Religion & livssyn ⇒ Åndelighet og andre mennesker

[Tussa]

Tussa: Mitt prinsipp er ganske enkelt og har vært uforanderlig igjennom alle år: Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Det synes jeg er en fin leveregel.

BA: Det er en leveregel jeg ikke vil støtte. Du har dine grenser for privat sfære, og jeg har mine. Du vil neppe at jeg skal påtvinge deg mine grenser her.

Hva vet du om hva jeg vil? Dessuten så er det jo akkurat det du gjør i kommentarene dine under.

BA: Om jeg synes det er greit å bli kysset, skal jeg bare gå bort å kysse enhver jeg har lyst til?

Ja, det synes jeg du skal

Tussa: Hva har Paranormal gjort for meg? Fått meg til å undersøke flere aspekter av livet. Gjort meg enda mere oppmerksom på at den åndelige delen av livet mitt er viktigere enn den materialistiske og DET er til stor hjelp i hverdagen. Jeg føler jeg begynner å få flyttet fokuset over på det som er viktig her i livet og verdsetter det jeg opplever i hverdagen.

BA: Er ikke det materielle viktig? Hvor lenge overlever du uten mat, drikke og varme? Dette er primærbehovene, og først når disse er fylt, kommer sekundærbehovene inn i bildet. Dette er sosial kontakt, verdsettelse mm.

Vi har en tendens til å overdrive det materialistiske. Jeg trenger mat og drikke, men er kjøleskapet så fullt av varer som aldri blir spist så har jeg overskredet primærbehovet. Materialisme er mer enn mat. Hus og hjem er også viktig, men så er det så lett da å få lyst til å stadig shine kåken og skifte møbler. Skal jeg velge overflod vil jeg heller ha overflod av venner og ha de fordi jeg var raus med å gi av meg selv. Den dagen jeg stryker med vil jeg heller bli husket for den personen jeg er enn fordi jeg alltid hadde skapet fullt av mat, garderoben full av klær og stadig utskiftning av møbler og oppshining av kåken.

Tussa: Jeg er mere bevisst på å lære av mine feil og bli et bedre medmenneske, hvilket har gjort at jeg har blitt tøffere til å komme i prat med mennesker som er "på det skrå planet i livet," samt de som tilhører "overklasse og fiffen". Og det gjør jeg fordi jeg føler meg i likeverd med alle mennesker rundt meg for tiden. Uansett hvilke "sosiale lag" vi tilhører her i livet er vi alle mennesker på samme planet med sjel og ånd. Min hverdag blir rikere av at jeg husker det for det gir meg en oppriktig god kontakt med mennesker som jeg får godt innblikk i og lærer mye av.

BA: Ja, er det ikke fint å kunne sette merkelapper i hytt og pine, og kunne kommunisere med dem likevel? De "på det skrå planet" synes nok det er fint at du prater med dem.

Utrolig opphengt du ble i de på det skrå planet da? Hva med fiffen? Og hva med meg? Hvilket plan hører jeg hjemme på? Det sa jeg ikke noe om. Kan hende det er i den båsen jeg selv er og at det koster meg å snakke med mennesker jeg ser på som vellykkede. Her har du nok delt ut en merkelapp selv BA, så der var du nok litt for kjapp på tastaturknappen.

BA: De var nok bekymret for at du ikke skulle føle deg likeverdig dem.

Den dagen jeg glemmer at jeg er istand til å bli til hvilket som helst menneske ifra hvilket som helst sosialt lag, da har JEG grunn til å bekymre meg. Dessuten kan det hende jeg faktisk ser opp til de menneskene du her refererer til, så kan hende jeg til tider føler meg underdanig og ikke likeverdig.

Tussa: Mennesker som oppfører seg dårlig mot andre er rotløse sjeler i mine øyne. Mennesker som ikke har funnet sjelefred med seg selv og ikke funnet meningen med livet.

BA: Mener du at å diagnostisere andre mennesker setter dere likeverdig?

Den skjønte jeg ikke helt BA. Her er du nok langt utpå mistolkningsviddene.

BA: For min egen del føler jeg at de som prøver å sette en syk merkelapp på meg setter seg selv høyere enn meg

. Der satte iallefall du en merkelapp på mennesker som er av den meningen, samt at du navnga navnelappen som "syk".

Tussa: (Det er jo den alle virrer rundt etter på denne klode). Mengelen på sjelelig trygghet gjør at man fort blir et produkt av å skyve hverdagen foran seg. Mennesker som ikke tør å tenke, ikke tør å føle. Ikke rart de ikke vet konsekvensen av det de gjør mot andre menneskers følelser og tanker. Ikke rart at enkelte havner i disharmoni med verden og menneskene rundt seg og ender opp med rusavhengighet eller i motsatt ende med trang til materialistiske goder og suksessavhengighet. Uansett hvilken menneskegruppe man tilhører og hvilket adelsklasse man er i, er det viktig å gjøre som Finn Kalvik sier: å finne seg sjæl. (og sin sjel)

BA: Nå skal jeg ikke si noe mer stygt om det du sier her. Nå har jeg vært slem nok.

BA: Slik selvrettferdighet som vises her gjør at jeg bare er nødt til å pirke litt borti med en kjepp.

For all del! Du må bare fortsette for meg. Det du kaller selvrettferdighet kaller jeg selvinnsikt. Det at mennesker holder oppsikt over seg selv og føler at man beveger seg i en god og riktig retning i livet sitt, og tør å dele det med andre har overhodet ingenting med selvskryt å gjøre. Det er en viktig del av en egenutvikling som jeg synes er bra. Og av og til er det faktisk lov til å klappe seg selv på skulderen og si at det taklet du bra, nå var du flink, nå var du snill etc. dersom man er i en situasjon man synes man gjorde noe bra i. Jeg liker Antijanteloven-sangen jeg!

BA: Det er mange jeg kunne angrepet her, så mitt innlegg er ikke rettet mot personen, men holdningene.

[/quote] De holdningene du stiller spørsmål til slår du selv ihjel ved å sette deg på en pidestall over det som her er skrevet, og ved å si at andres meninger er av en slik art at den trenger et angrep fra deg.

Forøvrig så elsker jeg å debattere, så det plager ikke meg at jeg havner i ordveskling med deg

BA:
Fjosa:Du har rett, wiz var den første som skrev noe slikt i denne tråden, derfor var det ham jeg siterte.

[/quote]

[Tussa]

Ikke annet enn at jeg blir et bedre menneske. Kanskje...?

Ouuu! Uffda.

Hvis mange tenker slik, tror jeg vi kan være på vei til å komme ille ut.

Hvis du tror du blir et bedre menneske av åndelig utvikling, tror du andre som ikke utvikler seg åndelig ikke blir bedre mennesker?

Dermed ser det ut til at du tror du blir et bedre menneske enn oss andre på grunn av din åndelige utvikling.

Håper jeg ser litt feil her, men trenger nok litt hjelp til å se hva som er feil.

Hvis du mener at åndelig, utviklede mennesker kun er de med overnaturlige evner så blir iallefall det feil for meg. Åndelig utvikling er også å evne og finne kontakt med seg selv. Finne den man er slik at man på best mulig måte greier å skape en livsstil som gir en livsharmoni man trives med. Det er en likeså stor utfordring å utvikle seg åndelig som menneske, som å utvikle åndelige evner. (Hvis jeg kan kalle det for det da). Å føle at man har blitt et bedre menneske kan vel også betegnes som å ha kommet til et punkt i livet hvor man føler seg mer i harmoni med seg selv, menneskene rundt seg og verden man lever i. Omformulerer vi det å være et godt menneske til å kalles et mer harmonisk menneske,- klinger det bedre da?

[Tussa]

Med materialistisk tenker jeg:
Overdose av ting og tang man overhode ikke er avhengig av for å overleve i dette landet...Vel,slik forstod jeg Tussa.

Du forstod meg på en prikk

[BA.]

Først vil jeg gjenta at innlegget mitt ikke var personlig angrep, men et angrep på holdninger.

Tussa: Mitt prinsipp er ganske enkelt og har vært uforanderlig igjennom alle år: Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Det synes jeg er en fin leveregel.

BA: Det er en leveregel jeg ikke vil støtte. Du har dine grenser for privat sfære, og jeg har mine. Du vil neppe at jeg skal påtvinge deg mine grenser her.

Hva vet du om hva jeg vil? Dessuten så er det jo akkurat det du gjør i kommentarene dine under.

Ser du ikke forskjell på å kommentere påstander i et diskusjonsforum og å krenke private sfærer uoppfordret?
Dessuten så vet jeg ikke hva du vil, og nettopp derfor skrev jeg i benktende antagelsesform "neppe".

BA: Om jeg synes det er greit å bli kysset, skal jeg bare gå bort å kysse enhver jeg har lyst til?

Ja, det synes jeg du skal

Kanskje du ikke forsto poenget. Man går ikke rundt og tar for gitt at alle andre har de samme sosiale grenser som en selv har.

BA: Er ikke det materielle viktig? Hvor lenge overlever du uten mat, drikke og varme? Dette er primærbehovene, og først når disse er fylt, kommer sekundærbehovene inn i bildet. Dette er sosial kontakt, verdsettelse mm.

Vi har en tendens til å overdrive det materialistiske. Jeg trenger mat og drikke, men er kjøleskapet så fullt av varer som aldri blir spist så har jeg overskredet primærbehovet. Materialisme er mer enn mat. Hus og hjem er også viktig, men så er det så lett da å få lyst til å stadig shine kåken og skifte møbler.

Det var ikke overflod du skrev, og som jeg svarte ut fra.
Når primærbehovene er dekket blir det sekundærbehovene som blir de viktigste. Der har vi bl.a. annerkjennelse og verdsettelse. Noen prøver å oppnå dette ved materielle hjelpemidler. Andre oppnår dette ut fra personlighet. Menneskenes verdi er den samme om man har lett for å få venner, eller om man har behov for å markere seg materielt.

Skal jeg velge overflod vil jeg heller ha overflod av venner og ha de fordi jeg var raus med å gi av meg selv. Den dagen jeg stryker med vil jeg heller bli husket for den personen jeg er enn fordi jeg alltid hadde skapet fullt av mat, garderoben full av klær og stadig utskiftning av møbler og oppshining av kåken.

Enig. Men ikke alle kan velge hva de skal ha overflod av.

Utrolig opphengt du ble i de på det skrå planet da? Hva med fiffen? Og hva med meg? Hvilket plan hører jeg hjemme på? Det sa jeg ikke noe om. Kan hende det er i den båsen jeg selv er og at det koster meg å snakke med mennesker jeg ser på som vellykkede. Her har du nok delt ut en merkelapp selv BA, så der var du nok litt for kjapp på tastaturknappen.

Du delte ut to merkelapper. "de på det skrå planet" og "overklassen/fiffen". Begge disse hadde negativ holdning, derfor så det ut til at du ikke regnet deg selv blandt dem, selv om du skulle tro det.

Hvilken merkelapp delte jeg ut?

BA: De var nok bekymret for at du ikke skulle føle deg likeverdig dem.

Den dagen jeg glemmer at jeg er istand til å bli til hvilket som helst menneske ifra hvilket som helst sosialt lag, da har JEG grunn til å bekymre meg. Dessuten kan det hende jeg faktisk ser opp til de menneskene du her refererer til, så kan hende jeg til tider føler meg underdanig og ikke likeverdig.

Uffda. Jeg har glemt at jeg er istand til å ha kommet fra det royale samfunnslag. Har jeg grunn til å bekymre meg?
Selvfølgelig ikke. Hvor jeg kommer fra kan jeg ikke gjøre noe med, men hvor jeg havner kan vi ikke si noe om nå. Det var vel dette du mente?

Hvorvidt du føler deg opphøyd, likestilt eller underdanig andre tror jeg ikke mange av dem bryr seg så mye om. Selv kan jeg jo bare si at jeg føler meg både ovenpå, likestilt og underdanig i forhold til de fleste mennesker jeg kjenner til.

Tussa: Mennesker som oppfører seg dårlig mot andre er rotløse sjeler i mine øyne. Mennesker som ikke har funnet sjelefred med seg selv og ikke funnet meningen med livet.

BA: Mener du at å diagnostisere andre mennesker setter dere likeverdig?

Den skjønte jeg ikke helt BA. Her er du nok langt utpå mistolkningsviddene.

"rotløse mennesker som ikke har funnet sjelefred" dette ser jeg som at du setter en diagnose (sykeliggjør) gjerningene. Stakkarslige folk.
Klarer du selv å aldri oppføre deg dårlig mot andre? Jeg prøver så godt jeg kan, men klarer det ikke. Stadig oppdager jeg at jeg har gjort noe unødvendig som kan gjøre skade for andre mennesker.

BA: For min egen del føler jeg at de som prøver å sette en syk merkelapp på meg setter seg selv høyere enn meg

. Der satte iallefall du en merkelapp på mennesker som er av den meningen, samt at du navnga navnelappen som "syk".

Hvilken merkelapp satte jeg da?
Ellers tåler jeg å beskyldes for å sette merkelapp på folk som opphøyer seg selv på andres bekostning.

Tussa: (Det er jo den alle virrer rundt etter på denne klode). Mengelen på sjelelig trygghet gjør at man fort blir et produkt av å skyve hverdagen foran seg. Mennesker som ikke tør å tenke, ikke tør å føle. Ikke rart de ikke vet konsekvensen av det de gjør mot andre menneskers følelser og tanker. Ikke rart at enkelte havner i disharmoni med verden og menneskene rundt seg og ender opp med rusavhengighet eller i motsatt ende med trang til materialistiske goder og suksessavhengighet. Uansett hvilken menneskegruppe man tilhører og hvilket adelsklasse man er i, er det viktig å gjøre som Finn Kalvik sier: å finne seg sjæl. (og sin sjel)

Mer diagnostisering.
Det er viktig å være tilstrekkelig sikker på seg selv til at en tør å gjøre egne valg, og tør å si fra når det er nødvendig.
Det er ikke mulig på forhånd å si hvem som ender opp i rusavhengighet. Det er så mange faktorer som spiller inn, at man kan ikke si det så enkelt som du gjør her.

BA: Slik selvrettferdighet som vises her gjør at jeg bare er nødt til å pirke litt borti med en kjepp.

For all del! Du må bare fortsette for meg. Det du kaller selvrettferdighet kaller jeg selvinnsikt.

Kall det hva du vil. Å tro at en selv blir bedre menneske enn andre ser jeg mer som selvforherligelse enn innsikt.

Det at mennesker holder oppsikt over seg selv og føler at man beveger seg i en god og riktig retning i livet sitt, og tør å dele det med andre har overhodet ingenting med selvskryt å gjøre. Det er en viktig del av en egenutvikling som jeg synes er bra. Og av og til er det faktisk lov til å klappe seg selv på skulderen og si at det taklet du bra, nå var du flink, nå var du snill etc. dersom man er i en situasjon man synes man gjorde noe bra i. Jeg liker Antijanteloven-sangen jeg!

Det er lov å være stolt når man har gjort noe bra, men det er ikke sikkert man kan hovere overfor andre for det.
Noen mennesker kjøper god samvittighet hver TV-innsamling, og føler seg bedre enn kollegaen som ikke ga noe.
Noen mennesker er gode kristne og føler seg bedre enn naboen som er homofil, og attpåtil ikke har tenkt å tilføre verden noen flere barn.

BA: Det er mange jeg kunne angrepet her, så mitt innlegg er ikke rettet mot personen, men holdningene.

De holdningene du stiller spørsmål til slår du selv ihjel ved å sette deg på en pidestall over det som her er skrevet, og ved å si at andres meninger er av en slik art at den trenger et angrep fra deg.[/quote]Nå får du peke på denne pidestallen.
Når jeg synes noe er urettferdig sier jeg fra om det. Er det å sette seg på en pidestall?
Når jeg synes noe er usaklig sier fra om det. Er det å sette seg på en pidestall?
Når jeg synes noe er selvforherligelse sier jeg fra om det. Er det å sette seg på en pidestall?

Forøvrig så elsker jeg å debattere, så det plager ikke meg at jeg havner i ordveskling med deg

Flott

[BA.]

Tussa:

Hvorfor er det egentlig så viktig å kategorisere mennesker i gode og dårlige?

Jeg mener mennesker som sliter og har det vondt kan være gode mennesker til tross for at de ikke får oppleve så mye harmoni i livet sitt.

[zind]

Ikke annet enn at jeg blir et bedre menneske. Kanskje...?

Ouuu! Uffda.

Hvis mange tenker slik, tror jeg vi kan være på vei til å komme ille ut.

Hvis du tror du blir et bedre menneske av åndelig utvikling, tror du andre som ikke utvikler seg åndelig ikke blir bedre mennesker?

Dermed ser det ut til at du tror du blir et bedre menneske enn oss andre på grunn av din åndelige utvikling.

Håper jeg ser litt feil her, men trenger nok litt hjelp til å se hva som er feil.

Eh. Det er mange måter man kan bli et bedre menneske på. Det handler vel bare om å kjenne seg selv? Selvsagt kan man bli et godt menneske på mange andre måter, det gjelder vel bare å ta alle erfaringene å prøve å snu dem til noe positivt.
Skjønner ikke hva som er så ouuu! da og feil i det svaret her. Ser du heller at folk svarer det motsatte?

[zind]

Hvorfor er det viktig å kategorisere mennesker som gode og dårlige?

Nå føler ikke jeg at noen har gjort det her, men vi har forskjellige måter å uttrykke oss på og selvfølgelig også forskjellige måter å tolke ting på.
Selvfølgelig er det viktig å ha fokus på det gode i mennesket! Personlig så ville jeg aldri kategorisert noen som et dårlig menneske, vi handler ut i fra vårt eget verdensbilde og det er alltid uendelig mye som ligger bak hver ting som blir kategorisert som ondt eller dårlig.
Det handler om å gå i seg selv og utvide verdensbildet sitt litt, sånn at man kan gi og ikke bare ta. Hvis du stiller spørsmålet ved å bytte ut dårlige med egoistiske så har vi en diskusjon jeg gjerne henger meg på..

Einstein sier det bedre enn meg:

A human being is a part of a whole, called by us 'universe', a part limited in time and space. He experiences himself, his thoughts and feelings as something separated from the rest... a kind of optical delusion of his consciousness. This delusion is a kind of prison for us, restricting us to our personal desires and to affection for a few persons nearest to us. Our task must be to free ourselves from this prison by widening our circle of compassion to embrace all living creatures and the whole of nature in its beauty.

-Albert Einstein

Man må gjerne ture frem i livet og gjøre akkurat det som passer en best, uten å ta hensyn til andre. Det har man fri vilje til. Likevel tror jeg ikke jorden har råd til at hvert eneste menneske kun skal tenke på en selv. Hadde jorda vært ti ganger større og umulig å ødelegge så hadde det kanskje vært litt lettere å akseptere. Men, jeg synes faktisk at vi har et ansvar som mennesker. Vi ødelegger det som gir oss liv, og som en rase bør vi stå sammen for å bygge opp, ikke rase ned.

[Martine]

Yo Snuppedilla :mozilla_wink: ! Klart det har en positiv virkning på mine omgivelser, det er en direkte konsekvens av at jeg forsøker å utvikle mine åndelige interesser med alt det medfører- iallefall slik som jeg ser det. Det åndelige og alt dets innhold har også ført meg nærmere meg selv, noe som gjør at jeg lettere kan være noe for andre og det igjen har åpnet meg ytterligere for veldig mye.

Forøvrig kan vi nok si uendelig mye om det åndelige og effekter / konsekvenser etc. Men det med hvilke holdninger vi har til andre tror jeg kan påvirkes både med og uten åndelighet. Da tenker jeg på den første påvirkningen vi får som barn og hvordan dette utvikler seg med tanken, kunnskap og alder...tja nå ble det litt vagt, men det illusrerer kanskje hvor svært dette aspektet er for meg

[Atmi]

Tussa:

Hvorfor er det egentlig så viktig å kategorisere mennesker i gode og dårlige?

Jeg mener mennesker som sliter og har det vondt kan være gode mennesker til tross for at de ikke får oppleve så mye harmoni i livet sitt.

Veldig viktig

[>wiz]

Ikke annet enn at jeg blir et bedre menneske. Kanskje...?

Ouuu! Uffda.

Hvis mange tenker slik, tror jeg vi kan være på vei til å komme ille ut.

Hvis du tror du blir et bedre menneske av åndelig utvikling, tror du andre som ikke utvikler seg åndelig ikke blir bedre mennesker?

Dermed ser det ut til at du tror du blir et bedre menneske enn oss andre på grunn av din åndelige utvikling.

Håper jeg ser litt feil her, men trenger nok litt hjelp til å se hva som er feil.

Ved at jeg utvikler meg selv blir jeg også mer tolerant ovenfor andre mennesker.
Man blir ikke automatisk et bedre mennesket fordi man kaller seg åndelig. Hvis man jobber med sine feil hver dag og strever med å bli bedre vil du kalle det galt? Hvis vi kutter ut ordet åndelig for det er egentlig helt unødvendig, er det da så ille.

For å svare på det andre du skrev. En slem person som ikke gjør noen ting for å forbedre seg er et mindre bra mennesket enn et mennesket som bare gjør gode ting for andre hele tiden. Etter min mening er noen mennesker mer verdt enn andre og det har ingenting med åndelighet å gjøre.

[Atmi]

Det er en leveregel jeg ikke vil støtte. Du har dine grenser for privat sfære, og jeg har mine. Du vil neppe at jeg skal påtvinge deg mine grenser her.

Om jeg synes det er greit å bli kysset, skal jeg bare gå bort å kysse enhver jeg har lyst til?

Du ønsker vel også at andre skal høre og ta hensyn til deg når du forteller om dine grenser?

Hvis du ønsker at andre skal behandle deg på en måte der de tar hensyn til det du sier du ønsker - da er vel problemet du beskriver ovenfor i grunn løst før det oppsto? Eller?

Atmi

[Tussa]

Først vil jeg gjenta at innlegget mitt ikke var personlig angrep, men et angrep på holdninger.

Jeg tar det heller ikke som et personlig angrep, bare så det er sagt.

Ser du ikke forskjell på å kommentere påstander i et diskusjonsforum og å krenke private sfærer uoppfordret?

Tussa: Her inne er det utrolig mange mennesker som gir av sine innerste tanker og følelser. Noen mer personlig sfære enn det finnes neppe. Så nei, jeg ser ikke forskjellen. Forøvrig så sier du direkte med egne ord at du har lyst til å gå til angrep på andres meninger fordi de ikke er i samsvar med dine og da strekker dine meninger seg til noe langt utover det å kommentere.

Jeg ser poenget ditt i det du sa om kyssing, men morsomt hadde det vært. Er jo lov å forestille seg det.

I forhold til det du sa om Primær- og sekundærbehov så er det uansett viktig for meg å holde fokus på det som er inni meg, og ikke det som er utenpå. Og det var nå det jeg mente da.

Menneskenes verdi er den samme om man har lett for å få venner, eller om man har behov for å markere seg materielt.

Tussa: Jeg har dårligere kjemi med de i min omgangskrets som er veldig materialistiske av seg. Jeg setter mere pris på å omgås de av mine venner jeg er mere på bølgelengde. Jeg setter mere glad i de, så således har vel de høyere verdi hos meg

Du skriver at vi selv ikke kan velge hva vi skal ha overflod av og det er i utgangspunktet riktig. Ettermæle er det vi skaper selv ved vår personlighet og ikke med det vi hadde eller ikke hadde. Spiller ingen rolle om man er fattig, middelsklasse eller rik. Å bli husket som en god person er uansett det viktigste synes jeg.

Utrolig opphengt du ble i de på det skrå planet da? Hva med fiffen? Og hva med meg? Hvilket plan hører jeg hjemme på? Det sa jeg ikke noe om. Kan hende det er i den båsen jeg selv er og at det koster meg å snakke med mennesker jeg ser på som vellykkede. Her har du nok delt ut en merkelapp selv BA, så der var du nok litt for kjapp på tastaturknappen.

Du delte ut to merkelapper. "de på det skrå planet" og "overklassen/fiffen".

Jeg er ikke opphavskvinne til disse negative merkelappene og beklager at jeg bruker dem for å beskrive hvilke mennesker jeg mente på. Men de er ikke brukt med negativt fortegn i mitt innlegg.

Begge disse hadde negativ holdning, derfor så det ut til at du ikke regnet deg selv blandt dem, selv om du skulle tro det.

Merk igjen at jeg ikke har benevnet disse som negative. Og ja, kanskje jeg ikke regner meg som blant dem men heller under dem og hvor legges det negative trykket da? På meg eller dem?

Hvilken merkelapp delte jeg ut?

Du merkelappet meg som et menneske som ser ned på disse og automatisk tolket det som at jeg har en negativ holdning til mennesker fra disse sosiale lag. Så der synes jeg du var for kjapp til å danne din egen mening istedet for å heller be om min mening bak.

Tussa:Den dagen jeg glemmer at jeg er istand til å bli til hvilket som helst menneske ifra hvilket som helst sosialt lag, da har JEG grunn til å bekymre meg. Dessuten kan det hende jeg faktisk ser opp til de menneskene du her refererer til, så kan hende jeg til tider føler meg underdanig og ikke likeverdig

.

BA: Uffda. Jeg har glemt at jeg er istand til å ha kommet fra det royale samfunnslag. Har jeg grunn til å bekymre meg?

Nei, men grunn til bekymring over norsken din. Istand til å ha kommet fra? Er det riktig svar på noe som kan bli? (Jeg snakker fremtid og du svarer i fortid).

Jeg er enig med deg i vårt utgangspunkt i livet kan vi ikke gjøre noe med og at hva som skjer ellers i livet ikke er greit å vite. For meg er det viktig å huske at livet fort kan snu seg og at uansett i hvilken retning det tipper så er det viktig for meg og de rundt meg at jeg greier å fortsette med å være den jeg er.

Selv kan jeg jo bare si at jeg føler meg både ovenpå, likestilt og underdanig i forhold til de fleste mennesker jeg kjenner til.

Hadde det vært sex vi snakket om så hadde jeg vært dønn enig

Tussa: Mennesker som oppfører seg dårlig mot andre er rotløse sjeler i mine øyne. Mennesker som ikke har funnet sjelefred med seg selv og ikke funnet meningen med livet.

BA: Mener du at å diagnostisere andre mennesker setter dere likeverdig?[/quote

] Den skjønte jeg ikke helt BA. Her er du nok langt utpå mistolkningsviddene.

rotløse mennesker som ikke har funnet sjelefred" dette ser jeg som at du setter en diagnose (sykeliggjør) gjerningene. Stakkarslige folk.
Klarer du selv å aldri oppføre deg dårlig mot andre? Jeg prøver så godt jeg kan, men klarer det ikke. Stadig oppdager jeg at jeg har gjort noe unødvendig som kan gjøre skade for andre mennesker.

Jeg synes det er altfor lett å gjøre dumme ting når man er frustrert. Og frustrasjon bunner ofte i rotløshet for meg. Jeg tenker ikke på slike mennesker som syke mennesker, men som mennesker som ikke har det så godt med seg selv og derfor oftere er istand til å gjøre dumme ting. Skal jeg si at dette er stakkarslig må jeg synes synd på de som gjør dumme ting som følge av dette, men det gjør jeg ikke. Til det har jeg gjort altfor mange dumme ting til selv og jeg vet hvilken livsstilstand jeg var i da jeg gjorde de. Så jeg er meget klar over hva jeg er istand til å gjøre mot andre, og vet hvilken smerte det påfører både dem og meg. Derfor har jeg jobbet målbevist med å fjerne meg i fra mine dårligere sider og gjøre ting mot andre som gjør både dem og meg glad. Altså jeg gjør mot andre som jeg vil at andre skal gjøre mot meg.

BA: For min egen del føler jeg at de som prøver å sette en syk merkelapp på meg setter seg selv høyere enn meg

.

Der satte iallefall du en merkelapp på mennesker som er av den meningen, samt at du navnga navnelappen som "syk".

Hvilken merkelapp satte jeg da? Ellers tåler jeg å beskyldes for å sette merkelapp på folk som opphøyer seg selv på andres bekostning.

Merksnodig at du greier å vri det at jeg føler meg mer likeverdig med alle rundt meg til at jeg har opphøyd meg selv over andre og på deres bekostning. (Nå snakker jeg kun for meg selv og ikke det du generelt måtte mene om andres uttalelser).

Tussa: (Det er jo den alle virrer rundt etter på denne klode). Mengelen på sjelelig trygghet gjør at man fort blir et produkt av å skyve hverdagen foran seg. Mennesker som ikke tør å tenke, ikke tør å føle. Ikke rart de ikke vet konsekvensen av det de gjør mot andre menneskers følelser og tanker. Ikke rart at enkelte havner i disharmoni med verden og menneskene rundt seg og ender opp med rusavhengighet eller i motsatt ende med trang til materialistiske goder og suksessavhengighet. Uansett hvilken menneskegruppe man tilhører og hvilket adelsklasse man er i, er det viktig å gjøre som Finn Kalvik sier: å finne seg sjæl. (og sin sjel)

Mer diagnostisering.

Og hva er navnet på diagnosen?

Det er viktig å være tilstrekkelig sikker på seg selv til at en tør å gjøre egne valg, og tør å si fra når det er nødvendig.

Helt enig og det ser du selv også hvis du leser innlegget mitt med litt andre øyne.

Det er ikke mulig på forhånd å si hvem som ender opp i rusavhengighet. Det er så mange faktorer som spiller inn, at man kan ikke si det så enkelt som du gjør her.

Det kan i utgangspunktet skje alle. Kan hende jeg vet mer om det enn du tror.

BA: Slik selvrettferdighet som vises her gjør at jeg bare er nødt til å pirke litt borti med en kjepp.

For all del! Du må bare fortsette for meg. Det du kaller selvrettferdighet kaller jeg selvinnsikt.

Å tro at en selv blir bedre menneske enn andre ser jeg mer som selvforherligelse enn innsikt.

Jeg har ikke sagt i det hele tatt at jeg er et bedre menneske enn andre. Men jeg har sagt at jeg selv er blitt et bedre menneske enn det jeg var, og det er stor forskjell. Det er der du holder feil fokus i uttalelsene dine BA.

Det er lov å være stolt når man har gjort noe bra, men det er ikke sikkert man kan hovere overfor andre for det. Noen mennesker kjøper god samvittighet hver TV-innsamling, og føler seg bedre enn kollegaen som ikke ga noe. Noen mennesker er gode kristne og føler seg bedre enn naboen som er homofil, og attpåtil ikke har tenkt å tilføre verden noen flere barn.

Hovering har jeg heller ingenting til overs for. Det synet støtter jeg fullt ut, men dersom du er av den oppfatning at noen har hovert i sine innlegg i denne tråden er jeg ikke enig.

BA: Det er mange jeg kunne angrepet her, så mitt innlegg er ikke rettet mot personen, men holdningene

.De holdningene du stiller spørsmål til slår du selv ihjel ved å sette deg på en pidestall over det som her er skrevet, og ved å si at andres meninger er av en slik art at den trenger et angrep fra deg.

Nå får du peke på denne pidestallen.

Der oppe er den

Når jeg synes noe er urettferdig sier jeg fra om det. Er det å sette seg på en pidestall?
Når jeg synes noe er usaklig sier fra om det. Er det å sette seg på en pidestall?
Når jeg synes noe er selvforherligelse sier jeg fra om det. Er det å sette seg på en pidestall?

Mennesker på Pidestall ser kun sin egen vinkel og det er det jeg synes du gjør i denne diskusjonen. Du har helt klart mistolket min mening om andre mennesker og min mening om meg selv. Kanskje du skal klatre ned og se det fra min posisjon og lese det jeg egentlig skrev.

Jeg beklaaager at jeg er så innmari dårlig på Quote på Qoute. Aaargghh!

[Tussa]

Tussa:

Hvorfor er det egentlig så viktig å kategorisere mennesker i gode og dårlige?

Jeg mener mennesker som sliter og har det vondt kan være gode mennesker til tross for at de ikke får oppleve så mye harmoni i livet sitt.

Javisst! Ingen "regel" uten unntak. Men det er ikke disse menneskene jeg selv er redd for å bli. Jeg er redd for ikke å evne å være god og snill lengre dersom jeg ikke har indre styrke i meg selv lengre. Det kan skje uansett om jeg blir raka fant eller sexy og søkkrik filmstjerne. Havner jeg i en tilstand som gjør at jeg fjerner meg fra de rundt meg og sårer dem da er jeg ikke god lengre. Så således er det ikke viktig for meg å kategorisere meg eller andre som gode eller dårlige mennesker, men snarere holde fokus på at man er istand til å bli et bedre eller dårligere menneske som følge av sin egen styrke/svakhet. Skjønner du meg, eller har jeg utrolig dårlig setningsoppbygging?

[Tussa]

Yo Snuppedilla :mozilla_wink: ! Klart det har en positiv virkning på mine omgivelser, det er en direkte konsekvens av at jeg forsøker å utvikle mine åndelige interesser med alt det medfører- iallefall slik som jeg ser det. Det åndelige og alt dets innhold har også ført meg nærmere meg selv, noe som gjør at jeg lettere kan være noe for andre og det igjen har åpnet meg ytterligere for veldig mye.

Forøvrig kan vi nok si uendelig mye om det åndelige og effekter / konsekvenser etc. Men det med hvilke holdninger vi har til andre tror jeg kan påvirkes både med og uten åndelighet. Da tenker jeg på den første påvirkningen vi får som barn og hvordan dette utvikler seg med tanken, kunnskap og alder...tja nå ble det litt vagt, men det illusrerer kanskje hvor svært dette aspektet er for meg

Med få setninger kan man også få sagt mye bra :mozilla_wink:

[BA.]

Zind:
Bedre er et ord som ikke fungerer uten noen sammenlikning. Bedre enn hva da? Bedre enn før en begynte med åndelighet?
Isåfall blir en da selv bedre, mens andre som ikke driver med slikt ikke blir bedre mennesker.
Resultatet blir, slik jeg ser det, at en tror en selv blir bedre enn andre mennesker fordi en gjør noe en selv synes er interessant.

wiz:
Toleranse for alle andre mennesker er bra etter min mening. Ikke alle er enige med meg i det, så det er tydeligvis ikke bare bra.
Et menneskes verdi mener jeg er likt uansett, men at gjerningene en gjør har positive og negative sider.
Du nevner en person som gjør ondt hele tiden i motsetning til en som gjør godt hele tiden.
Jeg kjenner ingen som gjør godt hele tiden, alle har noen sider som ikke er bare positive. Jeg kjenner heller ingen som ikke gjør noe godt iniimelom.
Hva de gjør som en oppfatter som godt eller dårlig, er også avhengig av ståsted. I mitt miljø kan ting oppfattes positivt, mens i ditt oppfattes det negativt.

Tussa:
Disse merkelappene gir assosiasjoner, og jeg fikk negative assosiasjoner til dem. "overklassen/fiffen" synes jeg taler for seg selv, mens "de på det skrå planet" blir mer stakkarslig. Litt moderlig holdning.

Hvor vidt en selv oppfatter seg bedre eller dårligere enn dem spiller ikke så stor rolle. "Overklassen", "Supermennesker" gir begge assosiasjoner til folk som tror de er bedre enn andre, og jeg får også inntrykk av at de har egenskaper som overstiger mine.

Hvorvidt du så ned på dem eller ikke kan jeg ikke huske å ha skrevet, men at du ikke føler deg blandt dem har jeg vært inne på, noe du forsåvidt også har bekreftet.

Du skrev nå "...istand til å bli til hvilket som helst menneske ifra hvilket...", "ifra" er i fortid, Derfor skrev jeg som jeg gjorde, og jeg kommenterte også framtiden, fordi jeg trodde dette var hva du mente.
Du har selvfølgelig klippet bort den kommentaren.

Hvilke synsvinkler andre ser er ikke så godt å vite. At du tror jeg kun ser det fra en side har kanskje litt med at vi snakker mot hverandre her, og at dine spørsmål/meninger avspeiler mine svar.



Gode gjerninger er positivt, og slikt kan en være stolt av.

Å tro at man er et bedre menneske enn andre blir fort en hvilepute, og en slapper litt av. Da er man allikevel ikke bedre enn andre som slapper av.