Har i senere tid satt meg litt inn i microbiologien, på grunn av egne utfordringer. Og i forhold til organdonasjon, har jeg fra før av, men ennå sterkere nå, motforestillinger. Eller riktigerer sagt overbevisninger. Når er mine celler og organer vært med på kreft og cellegiftbehandling, så jeg stiller nok ikke i noe kø allikevel.
Men jeg vil peke på noen nå oppdagede og vitenskaplige bevis, forståelse, og noen fortsatt spørrende angående cellers hukommelse.
Vi snakker ikke her om bevisst hukommelse, læring eller erfaringer vi selv husker. Men kjemisk hukommelse.
Helt inn til DNA. Det har lenge vært spørsmål angående nærmere 90% av vårt DNA, hva det egentlig brukes til.
Only 10% of our DNA is being used for building proteins. It is this subset of DNA that is of interest to western researchers and is being examined and categorized. The other 90% are considered "junk DNA. The Russian researchers, however, convinced that nature was not dumb, joined linguists and geneticists in a venture to explore those 90% of "junk DNA". Their results, findings and conclusions are simply revolutionary!
According to them, our DNA is not only responsible for the construction of our body but also serves as data storage and communication. The Russian linguists found that the genetic code, especially in the apparently useless 90%, follows the same rules as all our human languages. To this end they compared the rules of syntax (the way in which words are put together to form phrases and sentences), semantics (the study of meaning in language forms) and the basic rules of grammar.
http://www.experiencefestival.com/a/Spi ... ce/id/4161
Angåend smitte og immunologien.
Noen av cellene utvikler hukommelse slik at kroppen blir immun når smittestoffet kommer neste gang.
http://www.changemaker.no/article/artic ... 960/1/485/
Det fortelles om Memory cells. T celler er endel av immun systemet.
Vaccines are the only medical products that should be administered to almost every human worldwide, and it is well-known that they act by inducing so-called “memory” cells that can protect against subsequent encounter with the related micro-organism. Surprisingly, we do not understand precisely how these memory cells work: in what way are they better than non-memory (“naïve”) cells, and how do they exert their life-saving functions?
Dette er bare littegrann av hva de har oppdaget hittils. Så ikke kom å fortell at celler ikke har hukommelse. Dermed vil også denne hukommelsen overføres med organet. Og hvor mye mer, er det de fortsatt ennå ikke har funnet ut av, gjennom å forske på mus og rotter?
Til sist, en flott artikkel som forteller om legenes nye helhetsforståelse.
Integrert perspektiv! Gjennom sine reaksjoner på opplevde situasjoner vil et individ uttrykke artsspesifikke og ontogenetisk betingede erfaringer. Mens evolusjonære erfaringer, som utgjør den historiske kontekst, konvergerer mot en stereotyp respons, vil erfaringer knyttet til kultur, kjønn og språk utgjøre en aktuell kontekst, som bidrar til divergerende responser.
mmunsystemet blir på denne måten individualisert, og antigene erfaringer kan sies å bli innskrevet i kroppen.
http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1628567
Personlig ville jeg nok heller gått over til andre siden, enn å få en annens organ. Men jeg dømmer ingen, som ikke ville ha gjort det. Spørsmålet kommer nok aldri opp for meg heller. Ikke vil de ha blodet mitt, og de vil vel heller aldri tenke på å ta et annet organ, selv om jeg hadde hatt kort.
I choose the easy button.