Klarsynthet ⇒ Spørsmålet

[ludoburgero]

Fokusskifte er nøkkelen til enhver ny oppdagelse.
Det betyr ikke alltid at man må se i en annen retning, men det betyr også at man kan skifte mellom makro- og mikrofokus. Hvis du føler du har kommet til bunns i noe har du mest sannsynligvis bare blitt begrenset. Livet byr på et uendelig antall detaljer, og det finnes aldri ett svar som er omfattende nok for hva enn du lurer på. Du kan vite mye, men du vil aldri få vite alt.

Siden alt er relativt, vil man også bli kravstor om man forventer episke, store åpenbaringer hele tiden - for hvis man først har opplevd å få en helomvending på hvordan man ser på tilværelsen så er veien dit enkel. Alt kan ha lett for å bli rutine, og derfor er det også enkelt for oss alle å føle at vi stagnerer i utviklingen, også åndelig sett, selv om man kanskje ikke reelt sett gjør det. Er det ikke greit å stille seg spørsmålet, kanskje, om man ikke har bare kjørt seg litt fast i en sirkel fordi man er har gjort seg tilpass med livet slik det er? For vi mennesker vil alltid avansere. Vi har noe i oss som sier vi alltid skal videre. Tanken er god, men viljen er der ofte ikke på automatikken. Noen ganger trenger vi å gjøre en innsats, og for mange innebærer det å bryte helt med det livet de lever. Det kan for noen starte med en skilsmisse, for andre kan det starte med å skifte jobb, for andre kan simpelthen det å bryte tvert med en venn, en utdanning eller begynne på en diett være det utløsende til "et nytt og bedre liv".

Jeg vet ikke om jeg svarer akkurat så saksorientert som du ønsker, men jeg forsøker her å relatere det til noe så generelt som at vi alle vil utvikle oss.
Du sier du ønsker at "noe åndelig skal stige frem og gi deg de livssvar du søker".
Hva er dette åndelige? Er det ikke i deg selv du finner alle svar med litt starthjelp?

Selv er jeg av den oppfatning at vi alle har et ubegrenset potensiale i oss av visdom og kunnskaper, og at det hele ligger i eteren og er kollektivt tilgjengelig om man bare innstiller seg til å ta imot og la det strømme på. For alle svar finner man i seg selv, og vi er uvurderlige skapninger - vi er da for helvete alle åndelige vesener, spirituelle, mennesker på søken etter noe større enn oss selv. Det er nettopp denne søken som er så morsom, fordi det høyere vi leter etter vil vi aldri finne da vi er fanget av vår egen persepsjon, siden vi alle opplever våre liv subjektivt og individuelt. Det er gjennom symbiosen av det kollektive og det individuelle vi opplever noe som revolusjonerende nytt; vi tilegner oss kunnskaper og nye perspektiv ved å dele og bli tildelt andres perspektiv. Alt gjort av mennesker. Selv den minste observasjon.

Dette høyere, åndelige, det er ikke noe ikke-menneskelig!
Det ligger i oss alle. Utfordringen er vel for de fleste av oss å finne frem til det.