Det fysiske er like fantastisk som alt annet. Det håndfaste og det logiske er bare noe vi tror er grunnleggende. Det er ikke noe som tilsier at dette er et utgangspunkt.Tom_34 skrev:Egentlig er vel vår oppfatning av virkeligheten her og nå mer "paranormalt" en hva den oversanselige "paranormale" helheten av virkeligheten er?? ;-)
Det er bare slik at det kan dokumenteres lettere fordi det er noe vi er vant med og noe vi alle ser uten videre anstrengelse eller alternative perspektiv.
Derfor oppfattes det som "normalt", mens det paranormale ikke er like "synlig".
Alt henger like naturlig sammen som deler av helheten. Alt ER helheten,
delene kan ikke separeres. Det normale og paranormale eksisterer side om side,
kun det menneskelige sinn kan begrense logikken og si at logikk er eksentriske ytterpunkter og gitte sannheter, mens det menneskelige sinn ikke vil gi rom for det "utenkelige" og det "umulige" og fordi det har en enklere oppgave for seg å fungere etter det vi alle ser som det mest logiske.
Hvorfor ikke tro på at det vi ser er som det er?
Det er jo så greit å kunne forholde seg til omgivelsene slik vi lettest ser dem.
Jeg mener heller ikke det er feil - det er praktisk.
Men rom for åpenhet er undervurdert.
Vi trenger bare rommet for åpenheten, vi trenger ikke svar.
Svaret åpenbarer seg alltid, og noe som er et svar for en, kan være et spørsmål for en annen. Det å nyte et øyeblikk og en hendelse, uten å sette ord på det, og ta det for hva man får, det er å bryte et kjedelig vanemønster hos det menneskelige sinn.
Det er fortellertrang og iver. Men heller ikke det er feil.
Vi ser jo mye av det her på forumet. Og hvis vi ikke skal kommunisere med ord, hva kan vi da bruke..? Akk for en skjebne det å være bundet til sine illusjoner, det å være fengslet av sine begrensninger. Det å være menneske, det å formidle noe videre.
Alltid vil vi være misforstått og leve i hver våre egne separate verdener,
aldri vil vi forenes med hele vårt sinn, og derfor vil vi alltid også være alene sammen.
Det er helt normalt.