Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Til dere som har møtt ånder...

[Renate25]

Nei ikke for oss gjerne, men for henne.. Kan vel ikke være helt meningen at hun skal være der....

[Zelandoni]

PS. Jeg kan "se", "lukte" føle" og "snakke" med "åndene". Det er spennende - men det kan være litt skremmende noen ganger og da skynder jeg meg å stenge igjen.... for det finnes energier der ute som ikke vil oss noe godt - det er ikke til å skuffe under en stol...

Takk, jeg vet. Og det er stort sett det eneste jeg vet av egen erfaring også. Jeg klarer derimot ikke å stenge av. Lær meg! Noen!

[ToneJ]

Jeg har møtt på ånder. Vi hadde besøk hjemme hos oss av min egen bror.
Jeg syntes det var skummelt før jeg viste hvem det var som var hos oss. Men nå i etter tid synes jeg at det er helt oki, jeg er ikke redd. Det er helt oki at han kommer på besøk av og til.

[lenaM]

Jeg synes det er riktig trivelig med åndelig besøk. De har sine unike personligheter de som andre, noen er mer tilstedeværende enn andre - og da kan det bli litt intenst. Da går det ann å si ifra.

Jeg har kun sett en ånd en gang (fult materialisert). Da ble jeg veldig redd, for jeg var slett ikke klar for det den gangen - og forstod ikke hva det var heller. Jeg har også bodd i et hus med en gjenganger, og det var til tider litt slitsomt. Det tok lang tid før vi ble kvitt vedkommende som var ganske bråkete.

Det småspøker litt i dette huset også. Det kommer som skritt, dører som lukker seg opp, røyklukt, og noen ganger høye smell (som om noen kaster noe hardt i gulvet). Nå blir jeg ikke redd i det hele tatt, men det hender jeg ber vedkommende dempe seg. hehe.

Og til deg som trengte lukkemetode, gå inn på marion dampier-jeans sin hjemmeside. Hvis du ikke vil ha åndelig besøk kan du ikke bare be om at det må stoppe.

[>wiz]

Åndene er rundt oss hele tiden enten vi er redde eller ei. Om vi ser dem er det bare en fordel.

[Kristin]

Jeg fornemmer ånder, kusina mi er her i leiligheten hun døde i 81, men hun sender ut bare masse god energi så hun er jeg ikke redd, men det var en periode jeg fikk besøk hver natt og det ble litt slitsomt, fikk ikke sove om natta, så nå har jeg lånt rosen kvarts av venninna mi for og sove, for det var et par episoder som var litt ekkle, som gjorde at jeg måtte beskytte meg, men nå savner jeg nesten det nattlige besøkende Jeg ser de ikke og det er jeg glad for, det er ikke så skremmenede når jeg bare fornemmer de og det jeg merker når de prøver og ta kontakt er frysninger/ kulde trykk i hodet og ofte får jeg inn navn også og det er også hendt at jeg får inn ting som de gjorde når de levde, det var spesielt en episode at jeg våknet om natta og hørte musikk korps, skjønte ingen ting, musikk korps på denne tida og det var ikke i mai, det her var på høsten men jeg fikk inn at det var broren til ei som gikk i klassa til dattera mi, han døde for ca 2 år siden han ble bare 20 og han elsket korps musikk han spilte i korps i mange år, så det var bare hans måte og vise hvem han var og får at jeg skulle skjønne hvem han var, men det her var jo og før jeg var klar over evnene mine så det var jo ekkelt, men var glad jeg ikke så noe Kristin

[Piawatha]

jeg blir ikke redd når jeg ser ånder,men når jeg bare føler dem derimot-da blir jeg helt fjern.Begynner å kjelve og blir alltid isekald....
Føler ikke nok kontakt med dem når jeg ikke ser dem.

[spirit_]

Har sett ånder siden jeg var liten. Da var det sjeldent, men i senere tid har det vært oftere. Det siste året har jeg på en måte "utviklet" meg, og nå har jeg ånder sittende på rommet omtrent hver natt. enten går de, sitter og ser ut i løse luften, eller ser på meg.
Er ikke helt sikker på om alle er ånder, for jeg har også hatt en pasient der jeg arbeider, sittende på rommet ei natt, som ikke er død. Men han hadde holdt på å dø den natten han var hos meg. har også snakket med min avdøde lærer.
Første gangen jeg så en ånd, ble jeg jo skremt, men nå ser jeg heller på alt som en gave på en måte [/b]

[Asbjørn]

En ånd er somregel ikke farlig. Iallfall ikke "menneskelige ånder".

Blir du "dritredd" når du tar en tur ut på byen ? Det er jo ånder overalt jo !
Hvert menneske du ser er en ånd !

Forskjellen er at "de har kroppen med seg" . .
Enkelte åndebesøk kan være folk som opplever ut av kroppen opplevelser.

Nå skal nå engang ikke ånder etter døde mennesker være her, de har av en eller annen grunn ikke kommet seg over i lyset.
Derfra kan de komme tilbake som f.ex Hjelpere !

Men de må innom lyset for å få fjernet de menneskelige "restriksjoner" som folk flest har, dvs paranormale evner av forskjellig slag. ( slik jeg har forstått det...)

Man blir gjerne redd for det ukjente, men etter å ha lært hva det er snakk om, forsvinner også redselen. litt etter litt...

Ps; der finnes også "mørke ånder", selv om det er mer sjeldent de slipper til...

mvh Asbjørn

[Mysticool]

Hvordan har dere opplevd det, er dere pissredd i ettertid???

Der og da blir man liksom ikke skremt mener jeg, det er i ettertid at man kanksje tenker litt
mere over det og syns det er litt ekkelt.
Blei ikke redd i fjor sommer da jeg så et gjenferd, i en mørk skikkelse, blei litt paff og måtte tenke meg om en stund føre jeg tenkte Wow, shit, så ekkelt. Men liksom ikke redd.