snuppedilla skrev:Videre: Jeg har full forståelse og innsikt i ditt ståsted Madjeva.. jeg var selv der da sjelen eksistens ikke fantes mente jeg.
jeg har i min familie en ymse blanding ulike trosretninger og livssyn.
Jeg mistet en onkel i en bilulykke og hans død og at jeg hadde en drøm om han, knuste all barnetro jeg var oppvokst med. jeg var da 7 år og stilte dette spørsmålet: Hvorfor Gud.. hvorfor???
Døden ble et sjokk for meg da fordi den betød at når den inntraff ble det du hadde kjært borte!!! Jeg valgte fra den episoden og vende ryggen til alt som fortalte om noe mer enn du kunne se og høre.. så gikk årene og mange spesielle opplevelser og var fortsatt en ateist på min hals og vi var et resultat av utvikling og den sterkests rett etc...
så ballet det seg på med opplevelser som slo bein under mitt vitenskapelige og logiske sinn, ikke minst min fornuft. I det lengste fornektet jeg dette og valgte å fastholde mennesket som en art som utviklet seg ved tilfeldighet/og utvalg basert på hyere intelligens ettersom vi utviklet oss, og en såkalt høyere bevissthet/sjel som en psykologisk utvkling og tilfeldig kombinasjon av gener utifra en spesific eggcelle og sædcelle med hver sine egenskaper.
Og så videre til jeg begynte å forstå noe svært viktig men enkelt som er vanskelig for meg å sammenfatte her og nå.. men jeg fikk muligheten til å se andre akkurat som de var og det var mitt høyeste ønke.. å se alle som de var uanset hva det medførte.. se deres sanne jeg.. sjelen
Fant også ut noe meget viktig... et fullstendig og kjølig, materialistisk, intellektuelt syn på andre individer fratar de noe... de fremtrer som kun et genetisk resultat med hjelp av miljø og artsfaktorer. dette gjaldt både dyr og mennesker.. jeg slet så med å bruke et slik syn når jeg alltid så noe mer men klarte ikke definere hva jeg så i samme slengen som jeg forkastet sjelsperspektivet. Jeg valgte frivillig som 12 år å lese både nye og gamle testamentet for å forstå, ikke minst motargumentere mot kristne
og det ga meg iallefall rett (dengang) i at Gud var ikke eksisterende for denne tok ikke hensyn til vår natur og at vi har behov for å feile for å lære.. tilgivelsen kom heller ikke av gratis.. og frelsen kunne aldri komme fra deg selv.. men utenfra. og sjelen din var noe så langt unna og så hellig at du følte deg som et tomt og stygt hylster vandrende på et bedritens sted og var du ikke snill nok endte du for alltid i et enda styggere og slemmere sted: helvete.. hehe
Og det var en steike ulogisk og en god unnskyldning til å ikke godta det vonde som skjedde i livet og en unnskyldning til at andre kunne utøve makt over deg!!!
Jeg gikk til og med og sa at Mennesket er gud form for humor!!! he he.. og kalte troende som trodde på evig sjel og dens eksistens som flyktige.. de ville ikke face virkeligheten!! og gjemte sin utiltrekkelighet bak ønsketenkning om noe større enn dem og jeg ble stadig irritert av slike fordi cluet var å stå ansvar som mennesket man er.. ikke innlemme og årsaks ilegge sine handlinger og sin skjebne en høyere makt!!!
Det morsomme idag er at jeg holder fortsatt fast ved at vi har det fulle ansvaret.. de som forstår vil vite hva jeg mener
Og sjelen har jeg sett og erfart og den sier det samme.. du må ta ansvar.. enhver handling du foretar.. enhver tanke definerer deg selv ovenfor andre og deg selv. Det fabelaktig sier den videre er.. at uansett hvilket ståsted og tro.. og holdning og handling.. så er det helt rett.. fordi du har en større frihet og tar valg i langt større grad enn du aner. Og det er helt iorden:)
ikke minst: sjelen står for en overskridende identitet.. der du evner å identifisere deg som noe av alt og ikke et jeg i blant mange jeg. Og du får mulighet til å forstå ubevisste handlinger, motivasjon og adferd utover et vanlig psykologisk perspektiv og et vitenskapelig...
"den vakreste og dypeste følelsen vi kan oppleve, er fornemmelsen av det mystiske" (Albert Einstein).
Det gir ikke et tyngre lodd for å bevisgjøre at noe eksisterer som tilsynelatende ikke kan, fordi vi mangler resultater utifra vår forskning og hva den mener med forståelse (forståelse som er på barnstadiet i dagens verden blant de fleste). Men det forteller også at vi har i møte noe som til alle tider er blitt beskrevet av både vitenskapsmenn, filosofer og vanlige mennesker. Som en inspirasjon utover hva materialistisk tankeskapelse kan skape.
Javel.. sjelens eksistens kan ikke beviss.. kanskje aldri med de midler vi har som krav for å bevise noe.. MEN vi kan heller aldri motbevise.. så da får man ta et valg som fører til en konklusjon på sikt for den enkelte.. om denne har behov for å klargjøre dette for seg selv