Meditasjon og andre selvutviklingsmetoder ⇒ Foreningen for høysensitive mennesker i Norge

[Svartepus]

Men hvorfor føler du at så mange grupper søker sammen på grunn av selvmedlidenhet eller andre mindre bra grunner? Har du fordommer mot mennesker du ikke forstår?

[Ihlia]

Kommer med kommentar senere...Her det mye misforståelser ute og går....

[Ihlia]

Skrev et veldig langt innlegg her, som ble slukt av cybernett, da jeg sendte det...noen som vet hvorfor..Ble for langt kanskje...Uansett, skal skrive det om igjen, må bare he en liten pause...

[ludoburgero]

Men hvorfor føler du at så mange grupper søker sammen på grunn av selvmedlidenhet eller andre mindre bra grunner? Har du fordommer mot mennesker du ikke forstår?

Fordi jeg mener folk gjør det.
Ikke vet jeg hvor mange, men jeg mener folk søker sammen oftest av emosjonelle grunner.
(og jeg sa heller ikke at akkurat grupper gjør det)

Jeg synes ikke jeg har fordommer mot mennesker jeg ikke forstår.
Prøver nettopp å forstå, og bestemmer meg ikke på forhånd og dømmer dem heller ikke.
Beskrivelser basert på synsing og inntrykk er vel heller isåfall mer det jeg gjør da?

[Ihlia]

Hei...Vanskelig å få helt tak i hva du egentlig mener her...Jeg har flyttet bloggen om empater over på Ildsjelen og fortsetter der...dette blir rett og slett for usaklig for meg. Forstår ikke helt dette med beskyldninger om at noen ønsker medlidenhet og rotter seg sammen i grupper...kan ikke forholde meg til det. Det har vel ingenting med å være empat å gjøre. Kjenner ikke en eneste annen empat i dette landet jeg. Og medlidenhet er uønsket her i gården. Hadde jeg i tillegg til å være empat også vært homofil, så hadde jeg omtrent grått av holdningene dine der og. Og sånn i farta..jeg er indigo også. Vet dere egentlig hva det er ??

[ludoburgero]

Hvor mye hensyn må man egentlig ta for å kunne si det man mener?

Dette grenser til det absurde. Jeg mener ikke noe vondt med det jeg sa her, og jeg finner det mildt sagt merkelig at det ikke skal gå an å fortelle hva man synes uten at ALT må være fælt ment.

Du får fortsette der. Jeg burde vel holde kjeft eller noe, så hadde jo jeg også vært empatisk.

[Moonstone]

Jeg har flyttet bloggen om empater over på Ildsjelen og fortsetter der...dette blir rett og slett for usaklig for meg. Forstår ikke helt dette med beskyldninger om at noen ønsker medlidenhet og rotter seg sammen i grupper...kan ikke forholde meg til det. Det har vel ingenting med å være empat å gjøre. Kjenner ikke en eneste annen empat i dette landet jeg. Og medlidenhet er uønsket her i gården. Hadde jeg i tillegg til å være empat også vært homofil, så hadde jeg omtrent grått av holdningene dine der og. Og sånn i farta..jeg er indigo også. Vet dere egentlig hva det er ??

Folks meninger er bare folks meninger.
Respekter nå at Ludoburgero mener det han gjør, dette er jo tross alt et diskusjonsforum.
Ønsker man ikke å diskutere og forsvare sine syn, så burde man ikke skrive her..

Og ja, vi har tråder angående Indigo-barn her inne, og liknende New Age konsepter.

[Ihlia]

ok. Forstår at jeg har "trampet litt i klaveret" her...unnskyld, hvis noen følte seg støtt. Og det mener jeg virkelig. Var av ymse grunner veldig sliten i natt da jeg førte ut av meg den siste posten. Admin, jeg synes faktisk du burde unnlatt den siste halvspydigheten i posten til meg. Jeg er absolutt ingen new ager. Med dette takker jeg for meg her inne..

[Ihlia]

Unnskyld, Moonstone var det...

[Moonstone]

Jeg synes faktisk du burde unnlatt den siste halvspydigheten i posten til meg. Jeg er absolutt ingen new ager. Med dette takker jeg for meg her inne..

Siden når ble det spydig å kalle Indigo barn-konseptet New Age?
At det er New Age-relatert er jo helt klart.
Du får det til å høres ut som om New Age er noe negativt, noe det absolutt ikke behøver å være.
Ok, lykke til videre på din ferd

[Ihlia]

Nå oppfører jeg meg vel nesten som en klegg, som ikke vet når den burde holde seg vekk, men jeg sitter her og er rystet over meg selv og hvordan jeg har klart å havne i denne (for meg) triste situasjonen. Det er jo mitt problem selvfølgelig, men jeg er vanligvis ikke sånn som det virker her og føler veldig behov for å forklare meg litt...skal prøve å være kortfattet...
Har alltid visst at jeg er hypersensitiv, men det var alltid bare en liten del av personligheten min. 7 år til sammen i terapi, ga meg heller aldri noen forklaring. Det ble et medlidende blikk fra terapeuten og hurtig skifting av tema, hver gang jeg fortvilet forsøkte å få gehør for hva som virkelig plaget meg. For meg gikk det så langt, at jeg til slutt isolerte meg helt fra folk og bodde alene på fjellet, på et lite småbruk jeg hadde. Det bare for å oppdage at jeg overførte empatien direkte på dyr, planter, trær etc. Har ikke anl til å gå i detaljer, så kan bare si, at uten evne til helt å forstå eller beskytte meg, så holdt jeg ikke ut mer, og flytta etterhvert. For ca et år siden kom jeg over noen ord om empater på youtube og ble helt parkert. Dette beskrev alt jeg har slitt med et langt liv..Jeg ble ubeskrivelig lykkelig. Kan ikke si det på noen annen måte. Det var forløsning av de store. Jeg meldte meg inn i noe som heter Empath community, ble mottatt med åpne armer og det er utrolig hvor fort jeg begynte å leges og utvikle meg, etter at jeg hadde lært meg å blokke ut/ beskytte meg mot andres følelser. Det er noe av det største som har hendt meg av personlig utvikling, for derfra ble jeg i stand til å bearbeide et hav av oppsamlet, negativ energi og medlidenhet med alt og alle, som hadde samlet seg så lenge. og først da jeg kunne gi slipp på medlidenheten og i stedet føle ren kjærlighet, ble jeg i stand til å heale, meg selv og alt jeg elsker så høyt. ( Jeg oppfatter ikke at jeg skal heale andre mennesker).
Men Empath Community er i USA, og jeg har helt til nylig ikke hatt noen god oversikt over ev miljø eller folks oppfatning ang dette her hjemme, så da jeg ble bedt om å skrive en blogg om temaet på Ildsjelen, så måtte jeg ut å sondere litt...Det var utrolig skuffende å oppdage hvor stigmatisert ordet empat er her og hvor negativt jeg ble mottatt overalt, ikke bare her...En liten stund "mista jeg meg selv litt og landet tilbake der jeg har vært så vant til å føle at jeg er, som en freak..en pariah...Jeg er IKKE ute etter medlidenhet !! Det ville krenke meg dypt hvis noen viste meg det. Skulle bare så inderlig ønske alle som har det som jeg fikk full aksept for den de er og hjelp til å heale/ beskytte seg og vokse ut av smerten. Unnskyld nok en gang alle berørte. Dette skal jeg lære av !!

[ludoburgero]

Jeg synes faktisk du burde unnlatt den siste halvspydigheten i posten til meg. Jeg er absolutt ingen new ager. Med dette takker jeg for meg her inne..

Siden når ble det spydig å kalle Indigo barn-konseptet New Age?
At det er New Age-relatert er jo helt klart.
Du får det til å høres ut som om New Age er noe negativt, noe det absolutt ikke behøver å være.
Ok, lykke til videre på din ferd

Her er du inne på eksakt det jeg også har villet poengtere.
Det er visst ganske så på mote å trekke assosiasjoner til det mest negative og bare fortolke akkurat så nedlatende man ønsker å anse andre her om dagen.

Ihlia:

Jeg har ikke kommet med beskyldninger heller, forresten.
Her har jeg altså forsøkt å bare skrive utfyllende og fritt om hva jeg mente, og så kunne det bli oppfattet som det mest negative dersom man tok noe ut av kontekst og gjorde det mer negativt enn det var, selv om jeg føler jeg har lagt vekt på å understreke at jeg ikke har onde intensjoner her. Det kan for all del være at jeg var uklar, men jeg tror heller at ansvaret ligger på den som ikke orker å fordøye alt sammen men likevel vil ekstrahere akkurat det de på selektiv måte selv vil. Når vi snakker om "annerledes folk" så er det også vedkommende selv som stempler disse som en isolert gruppe. Jeg liker å gå ut ifra at vi ikke er så forskjellige fra hverandre, og isåfall ikke i gruppevis, men på et individuelt plan.

Skal vi begynne å kategorisere folk i grupper som empater og homoer så blir det nesten like ille som rasisme. Ja, tro gjerne jeg bare tuller når jeg sier det, men jeg mener det faktisk.
Hva er poenget med å måtte sette navn på ting? Det var også et av spørsmålene mine.

Så, sånn som nå - når jeg blir sett på som slem, så får jeg nesten den rollen automatisk bare fordi jeg forsvarer utsagnene mine og etter noen mislykkede forsøk på å redegjøre for dem gir opp. Da har jeg en tendens til å bli litt sarkastisk likevel, for det er jo bare nytteløst og bortkastet å tro at dette er et diskusjonsforum tydeligvis. Hva faen er det vi driver med her inne? Skal vi bare sanke sympati og ære? Er dette en slags bekreftelsesorgie for spesielle mennesker - eller er det et nettsted der vi kan utveksle idéer, erfaringer, tanker, følelser og meninger med gjensidig respekt heller - eller i det minste et forsøk på å akseptere at folk har forskjellige meninger, og heller gjøre oss disponible for å lytte istedenfor å måtte få bekreftelser på at man sitter med sannheten... nok en gang?

Det er vel kanskje på tide å si rett ut at INTERNETT ikke er stedet for å få en klem, og at digitale klemmer ikke er ekte. Det vi derimot kan gjøre er å diskutere med de ordene som lar seg gjøre, og jeg akter ikke å beklage meg mer nå for at jeg ikke blir forstått. Dersom jeg ikke blir forstått setter jeg heller pris på å få spørsmål om hva det er jeg mener - eller i verste fall om jeg virker så grusom, heller bli ignorert.

Sånn, buhu, der fikk jeg også grått litt ifra meg.
Uansett hvordan vi vender og vrir på dette, så blir det vanskelig å gjenoppta en konstruktiv tone dersom vi ikke kan utveksle meningene våre på et utilslørt vis. Så lenge ingen da faktisk er rasister og homohatere og ufølsomme og alt det andre vi eventuelt skulle få lyst å kalle hverandre.

[Asbjørn]

Endret : Leste videre og kom da frem til at det var en misforståelse...
Sorry for å ikke ha lest hele tråden før jeg postet svar.... :/
A

[Nephandi]

Nå er jeg sikkert negativ her. Men alle mine sanser stritter når jeg leser slikt som den siden. Min reaksjon er at jaha - foreningen for høysensitive, eller skulle det egentlig stått foreningen for høyselvforherligelse.

Jeg kan ikke se for meg annet enn at dersom de skaper en forening med bakgrunn i:
- mer sensitive for andres følelser enn andre
- misforstått av andre, som ikke forstår hvor sensitive de er
- mer vare for sanseinntrykk (les, vet hva andre føler mer enn de selv)
- har behov for å være alene for å fordøye alle inntrykkene
- tenker før de handler

Ok ja du er veldig negativ, jeg tror du har hengt deg opp i ordet høy som om det skulle bety at man står over andre, det er ikke dette det går i. Etter å ha lest litt på denne siden vil jeg si at jeg passer inn i beskrivelsen, vet du hva det å passe inn i en slik beskrivelse ikke er, å være bedere enn andre. Selfølgelig kan alle ting ha sine fordeler, men faktisk så kan det være jævelig problematisk til tider. Å være litt andeledes betyr ikke at man tror at man er bedere enn andre.

Jeg tror at selvforherligelsen ville bestå av:
- de andre forstår ikke hvor grusomt det er for meg å kjenne deres følelser, smerter. Ser ikke hvor godhjertet jeg er.

Vet du hvorfor man lager støtte foreninger? Fordi det er godt å kunne snakke om hvordan man har det uten dømmende mennesker som deg som leter etter måter å finne fornærmelser i andre sine væremåter. Vet du hva, av og til så suger det å bli dårlig i magen og ikke kunne takle det når en i huset er sint for noe, selv om de ikke sier noe, selv om de ikke er sinte på meg så merker jeg den trykkende energien som et teppe som lukker seg rundt meg og ikke gir meg fred. Det har ikke noe med å være godhjertet å gjøre, det har å gjøre med at man blir mer enn normalt påvirket av andre sine følelser. Det du klager på er som å si at siden jeg har Asperger syndrom og jeg i forbindelse med det er var for høye lyder at jeg tror jeg er bedere enn andre, skjerp deg. Litt av grunnen til å ha en støtte gruppe er å ha andre å snakke med som har det på samme måte så man ikke trenger å legge sine problemer på andre som ikke nødvendigvis vil forstå hva du snakker om.

- jeg får ikke ut mitt drama, de forstår ikke at jeg er så følsom (persilleblad).

Jeg andtar du føler det på samme måten når det gjelder kreft støtte grupper, MS foreningen og andre støtte foreninger, de er der for at folk skal kunne få ut sitt drama.

- hvis de bare hadde hørt på meg, jeg ser/kjenner jo hvordan de har det - vet bedre enn de selv. Jeg er et orakel, men ingen tror meg. De er ikke sensitive nok til å forstå. Ikke kommet langt nok.

Jeg kjenner en del sensitive mennesker, men jeg har aldri truffet noen som tenker som det du beskriver her.

- jeg er et offer som må trekke meg tilbake fordi det er så mange inntrykk (martyr)

Faktisk så er det slik at noen grupper av og til må trekke seg tilbake fordi de får for mange intrykk, det jeg ikke ser er hvorfor det er en grunn for deg å fornærme folk over. So what hvis noen er veldig følsom og av og til må trekke seg tilbake for å fordøye ting, hva i svarte skader det deg?

- folk flest handler uten å tenke, men jeg er høysensitiv - jeg kjenner, tenker og så handler jeg. Derfor er jeg et bedre og mer opplyst menneske enn andre som gjør flere feil i sine uoverveide handlinger.

En støtte forening er der for å kunne hjelpe folk, en av tingene som kan være et problem når man er veldig sensitiv er at man lar følelsene styre istedenfor hodet til tider, det betyr ikke at man tror man er bedere enn andre, men av og til kan det være godt å få støtte av andre og bli fortalt at man faktisk ikke er en drittal person, at det er en grunn til at man lar følelsene styre og til tider derfor tar dumme avgjørelser.

Det skulle ikke forundre meg en prikk om de snart trekker denne egenskapen inn i en setting med indigovoksne eller lysarbeidere eller noe sånn. At det er noe annet, egentlig en høyere sfære eller forståelse som har gjort dem høysensitive.

Du virker å være et ekstremnt smålig og sjalu menneske, du tilskriver andre egenskaper av å tro de står over andre som ikke er ytret. Lysarbeidere, indigobarn og voksene og andre innenfor New Age, og nei jeg synes ikke new Age er et dårlig eller fornærmende begrep, er ikke bassert på å tro at man er bedere enn andre, det er en måte å forstå hvorfor man er andeledes, og så kunne benytte seg av de gavene man har fått til å gjøre noe godt med dem, hvorfor er dette galt i dine øyne?

Nå er jeg selv til dels en eller annen form for empatisk. Men likevel - jeg er nesten redd slike selvhjelpsgrupper. I alle former. Det blir en gruppe som forhøyer det gruppen handler om - overfokuserer på det, omdefinerer det - skaper illusjoner. I gruppe blir illusjonene forsterket, og bekreftet av hverandre.

Hvis man ikke hadde så mange mennesker som deg så hadde man kanskje ikke trengt så mange slevhjelpsgrupper heller. En gruppe av likesinnede gir et ikke dømmende miljø å kunne diskutere ting i, dette er godt i en verden som har alt for mange av slike som deg.

Nei, liker ikke sånn. Bedre med forening om jakt og fiske eller bilboneklubben.

Ja for det finnes jo ingen med spesielle behov som kunne trenge støtte...å nei jeg glemnte, alle med spesielle behov er blærete og svake og kan bare ha det så godt, du har aldri hatt mange problemer i livet ser jeg.

[Nephandi]

Nå når det gjelder New Age, det virker som om noen er så desperate etter å ikke bli sett på som New Age at de blir fornærmet over begrepet noe jeg mener er tull. New Age bevegelsen er en flott, fri og kreativ bevegelse. Blandt andre ting så er jeg New Ager og jeg er stolt av å være det.