Livet bruker ihverfall energi, det kan vi i det minste være enige om. Hvorvidt livet selv er energi er vel tvilsomt. Det blir som å si at en motor er energi. Når mennesket dør stopper motoren, og energiforbruket stopper.Meum skrev:Livet er en form for energi. Når et menneske dør, så er ikke den energien lenger til stede i kroppen. Hvor blir det av den energien? Hvilke andre livsformer som er til stede i det miniunivers en levende kropp er, har ingen ting med saken å gjøre.
Hehe, nei, det er nok ingen trosbekjennelse, men det er det mest sannsynlige ut fra hva vi vet i dag.Dette er en materialistisk trosbekjennelse og er bare en teori ut fra den forutsetning at det ikke finnes noen åndelig virkelighet. I motsetning til troen på at bevisstheten følger livet når det forlater kroppen.
Det er ikke bare en teori ut fra den forutsetning du nevnte, det er en teori basert på hva vi vet. Det er vitenskap som ligger til grunn for en slik teori, i motsetning til troen på en evig bevissthet, som ikke er basert på annet enn tro.
Akkurat som bevisstheten, den finnes bare der reaksjonene er, og der reksjonene har stoppet, så stopper også bevisstheten.At det finnes lys og mørke må vel selv materialister kunne erkjenne. Mørke er fravær av lys. Der hvor lyset er, kan ikke mørket være.
Vilje til liv en en realitet i den grad at vi som lever og er bevisst vår eksistens stort sett ønsker å leve videre. Den er ikke noen nødvendighet i den grad at liv som ikke er bevisst sin eksistens heller ikke har noe ønske om å videreføre dette livet, det gjør slik det er bygget for å gjøre, og ikke annet.At vilje til liv ikke er en nødvendighet, er din påstand. Det er et faktum at vilje til liv er en realitet. Det jeg spurte om er om vilje til liv er en realitet i alle livsformer. En livsform uten vilje til liv vil gå til grunne nokså raskt. Hvilke bevis har du for at de første aminosyrer som reproduserte seg selv ikke hadde noen slik vilje?
Jeg kan ikke bevise at det første liv ikke hadde noen vilje, men jeg kan argumentere for at det ikke er noen nødvendighet, og det er hva jeg har forholdt meg til.
Det er snakk om kjemi, og de kjemiske forbindelser som til enhver tid har lettest for å dannes blir dannet. Når klimaet på havbunnen er slik at det ligger tilrette for å danne de en type aminosyre, så blir denne aminosyren dannet, uten at det ligger noen vilje til grunn. Hvis det ligger tilrette for at flere aminosyrer skal dannes, så blir flere aminosyrer dannet. Når det ligger tilrette for at to aminosyrer skal danne en kjemisk forbindelse sammen, så gjør de det, osv. Dette er kjemi, og krever ingen vilje.
Jeg vet at det stort sett (dvs. oftest) er illusjoner fordi man har funnet virkningsmekanismen bak. Man har funnet at de aller fleste (alle kontrollerbare) UKO'er kan forklares slik.Hvordan vet du at det er en illusjon? Den saken ble bare nevnt for å forklare forskjellen/sammenhengen mellom liv og bevissthet.
Hehe. Hvis vi ser på det innlegget du har besvart her, så ser vi at jeg opererer med 'sannsynligvis', 'det ser ut til' og 'stort sett', mens du konstaterer at 'livet er en form for energi', at lys og mørke ikke kan eksistere samtidig, at det må finnes en vilje til liv osv.Ellers er å si at den sekten du representerer har det med å legge fram vitenskapelige teorier som endelige sannheter. Det må da gå an å erkjenne at det er din tro du legger fram. Når en materialistisk trosretning begynner å lage dogmer er den atskillig mer skadelig enn sekter bygget på en åndelig virkelighet. Sistnevnte gir i hvert fall sine tilhengere et håp og har om ikke annet en terapeutisk virkning.
Det jeg legger fram er ikke en tro, det er beskrivelser. Jeg legger ikke fram spekulasjoner som noen skal tro på, jeg beskriver virkeligheten, og gir dermed et grunnlag for å trekke konklusjoner selv.
