Ja, men det er helt andre typer ritualer. Sånn sett er vel alle mønstre som gjentar seg ritualer.ludoburgero skrev:Nei, nei... ikke bare de som går i kirken. Jeg tok et eksempel og prøvde å skuffe inn litt påspissensetting. Tvangslidelse? Vel, jeg er ikke så aggressiv mot hva angår religiøsitet, jeg respekterer at forskjellige mennesker har forskjellige syn på livet og hva det inneholder og dreier seg om, hva mening og mål er, men jeg er derimot veldig opptatt av en felles forståelse og dermed kommunikasjon. Enighet er utopisk, sett helhetlig, vi kan ikke gå rundt og være "like" hele verden, men vi må kunne respektere (eller i det minste akseptere) forskjeller. Ritualer har klart noe for seg, bare så det også er sagt.Hecate skrev:Veldig, veldig enig, og det gjelder ikke bare for de som går i kirken!Det gjelder uansett hva en tror på. Ritualer og slikt...det er en diagnose for sånt: Obsessive Compulsive Disorder. Tvangslidelse, heter det på godt norsk. For hva pokker skulle skje dersom en unnlater å gjøre slike ritualer? Står verden til daggry eller går det rett vest?ludoburgero skrev:Tro er viktig.
Din egen tro. På deg selv.
Først når man respekterer dette, respekterer sin tro, kan man tro på andre, og å tro på hverandre er en bra ting, det skaper håp. Tro kan ikke flytte fjell. Men å ha troen på at man kan leie inn gigantisk industrielt utstyr til å flytte fjellet er ihvertfall en begynnelsen. Så er neste steget å gjøre noe.
Der feiler de fleste religioner; de forteller deg hva du IKKE skal gjøre, og de forteller deg hva du skal gjøre, og det ender opp med at du gjør masse rare ritualer som å gå i kirken og kaste vekk tiden din på uviktige ting, slik at virkelig fæle ting kan skje med verden.
Så stå på beina dine og bevar troen på deg selv.
Ritualer er også en del av tro, det er en utvidelse og symboliserer og kan være et hjelpemiddel for en selv til å styrke sin tro. Det er ikke noe galt med ritualer, helt generelt, det gir ofte en god følelse hvis en tror at ritualene hjelper til.
At du sier godnatt til din(e) kjære er da også på en måte et rituale?
Det er et ønske, det er en vane, og det er noe man gjør fordi man mener det godt.
Altså: Ritualer virker fordi en legger intensjonen i det. Det er energien en investerer i ritualene som oppfyller dem, på en måte. Det jeg peker på er tvangshandlinger. Ritualer som er pålagt en, enten av en selv eller av noen utenforstående og som utføres fordi en tror at en ikke kan unnlate seg å gjøre det. Jeg er redd slike ritualer får mer "negativ" makt over en fordi en kan spørre seg om hva motivet er for å utføre ritualet. Jeg mener kun som et innspill til tro på seg selv.
Og når en utfører ritualer for å få tro på seg selv, så funker det. Men er det ritualet eller en selv som står for "magien" her?