Vet vel egentlig hva som gjør meg i dårlig humør også, men jeg forstår ikke alltid hvorfor man noen ganger takler ting så annerledes enn andre ganger. Hormoner kanskje Med litt selvransakelse tror jeg man kan finne ut det meste om seg selv, men det som forvirrer meg er at vi ikke en gang kan stole på våre egne minner.. hvordan skal vi da kunne stole på at de konklusjonene vi kommer til er riktige?ludoburgero skrev: Det er litt synd at man ikke alltid vet hvorfor man reagerer som man gjør... du er inne på noe når du først nevner det, men jeg ønsker å gå dypere i dette. Jeg tror egentlig jeg bare sitter og ønsker meg en revolusjonerende mening på dette feltet, men jeg vet ikke hva folk er i stand til å lire av seg her... hadde vært veldig fint med et skikkelig skeivblikk på hele tilværelsen litt nå
Jeg tror heller ikke vi er blanke ark som du kaller det.
Ellers vet jeg hvorfor jeg er sånn passe irritert idag. Det vet en annen person også.
Fordi denne personen er grunnen. Jeg tror denne personen er fornøyd med å få meg slik.
Innerst inne vet jeg at denne personen sliter mest, men siden jeg har den mengden samvittighet som jeg har, så klarer jeg ikke å se helt vekk ifra det og lar det derfor gå innpå meg.
Egentlig var det litt grunnen til at jeg startet tråden også.
Selvransakelsesøyeblikk og aha-opplevelser har det vært lite av den siste tiden.
Og, ja, har en person som har tendens til å klare å fremprovosere det utroligste i meg også , men så er det også fryktelig lett å skylde på andre. Å beholde roen i seg selv rundt mennesker som provoserer frem noe i en selv er virkelig en utfordring
Tror desverre ikke jeg er den som kan by på noen fryktelig revulosjonerende tanker rundt dette i dag gitt
Men, jeg lurer på om det finnes noe som påvirker oss ALLE sammen. Været? Månen? Er det noe vi i det hele tatt reagerer likt på, eller er vi alle så forbanna unike at vi aldri har noe felles?