Fakta, teori & skepsis ⇒ New age shit

[ludoburgero]

Selve begrepet "å være alternativ" er noe motsigende i seg selv, synes jeg.
Det bærer jo preg av å velge en konseptualisert livsvei som følgelig da baserer seg på forutinntatte inntrykk, og hele poenget kolliderer jo da med å være åpen og lytte til sinn, kropp og sjel.

Disse begrepene som brukes kan vel være hjelpemidler for å oppnå en tilstand.
Chakraer, energier og alle andre konsepter. Men alt i alt synes jeg bare at det å kalle seg "åndelig" eller "alternativ" kan grense til stigmatisering. Også av seg selv.

Alle er åndelige vesener. Det hele har med fokusområde å gjøre, og ikke minst mengden konsentrasjon/fokus rundt sitt indre. Jeg praktiserer ikke noen form for meditasjon eller yoga, men jeg tror fremdeles at det mest oppriktige og ekte kommer alltid uten påtatt anstrengelse (forskjell fra dét og hardt arbeid). Det å ta snarveier, for å si det sånt da, til en slags "åndelige tilværelse" man har forestillinger om, tror jeg er like nyttig som å ta sukkerpiller for en alvorlig sykdom. Placebo-effekten kan nok være trivelig i slike tilfeller, selv om man kunne gjort et mye bedre og inngående arbeid med "medisineringen".

Spise spirulina-kapsler og snakke svada kan nok være greit om man vil sitte på en sky.
Jeg tror bare ikke det er nok å ønske, men at neste steg er å virkelig ville, mens nøkkelen er å virkelig fordype seg i det man driver med - i en fokusert tilstand av årvåkenhet og sinnsro.