninne og foreldrene hennes. Plutselig følte jeg at jeg nesten ikke hadde kontroll - nesten som om jeg var beruset på en måte.
I tillegg til dette så opplevde jeg ofte at kroppen kjentes som gummi, som om tennene føltes merkelige og kroppen var skjev - oppblåst - veldig vanskelig å forklare.
Selv om du ikke opplever likt meg, så stemmer det med alderen og jeg tror at energi kan oppleves på mange måter - derfor trekker jeg paraleller likevel.
Husker jeg spekulerte veldig i dette, hva det kunne være osv. Det hendte også at jeg så skygger i den tiden, noen positive, andre negative. Merket at når jeg var som svakest - kanskje hadde opplevd noe traumatisk eller slik, så ble det flere skygger. Jeg opplevde dem i hovedsak som beskyttere. Jeg gikk lenge med oppfatning av at jeg hadde en munk med meg, hadde jo sett ham med kappe og hette og det hele. Videre merket jeg også negative ting som skygger - og jeg (mener du skrev noe om det i en annen tråd, eller var det søsteren din eller blander jeg helt?) I hvertfall så opplevde jeg flere energier som skygger, postive og negative - det som er litt interessant er at jeg også fikk bekreftelse på disse skyggene. Blant annet har jeg en bror som så dem og ennå husker (vi er godt voksne nå) og jeg hadde også en kjæreste som var veldig opptatt av energiene hjemme hos meg - det samme som jeg kjente på, Han opplevde det også likt - og han fortalte det til meg, jeg turte jo ikke prate om slik da. Var sjenert og forelsket og kunne ikke være merkelig, det var på 80 tallet, jeg var rosa, jeg hadde stillettheler og var kul - ingen spøkelser i krokene nei
Nå skriver jeg meg litt vekk her.
Poenget mitt er vel at jeg egentlig aldri fant noe konkret å gjøre, noe konkret svar. Det jeg ser i ettertid er forøvrig at jeg begynte å lete mye, noe som gjorde at jeg ble mer observant på evnene mine, og de ble dårligere. For eksempel hvis jeg skulle ta bussen og den var 10 min for sen, så gikk jeg hjemmefra 10 minutt senere. Det var helt naturlig for meg, jeg bare visste - og jeg tok ikke feil. Før... en gang etter at jeg hadde søkt, forsket, lett - blitt mer bevisst - da tok jeg første gang feil,. Den store forskjellen den gangen, var at jeg var bevisst på at jeg visste at bussen kom for sent. Forklarer jeg godt nok nå?=
Jeg tror at det er viktig, det med det naturlige opp mot "å forstå". Kanskje vi mister noe når vi prøver å forstå alt, fordi det bare er - ikke alt vi klarer å forstå, fordi vi rett og slett ikke har utgangspunkt å forstå det ut fra.
Utover det så konkluderte jeg vel til slutt med (dette var senere når jeg var nærmere 20 tror jeg) at opplevelsene var energi, endret energi - og til dels en greie på vei ut av kroppen kanskje. Jeg tror jeg har lest om andre med lignende opplevelser og at det er derfor jeg har kommet frem til den konklusjonen.
Men det jeg tror når jeg hører slike historier som din - er at det er en periode hvor det skjer mye- Puperteten skjer, du går fra barn til voksen - alt dette har med hormoner selvfølgelig, men også med selvutvikling, danne personligehet og disse tingene vi gjør som mennesker. Men puperteten, det å bli voksen, det å få en sterkere identitet som du skal ha med deg hele livet - det skjer nok også på det åndelige plan. Du skal definere deg selv, bli den du er
Men du - jeg mener det med å stille for mange spørsmål. Jeg tror det ødela veldig mye for meg, og i mange år måtte jeg ha tarotkort for å "finne tråden". Det tok lang tid å komme tilbake til det selvfølgelige - der det bare er. Egentlig har jeg overhode ikke funnet tilbake nå heller, men har vel utviklet meg en vei kanskje Jeg er ikke i nærheten av å kunne gjøre det jeg kunne da jeg var 18.
Så jeg håper at du som har noen å prate med disse tingene om, gir deg selv lov til å bare være i energien - det er ikke sikkert vi kan forstå alt.
Nå skrev jeg veldig mye her, men av en eller annen grunn så tror jeg at dine frysninger er energi, akkurat som mine opplevelser var energi. Og du er ung enda, det kommer til å skje mye mer.
Selvfølgelig - man sjekker helsen først, det sørger mora di for.
Så håper jeg du ikke ble helt svimmel av alle ordene mine, og lykke til!!
Edit:
Glemte å ta med "løsningen" jeg brukte, det var jo liksom det jeg skulle si. Selv om jeg aldri fant utav alt og alt letingen min faktisk førte meg bort fra det, heller enn nærmere det så prøvde jeg å balansere de opplevelsene når de skjedde. Jeg prøvde å affirmere frem, se for meg - at energien inni hodet var i samme tempo som energien utenfor - når jeg følte kroppen oppblåst så prøvde jeg å sanse luften rundt, for å få en forbindelse på en måte.
Når jeg så vesener så lot jeg det var være. Var bevisst at det var sånn, men prøvde å ikke få sterke reaksjoner. Hvis jeg hadde sterker reaksjoner som redsel eller søken - ville de skulle prate til meg eller slik - så skrumpet de inn og forsvant. Noe med at sinnet stenger på et vis - hvem vet
Leser på en måte at det er litt sånn du også gjør, at du konsentrerer deg - og jeg tror det er måten å mestre slike ting må. Ikke alltid det finnes en oppskrift, men ofte er det best å bruke viljen din - for det er din energi og du kan styre den (vi må liksom bare lære hvordan)