Ja, det første man får lære seg i terapien går ut på at man overkommer panikken man gjerne føler for det er den som er verst. Altså, selve redselen man opplever er alltid mye verre og til mer problem enn følelsen av at noen tar på en.Zima skrev:(...)Jeg vet ikke hva det er som tar på meg, men jeg tror så lenge jeg har den holdningen at det ikke kommer til å gjøre meg noe vondt, så kommer det ikke til å gjøre det. Jeg tror slike ting er veldig psykisk egentlig...
Forslag til hjelp-til-selvhjelp går ut på å slutte med skiftarbeid (veldig mange som har disse opplevelsene jobber nemlig skift) og se til at man får regelmessig søvn. Videre skal man unngå å sove på rygg. Mange har blitt hjulpet gjennom at de har løftet opp hodeenden av sengen litt slik at de snarere halvt sitter enn ligger når de sover. Å sove på siden istedet for på rygg hjelper også (men er vanskeligere å lære seg).
Ja, så har vi altså de som går andre veien og - når de finner ut at det ikke er noe å være redd for - lærer seg å fremkalle søvnparalyse med vilje fordi den er starten på en UKO.