Alle har skrevet mye godt allerede. Og det meste jeg tenkte å si etterhvert som jeg leste, har allerede blitt sagt her. Men jeg kan fylle ut litt.
Beklager at det ikke blir så mye åndelig schwung over innlegget mitt

, fordi for alt jeg vet, kan det godt hende at det er noe slikt som også driver og forandrer, men angående hukommelse og utmattelsessykdommer, som særlig har vært nevnt, har de helt klart iallfall delforklaringer som ikke er av et åndelig slag.
Hukommelse må, som det allerede har vært nevnt, trenes. Og i vår verden får vi impulser inn så å si hele tida. Såsnart et opplysningsprogram på fjernsynet er ferdig, setter vi på musikk. Det kom en reklame i posten, som vi sjekker hva dreier seg om før vi kaster den. Hele tida et eller annet. Og det er slik at forat noe skal feste seg i hukommelsen, må hjernen få tid til å bearbbeide det uten at ny informasjon skal inn samtidig. Kommer det inn, ny informasjon uten at den nyeste forrige kunnskapen er blitt bearbeidet, vil denne i stor grad bare skyves ut igjen av det enda nyere som kommer inn. Og det er jo slik hverdagen ofte er.
Så disse utmattelsessyndromene. Her vil _jeg_ nevne utenom de faktorene man allerede har begynt å undersøke, som mulige flåttoverførte bakterier og virus, for sterkt press i arbeidslivet og press mot å lykkes med alt mulig annet _samtidig_, at det er merkelig at det til nå er så lite oppmerksomhet omkring alle de stoffene vi omgås. I alle tingene, alle klærne, all maten, bygningsmaterialer, maling lim, + mer finnes det jo tusenvis av helt nysyntetiserte, altså industriskapte, kjemiske stoffer. Sjøl om et ganske stort antall av disse har vært testet, er det forferdelig lite testing på hvordan en blanding av disse kan virke på vår kropp og vår psyke gjennom kontakt med disse over diverse år - og etterhvert tiår. I tillegg har vi jo det at mange unger lever opp nå, som ville dødd i spedbarns- eller småbarnsalder pga allergier, astma o.l. før.
Litt kjedelig innlegg kanskje, og litt utpå sida i forhold til zinds intensjon. Men det interesserer meg en del, særlig det der med alle stoffene vi omgir oss med, og som er et gigantisk, ikke planlagt eksperiment.
Åpen for det aller, aller meste - kritisk til alt.