Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Går det an?

[Asbjørn]

Tenk på dette. Det er en ganske artig tanke.

I TEORIEN:

Kan man dø og forte seg og spøke på en slik måte at man varsler noen om at man har dødd, så de kan få deg til en lege og gjenopplive en.

Eller?

Eller er vel det rette ordet, - siden man har snakk om såkalte OBE - eller UT AV KROPPEN OPPLEVELSER på Norsk, så ser jeg ikke vekk fra at dette kan forekomme.
Dersom en person er i ferd med å dø, ser jeg ingen grunn til at bevisstheten ( les sjelen ) faktisk kan klare å få gitt ett hint til pårørende eller andre om at noe er riv ruskende galt.
At man plutselig ser personen, og denne sier "- kom og hjelp meg - jeg dør " - DET tviler jeg på.
Men at man får en ubehagelig følelse av at noe er galt - det tror jeg nok at endel folk har opplevet.

Noen mennesker har jo en slags forbindelse mellom seg, så hvorfor ikke ?

Men ofte er det slik at de som opplever slikt -rett og slett ikke snakker om det - i frykt for å bli ledd av.

Tanken var ikke så dum den, dersom man tror på paranormale fenomen !

( tror man ikke på paranormale fenomen, så er jo alt om det paranormale dumt... ;-) )

mvh Asbjørn

[science]

tror man ikke på paranormale fenomen, så er jo alt om det paranormale dumt...

Siden jeg har lagt inn et dataspørsmål på forumet ditt så holder jeg bare kjeft.

[Riegrot]

Ingenting som tyder på at det går an. Det er jo millioner av mennesker som er døde.
At de skulle bli vekket til live igjen har vel ikke noe å si.

For å si det sånn så finnes det ikke et eneste spøkelse i hele verden som har klart å spøke på en så overbevisende måte at det har latt seg dokumentere.

Jeg har kjenskap til folk som har følt på seg når andre familiemedlemmer har dødd, skadet seg eller blitt utsatt for ulykker, men har ikke hørt om at folk går igjen sånn med en gang.
Tror ikke spøkelser er innteresert i å la seg dokumentere og bli vitenskap.

[science]

Ingenting som tyder på at det går an. Det er jo millioner av mennesker som er døde.
At de skulle bli vekket til live igjen har vel ikke noe å si.

For å si det sånn så finnes det ikke et eneste spøkelse i hele verden som har klart å spøke på en så overbevisende måte at det har latt seg dokumentere.

Jeg har kjenskap til folk som har følt på seg når andre familiemedlemmer har dødd, skadet seg eller blitt utsatt for ulykker, men har ikke hørt om at folk går igjen sånn med en gang.
Tror ikke spøkelser er innteresert i å la seg dokumentere og bli vitenskap.

Så for deg er det mer nærliggende å tro at spøkelser eksisterer, men at de gjemmer seg enn at de ikke eksisterer. Hvor mange side-hypoteser skal dere fortsette å lage for å holde liv i luftslottet deres?

[Riegrot]

Det jeg prøver å si er at hvis det paranormale hadde blitt allmen vitenskap, ville kansje litt av meningen med livet blitt borte.

[Spirou]

det er en svensk film som er innom temaet.. om jeg ikke husker feil..

http://www.bio.nu/film/?id=100317

[karina]

Jeg snakker hverken om ut av kroppen-opplevelser, eller at spøkelsene vil dokumentere seg selv, jeg snakker om at man dør, og griper sjansen til å redde seg selv mens det går, siden det faktisk er mulig å være død en liten stund om man f eks er i en drukningsulykke. Altså at man ''spøker'' på en slik måte at noen i nærheten eller pårørende forstår situasjonen.

[madjava]

For å ta teorien din enda eit steg vidare, vil det du tenker på her ikkje bare avhenge av den som dør, men og den som tek imot åndens rop om hjelp. Da er denne ånden prisgitt mange faktorer som at mennesker som lever er både redde og skvetne av natur, dernest diverse sure oppstøt fra slekta viss ånden søke hjelp hjå nokon som ikkje er i slekt, samt avhengig av at den som ånden velger ut til å hjelpe er av dei smartaste og ikkje snubler i egne bein. Slik sett føyer dette seg inn i rekka av teoretiske muligheter i ein fantasiverden som allereie er ganske godt utbrodert og står ikkje tilbake for mykje anna påstått sannhet.

Døden er enkel. Men vår angst for døden er langt fra enkel. Vi fantaserer fram ville idear og trur blindt på dei. Når mange har snakka lenge nok om ein variant vert denne til sannhet(les religion, new age, svindlarar). Dei som driv misjonering kan med relativt små midler formidle enormt mykje svada-preik og over tid få kred for sannhetsgehalten fordi det da er blitt folkloristisk sannhet.

Statistikken viser jo at halvparten av noregs befolkning er under normalt intelligent? Bra stor saueflokk det...noko mange bjellesauer tjener seg rike på...

[Redfield]

hehe...kanskje. hvis man er SINNSYKT kjapp!

[karina]

For å ta teorien din enda eit steg vidare, vil det du tenker på her ikkje bare avhenge av den som dør, men og den som tek imot åndens rop om hjelp. Da er denne ånden prisgitt mange faktorer som at mennesker som lever er både redde og skvetne av natur, dernest diverse sure oppstøt fra slekta viss ånden søke hjelp hjå nokon som ikkje er i slekt, samt avhengig av at den som ånden velger ut til å hjelpe er av dei smartaste og ikkje snubler i egne bein. Slik sett føyer dette seg inn i rekka av teoretiske muligheter i ein fantasiverden som allereie er ganske godt utbrodert og står ikkje tilbake for mykje anna påstått sannhet.

Døden er enkel. Men vår angst for døden er langt fra enkel. Vi fantaserer fram ville idear og trur blindt på dei. Når mange har snakka lenge nok om ein variant vert denne til sannhet(les religion, new age, svindlarar). Dei som driv misjonering kan med relativt små midler formidle enormt mykje svada-preik og over tid få kred for sannhetsgehalten fordi det da er blitt folkloristisk sannhet.

Statistikken viser jo at halvparten av noregs befolkning er under normalt intelligent? Bra stor saueflokk det...noko mange bjellesauer tjener seg rike på...

Nei asså jeg mener jo ikke at jeg tror dette skjer titt og ofte liksom. Var bare et sprøtt innfall sånn sent på kvelden.

[Mandi]

hehe :mozilla_smile: Måtte le litt av innlegget ditt, men et godt spørsmål. Jeg gikk sammen med mormora mi for syv år siden mens bestefar var innlagt. Han var på bedringens vei og jeg tok med mormor ut i sykehus parken litt. Plutselig sank hun sammen og jeg trodde virkelig hun fikk hjerteinfarkt. Jeg ropte og skrek på hjelp, men mormor fikk samla seg og sa til meg: nei, nei, det er ikke meg men han bestefar dør nå.
Da fikk kom tilbake møtte pleieren oss i døra med budskapet om at han var død.
Dette har jeg tenkt mye på og snakket mye med mormor om i etterkant. Hun klarer ikke forklare hvordan hun viste det, men hun kjente på en måte livskraften gå ut av henne et sekund og hun fikk sagt i sitt stille sinn sagt farvel,følte hun.

Så syns ikke spm ditt var dumt jeg, Karina.

[Mandi]

hehe :mozilla_smile: Måtte le litt av innlegget ditt, men et godt spørsmål. Jeg gikk sammen med mormora mi for syv år siden mens bestefar var innlagt. Han var på bedringens vei og jeg tok med mormor ut i sykehus parken litt. Plutselig sank hun sammen og jeg trodde virkelig hun fikk hjerteinfarkt. Jeg ropte og skrek på hjelp, men mormor fikk samla seg og sa til meg: nei, nei, det er ikke meg men han bestefar dør nå.
Da fikk kom tilbake møtte pleieren oss i døra med budskapet om at han var død.
Dette har jeg tenkt mye på og snakket mye med mormor om i etterkant. Hun klarer ikke forklare hvordan hun viste det, men hun kjente på en måte livskraften gå ut av henne et sekund og hun fikk sagt i sitt stille sinn sagt farvel,følte hun.

Så syns ikke spm ditt var dumt jeg, Karina.

off nå er det sendt og blitt ett par kose øl. merkes på skrifta. ta meg bedre tid neste gang.

[karina]

Ikke bekymre deg for skriften

Fin historie, min mormor opplevde lignende da pappan hennes døde. Hun våknet midt på natta av at hun gråt, uten å vite hvorfor, senere fikk hun vite at han hadde dødd akkurat samtidig. Det er rart hvordan mennesker forbindes med hverandre.

[Mandi]

Det er det og jeg håper virkelig at jeg får oppleve den nærheten med min kjære når vi blir gamle og grå.

[Vero]

Alt er mulig, ifølge min mening