Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Is there anybody out there?

[Høretil]

Man skal handle med kjærlighet, og ikke forvente noe tilbake.. I den grad man skal sitte inne i sin egen bobble, mjaa? Altså, så kan man ikke unngå negativitet, men man kan alltid bidra til at negativitet forsvinner mer eller mindre

[xyrea]

Man skal handle med kjærlighet, og ikke forvente noe tilbake.. I den grad man skal sitte inne i sin egen bobble, mjaa? Altså, så kan man ikke unngå negativitet, men man kan alltid bidra til at negativitet forsvinner mer eller mindre

Hvorfor ikke forvente noe tilbake, så man kan bli tatt som en selvfølge? Folk gjør faktisk det, siden å ikke forvente noe tilbake er til forvekslig likt likegyldighet, sett utenfra. Så får man sånne som leker martyrer og klager fordi alle er utakknemlige eller bare går rundt med en lidende mine, og generelt prøver å påføre resten av verden dårlig samvittighet som hevn. Jeg synes ikke disse er så veldig positive mennesker.

Hvordan bidrar man til at negativitet forsvinner 'mer eller mindre'? Og har jeg rett i at målet hadde vært å unngå alt du synes er negativt, hvis du hadde kunnet?

[Høretil]

Man skal handle med kjærlighet, og ikke forvente noe tilbake.. I den grad man skal sitte inne i sin egen bobble, mjaa? Altså, så kan man ikke unngå negativitet, men man kan alltid bidra til at negativitet forsvinner mer eller mindre

Hvorfor ikke forvente noe tilbake, så man kan bli tatt som en selvfølge? Folk gjør faktisk det, siden å ikke forvente noe tilbake er til forvekslig likt likegyldighet, sett utenfra. Så får man sånne som leker martyrer og klager fordi alle er utakknemlige eller bare går rundt med en lidende mine, og generelt prøver å påføre resten av verden dårlig samvittighet som hevn. Jeg synes ikke disse er så veldig positive mennesker.

Hvordan bidrar man til at negativitet forsvinner 'mer eller mindre'? Og har jeg rett i at målet hadde vært å unngå alt du synes er negativt, hvis du hadde kunnet?

Gjør du gode gjerninger av egen vilje, eller gjør du det fordi at du forventer at noen skal være god mot deg tilbake? "Siden jeg ga deg en fin bursdagsgave, forventer jeg viiiirkelig at du gir meg noe flott tilbake?" Hva er da meningen med at du ville gi akkurat den tingen til akkurat den personen hvis du hele tiden skal gå rundt å forvente at alle skal gi deg tilbake noe som er bedre, større etc? Å gi en gave kan være så mangt, ikke bare i form av materielle ting, men også det å guide noen på sin vei videre. Om man føler man har gjort noe godt for et annet menneske, så er gleden i det å ha gidd noe hjulpet noe mye større en å forvente noenting som helst tilbake.. Det er i alle fall min erfaring. Åsså slipper man skuffelser fordi man ikke fikk noe tilbake etc. Altså man gir fordi man vil og med kjærlighet!!!!

Man kan bidra til at negativitet forsvinner i sin egen omkrets. Man velger å rydde bort de tingene man vet at man ikke trenger lenger, for å kunne oppnå mere positivitet i sitt liv. På den måten gir du også mer positivitet til de menneskene du er glad i, og de igjen gir mer positivitet ti de de er glad i. Slik arter det seg da, og kanskje finner de negative skrottene ut at det faktisk ikke hjelper å grave seg ned i gjørma og synes synd på seg selv, snakke nedlatende om andre osvosv...

Man unngår ikke det negative, men man velger faktisk å ikke la det ha noe innflytelse på sitt eget liv. Jeg sender heller det negative tilbake til personen og stiller spørsmål med hvorfor det er grunn for å være slik. På den måten velger jeg at jeg ikke vil ha noe med deres negative vibber!!!

[jeditrond]

Som så mye annet er ikke frykt i seg selv negativt, det forteller som xyrea skrev at her er det noe jeg bør undersøke nærmere fordi det fører til en slik reaksjon. Greia er når man lar frykt og liknende s.k. negative følelser styre seg, altså overlate kontrollen av ens eget sinn til slike følelser, da blir slikt negativt i åndelig forstand også. Da fører det fort til mer av det samme fordi man ubevisst putter mer energi inn i ønsket om negativitet enn det å bli kvitt det negative. Å unngå negativitet er særs vanskelig og omtrent umulig. For å få litt balanse i den åndelige reisen må man gjennom både negative og positive ting og ting i balanse og det rare er at alle disse fenomenene eksisterer side om side. Kjærlighet i seg selv kan føre til negative ting også om den kommer ut av kontroll, sjalusi springer jo ut av kjærlighet f.eks. Mens det å ha vært gjennom tunge ting selv kan føre til at man utvikler større medfølelse med andre. Som igjen fører til at man kanskje blir en bedre veileder for disse når de kommer og spør om råd.

Mao. ikke alt er uhildet positivt selv om det gjøres av kjærlighet, hva med misjonærer som nærmest tvangsforer andre med sin religion? De gjør det av ubetinget kjærlighet og tro på at det blir så mye bedre om alle andre tror på det samme som dem. For de som utsettes for misjoneringen oppleves det som alt fra mildt irriterende til noe supernegativt.

Så kjærlighet kan også være negativt

[Høretil]

Men alt dette springer ut i forventninger man har til hverandre!!!!!!! Hvorfor oppstår sjalusi? Jo nettopp fordi den ene parten ikke forventet slik å slik fra sin partner, det strider i mot de forventninger man hadde til partneren i utgangspunktet.. Man går inn i et forhold og forventer at partneren ikke skal se på andre jenter/gutter å når det da oppstår så kommer sjalusien å tar overhånd!!!!! Takke meg til et liv uten menn

Jeg sier ikke at vi skal være naive og dumme, men hvorfor er vårt samfunn bygget opp av hva alle andre skal synse og forvente av oss? Foreldre som forventer, skoler som forventer, venner som forventer osvosvosvosv........

Religion er et kapittel for seg selv, tror aldri jeg blir klok på den biten der. Meget spennende å se hvor lite som trigger folk til å gjøre de sykeste ting, å forklarer det med religion eller lignende!

[Regn]

Målet er å holde seg i en enkelt tilstand og unngå alt negativt? Men er frykt negativt, og hvorfor? Det holder oss i live og har gjort så i veldig mange år.. burde det ikke fortelle oss at 'her er det noe jeg bør se nærmere på', isteden for å unngå det? Og her er paradokset, hvis man 'er i kjærlighet', hva betyr det i forhold til å unngå ting? Er det ikke litt som å sitte in en boble og fornekte alt utenfor bobla, eller alt som kanskje kan forstyrre bobla? Det høres veldig lite åpent ut.

Fra mitt synspunkt så går det mest på selvkontroll, i den forstand å jobbe med å kontrollere negative emosjoner, som i aller de fleste tilfeller er unødvendig, og å ta kontroll over tanker og "ego" i stedet forat disse for kontroll over en selv. Å ikke la iboende og påtrengende energier (f.eks negative tanker og emosjoner, frykt overført fra f.eks media og illusjoner osv) overskygge kjernen av en selv. Ikke unngå det negative, men heve seg over det. Være observatøren. Jeg har vært et skikkelig emosjonelt menneske hele livet, styrt av ytre hendelser, perfeksjonisme og rotløshet. Det er utrolig deilig å kjenne at jeg slipper mer og mer fri!

Jeg var en lang periode der at jeg skulle "kikke nærmere" på alt som bygde opp litt frykt i meg. Tror egentlig jeg likte og var litt avhengig av både frykt og andre negative emosjoner. Leste masse dommedagsteorier, konspirasjonsteorier, var utrolig fascinert av naturkatastrofer og terror.. jeg søkte sensasjoner og det mørke. Men- til slutt var det det som slo meg i bakken. det var der fokuset mitt lå, og det var vonde følelser og frykt jeg tiltrakk meg. Ikke direkte av alt jeg fokuserte på, men som udefinerbare emosjoner og depresjon.
Jeg skjønner hva du mener, men det var ikke helt sånn jeg mente med å unngå, feil formulert av meg. Jeg prøver å akseptere alt, til og med terror og umenneskelige handlinger, fordi jeg tror menneskeheten er i en kollektiv utvikling hvor alt som skjer, skjer for at vi som sjeler skal lære og erfare. Hvis frykt kommer til meg (hos meg kommer det ofte helt ubegrunnet, frykt for at ting skal skje med kjære osv, mulig noe posttr.stress opplegg), s prøver jeg å tenke at jeg aksepterer det, og jeg "kjenner" på følelsen, men prøver ikke la den få kontroll, prøver å ikke la meg påvirke emosjonelt. Og da går den sakte bort som tåken når sola skinner på den

Har du tenkt på at alle mennesker lever i sin egen lille boble?

[xyrea]

Man skal handle med kjærlighet, og ikke forvente noe tilbake.. I den grad man skal sitte inne i sin egen bobble, mjaa? Altså, så kan man ikke unngå negativitet, men man kan alltid bidra til at negativitet forsvinner mer eller mindre

Hvorfor ikke forvente noe tilbake, så man kan bli tatt som en selvfølge? Folk gjør faktisk det, siden å ikke forvente noe tilbake er til forvekslig likt likegyldighet, sett utenfra. Så får man sånne som leker martyrer og klager fordi alle er utakknemlige eller bare går rundt med en lidende mine, og generelt prøver å påføre resten av verden dårlig samvittighet som hevn. Jeg synes ikke disse er så veldig positive mennesker.

Hvordan bidrar man til at negativitet forsvinner 'mer eller mindre'? Og har jeg rett i at målet hadde vært å unngå alt du synes er negativt, hvis du hadde kunnet?

Gjør du gode gjerninger av egen vilje, eller gjør du det fordi at du forventer at noen skal være god mot deg tilbake? "Siden jeg ga deg en fin bursdagsgave, forventer jeg viiiirkelig at du gir meg noe flott tilbake?" Hva er da meningen med at du ville gi akkurat den tingen til akkurat den personen hvis du hele tiden skal gå rundt å forvente at alle skal gi deg tilbake noe som er bedre, større etc? Å gi en gave kan være så mangt, ikke bare i form av materielle ting, men også det å guide noen på sin vei videre. Om man føler man har gjort noe godt for et annet menneske, så er gleden i det å ha gidd noe hjulpet noe mye større en å forvente noenting som helst tilbake.. Det er i alle fall min erfaring. Åsså slipper man skuffelser fordi man ikke fikk noe tilbake etc. Altså man gir fordi man vil og med kjærlighet!!!!

Man kan bidra til at negativitet forsvinner i sin egen omkrets. Man velger å rydde bort de tingene man vet at man ikke trenger lenger, for å kunne oppnå mere positivitet i sitt liv. På den måten gir du også mer positivitet til de menneskene du er glad i, og de igjen gir mer positivitet ti de de er glad i. Slik arter det seg da, og kanskje finner de negative skrottene ut at det faktisk ikke hjelper å grave seg ned i gjørma og synes synd på seg selv, snakke nedlatende om andre osvosv...

Man unngår ikke det negative, men man velger faktisk å ikke la det ha noe innflytelse på sitt eget liv. Jeg sender heller det negative tilbake til personen og stiller spørsmål med hvorfor det er grunn for å være slik. På den måten velger jeg at jeg ikke vil ha noe med deres negative vibber!!!

Jeg gjør det aller meste av egen vilje, ja. Men jeg er faktisk så snill at noen ganger gir jeg gaver til folk jeg ikke liker, fordi de forventer det, og det er høflig mot dem. Eller hadde det vært bedre å ikke gi dem noe, fordi jeg ikke synes de fortjener noe som helst? Det hadde vært ærlig av meg, men ikke videre snilt mot dem. Tro det eller ei, jeg svarer faktisk ganske mye på spørsmål fra andre, og jeg forventer ingenting igjen for det. Men man blir tatt som en selvfølge. Du unngikk hele den delen om hvordan andre folk vil oppføre seg, og hvordan det påvirker deg i lengden. Man 'slipper' skuffelser? Kan du bestemme deg for hva du vil føle og ikke? Å ikke forvente noen ting igjen er også en måte å være nedlatende mot andre, du tror ikke de skjønner hvorfor og når de bør gi igjen noe? Alt dette for å gjøre et lite forsøk på å forklare at ting dessverre ikke er så enkle som du fremstiller dem. Man kan se dem som så enkle, men da fornekter man ganske mye.

Jeg ser veldig mye om rydding og negativitet og positivitet og vibber, ja.. og enda mer 'så enkelt er det!' men jeg skjønner ikke helt hva du mener... sende negativitet tilbake, betyr det å ta igjen med samme mynt? Rydde bort hvilke ting da? Og hvordan? Mener du at alle som sliter har skylda sjøl, siden de har 'negative vibber' og i tillegg velger å la ting påvirke seg? Og er det kjærlig mot dem og se sånn på det?

Så man burde ikke forvente noen ting av noen, siden man bare blir skuffa? Det er omtrent det mest negative menneskesynet jeg har sett her i forumet, og typisk nok fra noen som snakker om å leve i kjærlighet. Fornektelsen lenge leve.. fornekt alt som kan føre til problemer, da slipper man dem!

[Regn]

Som så mye annet er ikke frykt i seg selv negativt, det forteller som xyrea skrev at her er det noe jeg bør undersøke nærmere fordi det fører til en slik reaksjon. Greia er når man lar frykt og liknende s.k. negative følelser styre seg, altså overlate kontrollen av ens eget sinn til slike følelser, da blir slikt negativt i åndelig forstand også. Da fører det fort til mer av det samme fordi man ubevisst putter mer energi inn i ønsket om negativitet enn det å bli kvitt det negative. Å unngå negativitet er særs vanskelig og omtrent umulig. For å få litt balanse i den åndelige reisen må man gjennom både negative og positive ting og ting i balanse og det rare er at alle disse fenomenene eksisterer side om side. Kjærlighet i seg selv kan føre til negative ting også om den kommer ut av kontroll, sjalusi springer jo ut av kjærlighet f.eks. Mens det å ha vært gjennom tunge ting selv kan føre til at man utvikler større medfølelse med andre. Som igjen fører til at man kanskje blir en bedre veileder for disse når de kommer og spør om råd.

Mao. ikke alt er uhildet positivt selv om det gjøres av kjærlighet, hva med misjonærer som nærmest tvangsforer andre med sin religion? De gjør det av ubetinget kjærlighet og tro på at det blir så mye bedre om alle andre tror på det samme som dem. For de som utsettes for misjoneringen oppleves det som alt fra mildt irriterende til noe supernegativt.

Så kjærlighet kan også være negativt

Åh.. jeg trodde jeg svarte deg i stad, på forrige innlegg fra deg, men det må ha forsvunnet på merkelig vis. Veldig enig i det meste du skriver her. Ang forrige innlegg fra deg, så er det ikke så mye spesifikt jeg lurer på, mer refleksjon rundt det å se sammenhengen i alle ting, og utveksle spørsmål og tanker angående personlige erfaringer og spirituelle/åndelige opplevelser.

[xyrea]

Målet er å holde seg i en enkelt tilstand og unngå alt negativt? Men er frykt negativt, og hvorfor? Det holder oss i live og har gjort så i veldig mange år.. burde det ikke fortelle oss at 'her er det noe jeg bør se nærmere på', isteden for å unngå det? Og her er paradokset, hvis man 'er i kjærlighet', hva betyr det i forhold til å unngå ting? Er det ikke litt som å sitte in en boble og fornekte alt utenfor bobla, eller alt som kanskje kan forstyrre bobla? Det høres veldig lite åpent ut.

Fra mitt synspunkt så går det mest på selvkontroll, i den forstand å jobbe med å kontrollere negative emosjoner, som i aller de fleste tilfeller er unødvendig, og å ta kontroll over tanker og "ego" i stedet forat disse for kontroll over en selv. Å ikke la iboende og påtrengende energier (f.eks negative tanker og emosjoner, frykt overført fra f.eks media og illusjoner osv) overskygge kjernen av en selv. Ikke unngå det negative, men heve seg over det. Være observatøren. Jeg har vært et skikkelig emosjonelt menneske hele livet, styrt av ytre hendelser, perfeksjonisme og rotløshet. Det er utrolig deilig å kjenne at jeg slipper mer og mer fri!

Jeg var en lang periode der at jeg skulle "kikke nærmere" på alt som bygde opp litt frykt i meg. Tror egentlig jeg likte og var litt avhengig av både frykt og andre negative emosjoner. Leste masse dommedagsteorier, konspirasjonsteorier, var utrolig fascinert av naturkatastrofer og terror.. jeg søkte sensasjoner og det mørke. Men- til slutt var det det som slo meg i bakken. det var der fokuset mitt lå, og det var vonde følelser og frykt jeg tiltrakk meg. Ikke direkte av alt jeg fokuserte på, men som udefinerbare emosjoner og depresjon.
Jeg skjønner hva du mener, men det var ikke helt sånn jeg mente med å unngå, feil formulert av meg. Jeg prøver å akseptere alt, til og med terror og umenneskelige handlinger, fordi jeg tror menneskeheten er i en kollektiv utvikling hvor alt som skjer, skjer for at vi som sjeler skal lære og erfare. Hvis frykt kommer til meg (hos meg kommer det ofte helt ubegrunnet, frykt for at ting skal skje med kjære osv, mulig noe posttr.stress opplegg), s prøver jeg å tenke at jeg aksepterer det, og jeg "kjenner" på følelsen, men prøver ikke la den få kontroll, prøver å ikke la meg påvirke emosjonelt. Og da går den sakte bort som tåken når sola skinner på den

Har du tenkt på at alle mennesker lever i sin egen lille boble?

Hm, jeg tror vi snakker om litt forskjellige ting her, jeg mente aldri ting som angst (ubegrunna frykt) og depresjon, eller posttraumatisk stress.. alt jeg snakka om forutsatte at dette var den normale frykten alle har, for diverse ting. Jeg tror hele forskjellen er at grunnene til disse er så totalt forskjellige.

Og alle har sin egen boble, ja.. den har mange navn på forskjellige 'språk', og man kan utforme den som man vil til en viss grad. Problemet er at det er ens egen boble, og for stor forskjell på hva som er inni og hva som er ute i verden kan skape problemer, siden resten av verden ikke bryr seg så hardt om sånne bobler. Målet er vel å gjøre bobla til noe positivt som man kan bruke, isteden for å gjemme seg i den eller bruke den som et filter mot ting man ikke vil se, men som like fullt er der og påvirker en.

[Regn]

Hvorfor ikke forvente noe tilbake, så man kan bli tatt som en selvfølge? Folk gjør faktisk det, siden å ikke forvente noe tilbake er til forvekslig likt likegyldighet, sett utenfra. Så får man sånne som leker martyrer og klager fordi alle er utakknemlige eller bare går rundt med en lidende mine, og generelt prøver å påføre resten av verden dårlig samvittighet som hevn. Jeg synes ikke disse er så veldig positive mennesker.

Hvordan bidrar man til at negativitet forsvinner 'mer eller mindre'? Og har jeg rett i at målet hadde vært å unngå alt du synes er negativt, hvis du hadde kunnet?

Gjør du gode gjerninger av egen vilje, eller gjør du det fordi at du forventer at noen skal være god mot deg tilbake? "Siden jeg ga deg en fin bursdagsgave, forventer jeg viiiirkelig at du gir meg noe flott tilbake?" Hva er da meningen med at du ville gi akkurat den tingen til akkurat den personen hvis du hele tiden skal gå rundt å forvente at alle skal gi deg tilbake noe som er bedre, større etc? Å gi en gave kan være så mangt, ikke bare i form av materielle ting, men også det å guide noen på sin vei videre. Om man føler man har gjort noe godt for et annet menneske, så er gleden i det å ha gidd noe hjulpet noe mye større en å forvente noenting som helst tilbake.. Det er i alle fall min erfaring. Åsså slipper man skuffelser fordi man ikke fikk noe tilbake etc. Altså man gir fordi man vil og med kjærlighet!!!!

Man kan bidra til at negativitet forsvinner i sin egen omkrets. Man velger å rydde bort de tingene man vet at man ikke trenger lenger, for å kunne oppnå mere positivitet i sitt liv. På den måten gir du også mer positivitet til de menneskene du er glad i, og de igjen gir mer positivitet ti de de er glad i. Slik arter det seg da, og kanskje finner de negative skrottene ut at det faktisk ikke hjelper å grave seg ned i gjørma og synes synd på seg selv, snakke nedlatende om andre osvosv...

Man unngår ikke det negative, men man velger faktisk å ikke la det ha noe innflytelse på sitt eget liv. Jeg sender heller det negative tilbake til personen og stiller spørsmål med hvorfor det er grunn for å være slik. På den måten velger jeg at jeg ikke vil ha noe med deres negative vibber!!!

Jeg gjør det aller meste av egen vilje, ja. Men jeg er faktisk så snill at noen ganger gir jeg gaver til folk jeg ikke liker, fordi de forventer det, og det er høflig mot dem. Eller hadde det vært bedre å ikke gi dem noe, fordi jeg ikke synes de fortjener noe som helst? Det hadde vært ærlig av meg, men ikke videre snilt mot dem. Tro det eller ei, jeg svarer faktisk ganske mye på spørsmål fra andre, og jeg forventer ingenting igjen for det. Men man blir tatt som en selvfølge. Du unngikk hele den delen om hvordan andre folk vil oppføre seg, og hvordan det påvirker deg i lengden. Man 'slipper' skuffelser? Kan du bestemme deg for hva du vil føle og ikke? Å ikke forvente noen ting igjen er også en måte å være nedlatende mot andre, du tror ikke de skjønner hvorfor og når de bør gi igjen noe? Alt dette for å gjøre et lite forsøk på å forklare at ting dessverre ikke er så enkle som du fremstiller dem. Man kan se dem som så enkle, men da fornekter man ganske mye.

Jeg ser veldig mye om rydding og negativitet og positivitet og vibber, ja.. og enda mer 'så enkelt er det!' men jeg skjønner ikke helt hva du mener... sende negativitet tilbake, betyr det å ta igjen med samme mynt? Rydde bort hvilke ting da? Og hvordan? Mener du at alle som sliter har skylda sjøl, siden de har 'negative vibber' og i tillegg velger å la ting påvirke seg? Og er det kjærlig mot dem og se sånn på det?

Så man burde ikke forvente noen ting av noen, siden man bare blir skuffa? Det er omtrent det mest negative menneskesynet jeg har sett her i forumet, og typisk nok fra noen som snakker om å leve i kjærlighet. Fornektelsen lenge leve.. fornekt alt som kan føre til problemer, da slipper man dem!

Det er en veldig interessant tanke, som jeg er åpen for, det du nevner på om alle som sliter er skyld i det selv... Når/hvis man kommer til et punkt i livet hvor man kan se på hele sitt eget liv objektivt, du har tilgitt alle som har gjort deg vondt, du ser på alt som har skjedd som styrkende, lærerike erfaringer; ja, da kan man også komme dit at man kan se hvordan man kan være "skyld" i alt selv.. kollektivt eller individuelt. At vi har skapt alt selv. Men det "forutsetter" på en måte troen på reinkarnasjon, eller evig sjelelig utvikling også da. Eller kanskje ikke..? Må mediteres over:)

Veldig enig i det siste innlegget ditt der, forresten.

[jeditrond]

Men alt dette springer ut i forventninger man har til hverandre!!!!!!! Hvorfor oppstår sjalusi? Jo nettopp fordi den ene parten ikke forventet slik å slik fra sin partner, det strider i mot de forventninger man hadde til partneren i utgangspunktet.. Man går inn i et forhold og forventer at partneren ikke skal se på andre jenter/gutter å når det da oppstår så kommer sjalusien å tar overhånd!!!!! Takke meg til et liv uten menn

Jeg sier ikke at vi skal være naive og dumme, men hvorfor er vårt samfunn bygget opp av hva alle andre skal synse og forvente av oss? Foreldre som forventer, skoler som forventer, venner som forventer osvosvosvosv........

Religion er et kapittel for seg selv, tror aldri jeg blir klok på den biten der. Meget spennende å se hvor lite som trigger folk til å gjøre de sykeste ting, å forklarer det med religion eller lignende!

Du kom meg i forkjøpet med det du skriver om forventninger vs sjalusi. Helt enig med deg i den, sjalusi skapes av forventninger sprunget ut av kjærligheten Da er vi inne på ego-diskusjonen som har en egen tråd. Kanskje jeg skulle vært mer spesifikk, den s.k. ubetingede kjærligheten/gleden/annet man kan kjenne på fra ånderiket har ingen slike forventninger i seg. Men i det fysiske er det vanskelig å ikke ubevisst ihvertfall å ha forventninger til den man er i et forhold med. Det handler også litt om krysskoblede intensjoner/ønsker, det bevisste og det ubevisste jobber ikke sammen

Hvorfor samfunnet er sånn er tildels fordi materialismen fortsatt rår ubestridt selv om man har filosofi/religionsfag i skolen Norge er fortsatt preget av lillebrorsyndrom koblet til ekstrem misunnelse. Misunnelsen er sterkere drivkraft her til lands enn drivet til å forplante seg Men, det går an å bry seg mindre om hva alle mener om en selv, dog krever dette en del arbeid og jeg skal ikke påstå å sitte inne med noen fasit om hvordan det gjøres

[xyrea]

Øøh ble litt engasjert, og vi har kanskje okkupert tråden din om veiledere lenge nok, jeg skal lage en egen tråd om 'alt er ens egen skyld', det er en interessant teori men den har en del ekle konsekvenser.

Om ikke anna, kanskje det er klarere hvorfor og hva du vil med en veileder, du vil ha noen som er lik deg og har lignende erfaringer og kan hjelpe med å forstå ting der du er nå, og utvikle det du har nå? Jeg misforsto helt hva du lette etter, og kanskje andre har gjort det samme.. men å vite hva man vil ha hjelp med kan være vanskelig. Og noen ganger kan ingen hjelpe før man har kreka seg frem til en eller anna erkjennelse på egen hånd, men det vet man bare når man ser tilbake.

[Høretil]

Hvorfor ikke forvente noe tilbake, så man kan bli tatt som en selvfølge? Folk gjør faktisk det, siden å ikke forvente noe tilbake er til forvekslig likt likegyldighet, sett utenfra. Så får man sånne som leker martyrer og klager fordi alle er utakknemlige eller bare går rundt med en lidende mine, og generelt prøver å påføre resten av verden dårlig samvittighet som hevn. Jeg synes ikke disse er så veldig positive mennesker.

Hvordan bidrar man til at negativitet forsvinner 'mer eller mindre'? Og har jeg rett i at målet hadde vært å unngå alt du synes er negativt, hvis du hadde kunnet?

Gjør du gode gjerninger av egen vilje, eller gjør du det fordi at du forventer at noen skal være god mot deg tilbake? "Siden jeg ga deg en fin bursdagsgave, forventer jeg viiiirkelig at du gir meg noe flott tilbake?" Hva er da meningen med at du ville gi akkurat den tingen til akkurat den personen hvis du hele tiden skal gå rundt å forvente at alle skal gi deg tilbake noe som er bedre, større etc? Å gi en gave kan være så mangt, ikke bare i form av materielle ting, men også det å guide noen på sin vei videre. Om man føler man har gjort noe godt for et annet menneske, så er gleden i det å ha gidd noe hjulpet noe mye større en å forvente noenting som helst tilbake.. Det er i alle fall min erfaring. Åsså slipper man skuffelser fordi man ikke fikk noe tilbake etc. Altså man gir fordi man vil og med kjærlighet!!!!

Man kan bidra til at negativitet forsvinner i sin egen omkrets. Man velger å rydde bort de tingene man vet at man ikke trenger lenger, for å kunne oppnå mere positivitet i sitt liv. På den måten gir du også mer positivitet til de menneskene du er glad i, og de igjen gir mer positivitet ti de de er glad i. Slik arter det seg da, og kanskje finner de negative skrottene ut at det faktisk ikke hjelper å grave seg ned i gjørma og synes synd på seg selv, snakke nedlatende om andre osvosv...

Man unngår ikke det negative, men man velger faktisk å ikke la det ha noe innflytelse på sitt eget liv. Jeg sender heller det negative tilbake til personen og stiller spørsmål med hvorfor det er grunn for å være slik. På den måten velger jeg at jeg ikke vil ha noe med deres negative vibber!!!

Jeg gjør det aller meste av egen vilje, ja. Men jeg er faktisk så snill at noen ganger gir jeg gaver til folk jeg ikke liker, fordi de forventer det, og det er høflig mot dem. Eller hadde det vært bedre å ikke gi dem noe, fordi jeg ikke synes de fortjener noe som helst? Det hadde vært ærlig av meg, men ikke videre snilt mot dem. Tro det eller ei, jeg svarer faktisk ganske mye på spørsmål fra andre, og jeg forventer ingenting igjen for det. Men man blir tatt som en selvfølge. Du unngikk hele den delen om hvordan andre folk vil oppføre seg, og hvordan det påvirker deg i lengden. Man 'slipper' skuffelser? Kan du bestemme deg for hva du vil føle og ikke? Å ikke forvente noen ting igjen er også en måte å være nedlatende mot andre, du tror ikke de skjønner hvorfor og når de bør gi igjen noe? Alt dette for å gjøre et lite forsøk på å forklare at ting dessverre ikke er så enkle som du fremstiller dem. Man kan se dem som så enkle, men da fornekter man ganske mye.

Jeg ser veldig mye om rydding og negativitet og positivitet og vibber, ja.. og enda mer 'så enkelt er det!' men jeg skjønner ikke helt hva du mener... sende negativitet tilbake, betyr det å ta igjen med samme mynt? Rydde bort hvilke ting da? Og hvordan? Mener du at alle som sliter har skylda sjøl, siden de har 'negative vibber' og i tillegg velger å la ting påvirke seg? Og er det kjærlig mot dem og se sånn på det?

Så man burde ikke forvente noen ting av noen, siden man bare blir skuffa? Det er omtrent det mest negative menneskesynet jeg har sett her i forumet, og typisk nok fra noen som snakker om å leve i kjærlighet. Fornektelsen lenge leve.. fornekt alt som kan føre til problemer, da slipper man dem!

Man kan ikke noe for hva man føler, desverre.. Men det er jo ikke andres feil at man føler som man føler? Jeg mener det bunner ut i at man hadde forventet noe helt annet, derfor følelsen av å bli 'skuffa'.... Jeg vil ikke si at det er nedlatende å ikke forvente noe igjen. Da går man jo rundt å bare blir skuffa hele tiden... Fordi at ting ikke ble som man forventa...!!! Man legger skylden over på andre fordi en følelse oppsto inne deg da den andre personen handlet slik som den gjorde.

Hehe, jeg omgås ikke personer som jeg ikke liker... Mine nære venner er personer som jeg liker, og som jeg har lyst til å tilbringe tid sammen med. Selvfølgelig har vi vel alle gidd gaver eller lignende til folk man ikke liker, men jeg vil ikke si at jeg oppfordrer meg selv til å gi gaver til personer jeg ikke liker. Det er bare helt rart! Og hvorfor er du i det hele tatt venner med personer som du ikke liker? Er ikke det litt feil signaler du da sender ut til den personen?

Jeg tar ikke med samme mynt, men jeg stiller jo spørsmål med hvorfror de velger å prate slik å slik om foreksempelt andre personer, eller hvorfor de kritiserer ting og ikke gjør noe med det. Om man ikke tar tak i ting kommer man seg heller ikke noen vei. Man kan snakke så mye drit om ting man ikke liker, men hvorfor ikke prøve å endre situasjonen til det bedre? Stå å stampe i gammelt rusk er ikke mi greie! 'For ett år siden sa du slik å slik, derfor oppfører jeg meg slik mot deg nå'...

I stor grad kan man selv gjøre noe med tilstanden man er i,og det kommer jo helt an på hvilken situasjon det er. Om man velger å sitte der å syntes synd på seg sjøl og ikke ta tak i det som virkelig er problemet så kommer man heller ikke opp fra den negative greia. Foreksempel deprisjoner og lignende. Selvfølgelig er det medmenneskelig å hjelpe de som ikke har det så godt, og gjerne være med på å gi de en bedre hverdag. Men i bunn å grunn er det ikke du som kan hjelpe dem, det er noe som de må velge selv. De må velge å ta i mot hjelpen og ville komme seg ut av det som er vanskelig!

[xyrea]

Man kan ikke noe for hva man føler, desverre.. Men det er jo ikke andres feil at man føler som man føler? Jeg mener det bunner ut i at man hadde forventet noe helt annet, derfor følelsen av å bli 'skuffa'.... Jeg vil ikke si at det er nedlatende å ikke forvente noe igjen. Da går man jo rundt å bare blir skuffa hele tiden... Fordi at ting ikke ble som man forventa...!!! Man legger skylden over på andre fordi en følelse oppsto inne deg da den andre personen handlet slik som den gjorde.

Hehe, jeg omgås ikke personer som jeg ikke liker... Mine nære venner er personer som jeg liker, og som jeg har lyst til å tilbringe tid sammen med. Selvfølgelig har vi vel alle gidd gaver eller lignende til folk man ikke liker, men jeg vil ikke si at jeg oppfordrer meg selv til å gi gaver til personer jeg ikke liker. Det er bare helt rart! Og hvorfor er du i det hele tatt venner med personer som du ikke liker? Er ikke det litt feil signaler du da sender ut til den personen?

Jeg tar ikke med samme mynt, men jeg stiller jo spørsmål med hvorfror de velger å prate slik å slik om foreksempelt andre personer, eller hvorfor de kritiserer ting og ikke gjør noe med det. Om man ikke tar tak i ting kommer man seg heller ikke noen vei. Man kan snakke så mye drit om ting man ikke liker, men hvorfor ikke prøve å endre situasjonen til det bedre? Stå å stampe i gammelt rusk er ikke mi greie! 'For ett år siden sa du slik å slik, derfor oppfører jeg meg slik mot deg nå'...

I stor grad kan man selv gjøre noe med tilstanden man er i,og det kommer jo helt an på hvilken situasjon det er. Om man velger å sitte der å syntes synd på seg sjøl og ikke ta tak i det som virkelig er problemet så kommer man heller ikke opp fra den negative greia. Foreksempel deprisjoner og lignende. Selvfølgelig er det medmenneskelig å hjelpe de som ikke har det så godt, og gjerne være med på å gi de en bedre hverdag. Men i bunn å grunn er det ikke du som kan hjelpe dem, det er noe som de må velge selv. De må velge å ta i mot hjelpen og ville komme seg ut av det som er vanskelig!

På grunn av flere ting jeg har sett i innleggene dine, tror jeg ikke du er så veldig gammel.. dette er ikke vondt ment, men ting blir mer innvikla etter hvert når man ikke bare har foreldre og venner å ta hensyn til.. man får folk man må være en del sammen med enten man vil eller ikke. Noen ganger må man omgås folk man ikke liker, man trenger ikke være venner med dem, men man bør oppføre seg normalt høflig mot dem for å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg hater å si det men du kommer tidsnok til å skjønne dette når vennene dine begynner å gifte seg og produsere unger.

Man kan ikke bestemme hva man skal føle og ikke, nei. Til en viss grad, men å fornekte det hjelper ikke i lengden.. dette har ikke noe med hvem sin skyld det er, man føler det man føler. Hvis man ikke forventer noe av noen, sier ikke det om hvor lite verdt man synes man er selv? Man har også en tendens til å få det man forventer. Ingenting, i dette tilfellet

Jeg skal lage en ny tråd om at alt er ens eget ansvar, så vi slutter å okkupere tråden til Regn, som egentlig var om veiledere.