"Direkte tvilsom..."
Sorry, men jeg klarte ikke la være å le av slik diskusjonsteknikk som du bedriver denne gang, BA.
Fordi om du forsterker ordet "tvilsom", så gir det det ikke mer mening.
Hvis du finner noe direkte tvilsomt, må du gjerne sette i gang med å forklare meg hva dette er i forhold til at noe f.eks. er indirekte tvilsomt eller kun tvilsomt.
Uansett, tilbake til diskusjonen.
Jeg synes Dj_Devil har kommet med en drøss med gode poenger, spesielt siden de er illustrerte.
Nå hadde jeg i utgangspunktet ingen forutinntatt mening om hva som skjedde den dagen, men jeg husker dagen veldig godt - fordi den har brent seg fast i hukommelsen min.
Og det som gjorde meg skeptisk fra første stund var hvordan TV2 og NRK, samt alle andre nyhetskanaler, bokstavelig talt banket det inn i hodene våre at Osama bin Laden sto bak.
De kjørte opptakene av flyene som traff - omigjen og omigjen.
Samtidig vil jeg relatere dette litt til en interessant artikkel jeg leste igår, om hvordan en forsker mener at Twitter og Facebook gjør oss følelsesskadet. Det å føle noe krever beundring og betenkning til en viss grad - enten det gjelder noe som gjør oss opprørt eller glad.
Den informasjonsstrøm vi får - og med den store mengden og hastighet - som på Facebook... statuslinjer og etc. gjør oss inkompetante i forhold til å fordøye mengden informasjon på riktig måte. Vi distanserer oss og blir kalde og usympatiske. Likegyldighet.
Hva tror dere at dette gjorde med hodene våre? Hvordan reagerte vi psykologisk på dette?
Er det en god ting at dette blir akseptert, at vi utvider toleransen vår for så mye?
Nå sies det at galgenhumor... svart humor... skal være en måte å opprettholde et balansert sinn for all grusomhet vi bombarderes med. Ikke rart at satire og sarkasme råder sterkt iblant oss den dag idag, da... Vi kan nærmest si hva vi vil til hverandre uten at noen skal "få lov å reagere" lengre. Jeg synes dette er litt trist.
Samtidig finner nok flere av dere det bare som "en naturlig del av utviklingen".
Javel, skal vi akseptere alt som en naturlig del av utviklingen? Hva skjedde med sannheten?
Skal alle få lov å proklamere sin sannhet? Skal alle akseptere den sannhet de blir presentert?
Hvor blir skepsisen av? Sunn fornuft?
Det jeg ser i denne saken er at de som kaller seg for skeptikere i forhold til konspirasjonsteoriene rundt hendelsene, er de som er minst skeptiske av alle!
For en ekte skeptiker gransker fakta og er villig til å fordøye den informasjon han kommer over, uansett hvordan informasjon er stilt og i hvilken grad han setter sin lit til den.
Forutinntatte meninger forårsaker like dårlig research som det å være naiv og sluke agnet rått.
Så hvis vi forsøker å ikke kalle oss selv så jævla objektive her, når vi ikke er det, og heller aksepterer at vi alle har blitt preget av tiden vi lever i - men forsøker å ikke henfalle til den bare "fordi det er blitt en naturlig del av utviklingen" - så kanskje vi får brukt intellektet vårt og sett litt nærmere på saken, istedenfor å diskutere hva som har skjedd eller ikke har skjedd - ser forbi dette - og tar en nærmere titt på alt imellom. All inkonsistensen som finnes i forklaringen.
Alle sprikende og tilsynelatende ulogiske forklaringer.
Hva om vi driter i å stemple noe som utspekulert, pseudovitenskapelig, rykter, myter og fakta?
Ønsker en debatt om dette, jeg. Så langt ser det ut som om Dj_Devil har pekt ut flere oppsiktsvekkende mangler og feil i den offisielle forklaringen, kun ved å vise til enkelte bilder som viser at det må ha foregått eksplosjoner i bygningene. Hva er da relevant med hvordan de fikk inn sprengstoffet? Ingenting i første omgang, dette er ikke et gyldig argument for at det ikke foregikk eksplosjoner. Det blir å besvare et spørsmål med et nytt spørsmål.
Og nå finnes det så mange spørsmål som krever svar.