Fakta, teori & skepsis ⇒ Hvorfor eksisterer liv?

[ludoburgero]

livet er fravær av intethet. Sånn som vi kjenner livet må det ha en grobunn og så lenge det har det, må livet frem. Ta feks. en leirfivel som vokser seg igjennom asfalten.

Liker denne måten å se det på

[ludoburgero]

Du vet, det er gjort forskning som kan implisere at bevisstheten kun er et biprodukt av underbevisstheten. At den frie tanke slettes ikke er fri, men forhåndsprogrammert.
Input + automatisk analyse ut ifra hva som er til organismens beste, basert på informasjonen som allerede er lagret = output.
Man har dog ikke funnet noen kausalitet, så det er bare spekulasjoner hittils.

Og hvis man er bevisst over at det er slik bevisstheten eksisterer, så...
er man like langt?

Spennende "teori", uansett.

[Kimbara]

Og hvis man er bevisst over at det er slik bevisstheten eksisterer, så...
er man like langt?

Egentlig ikke, for det er nok en sterk indikator på at livet (og bevisstheten) bare er kjemi og underlagt naturlover.

Jeg vil anbefale å lese "Det egoistiske genet" av Richard Dawkins. Der går han nærmere inn på hvordan vi kontrolleres av gener, omtrent som roboter.
Boken kom ut før de forsøkene jeg nevnte, så den må leses i lys av at kunnskapene om dette har utviklet seg siden den gang. I boken sier han at han ikke påstår vi ikke har fri vilje, men det spørs om ikke dette kan ha endret seg litt siden boken kom ut.

Den er uansett et godt bidrag til diskusjonen om livet og dets opprinnelse og funksjon.

[Metodisten]

Det er dype spørsmål dere gir dere i kast med

Fra ett noe spiritualistisk ståsted ser jeg som Kimbera sier, oss som evolusjonsmessige dyr. Ett av Bibelens hovedbudskap f.eks er å minne oss på att vi har en sjel som skal bekjempe de dyriske lystene og innfallene vi har i den fysiske verden.

Hjernen er en transformator som delvis lager problemer med sine dyriske innfall, delvis er den ett instrument for de sjelelige tanker.

Som bibelen sier (og Einstein og for den del) så er tiden relativ som bare det.
Skaperen er hevet over tiden og noen millioner år fra eller til kan godt være ett minutt.
Slik er Darwin og skapelsen i samme selskap.

[Moonstone]

Jeg tror uansett at det eksisterer av EN grunn: Fordi det kan.

Ja, eller kanskje fordi det ikke kan la være? :mozilla_wink:

En kan gruble seg gal. Uten liv, ingen spørsmål? Det er vel slik at livet utforsker seg selv, spør seg selv og erfarer alt som en kan erfare - hele tiden. Skal tro om det egentlig finnes noe fasitsvar?

Ja, vi er uten tvil den delen av livet som erfarer, tolker og betrakter livet selv.
Universet trenger oss kanskje til nettopp dette, for at det skal kunne definere seg selv?
Universet er jo ALT, og da er det vel naturlig at det inneholder livsformer som oss, med bevissthet, som skal oppleve alle livets fasetter.

[ludoburgero]

Alt dette blir for mye å bruke arbeidsdagen på...
Jeg trekker meg stille ut og må bare erkjenne at jeg har vanvittig mange tanker om dette, som jeg aldri vil bli helt klok på. Og den dagen vi finner ut hvorfor, da vet jeg ikke om det lengre er noen grunn til det - for hva skal vi med den informasjonen?

Sånn helt egentlig?

[camillah]

jeg kan bli gal av å tenke på sånne ting.. hvor stopper universet osv...???
hmm, men hvorfor eksisterer vi egentlig?
fordi vi kan? eksperiment eller evolusjon??

for at jeg skal gjøre det litt morsom for meg selv tenker jeg at vi er satt her av noen andre, høyere makt kall det hva du vil, for¨å se hvordan vi utvikler oss. så lar de det skje forskjellige kriser på jorden for å se hvordan vi takler det, setter til litt forskjellige trosamfunn osv også sitter de da og studerer oss for å finne svar. til slutt kommer en kjempe asteroide og utsletter alt det vi kjenner til og begynner på nytt med ''nye'' mennesker og nye utfordringer..
hehe.. men det er min fantasi som løper litt løpsk...

[Chronii]

Det går ikke an å svare på spørsmålet.

Menneskene kommer aldri til å klare å finne ut hvorfor liv eksisterer.

[ludoburgero]

De finner gjerne en grunn, men hvilken rolle spiller det.
De tar gjerne til takke med det svaret som virker mest logisk eller fantastisk, eller hva enn svaret er... men det appellerer nok på mange måter til fornuften og/eller følelsene.

Svaret forandrer ikke noe til eller fra iallefall.

[TheTech]

Jeg spilte spørsmålet til en i klassen, han klarte ikke å svare iløpet av 10 sekunder, så en annen fyr overtok. Spørsmålet snudde litt på seg og ble etterhvert: "Hvordan oppsto liv?". Han begynte å forklare at først så kom det oksygen med steinene som førte til at gresset begynte å gro, men der stoppet det. For gress er liv. Vi kom fram til at det er to vanskelige spørsmål som vi kanskje aldri får svar på(?)

[Astarte]

Fint å høre at noen tror jeg har stilt spørsmålet for å plage andre
Dette er hva jeg tror: Jeg tror at vi er her i en læringsprosess. Jeg tror at alt liv er "på vei" i en læringsstige. Jeg tror at det vi definerer som "liv" kan eksistere i flere dimensjoner, og at etterhvert som vi utvikler oss åndelig, så stiger vi opp et eller flere trinn. Jeg tror på gjenfødelse, og at vi etter hvert skal lære så mye at vi kan oppnå et slags Nirvana. Jeg VET jo ingenting, men jeg har virkelig lest tråden med interesse, og takker Kimbara for inspirasjonen. Dere er kloke og velfunderte, syns jeg.

Ingen av oss har en fasit, men jeg elsker å fabulere over disse store spørsmålene av og til. Jeg synker inn i fantasien, og gir meg enentyret i vold. For livet ER fantastisk. Og underlig.

Dere inspirerer meg, og gir meg så mye. Takk

Og så håper jeg, når jeg har lært masse og blitt riktig klok etter mange liv, at jeg blir forfremmet til et dyr

[problem]

En viktig faktor er i hvert fall at karbon er det det eneste stoffet i naturen som er i stand til å binde seg til seg selv uendelige mange ganger, og alt som lever er lagd av karbon. Altså må de første kjemiske forbindelsene ha vært lagd av karbon. Og de måtte ha evnen til å kunne kopiere seg selv. RNA, som ligner veldig på DNA, kopierer seg selv. Derfor tror man at RNA kan ha vært opphavet til oss. Vi har til og med klart å lage syntetisk RNA som kopierer seg selv.

"Det viste seg at RNA-parene stort sett lagde riktige kopier av seg selv. Men ikke alltid. Noen ganger gjorde de feil, og brukte en av de andre typene byggematerialer i kopien. Dermed oppstod det altså ”mutasjoner”.

Disse nye RNA-utgavene kunne også kopiere seg selv, og ble med i kampen om hvem som formerte seg mest effektivt – akkurat som artene i Darwins evolusjonsteori."

http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/206938

Og så en artikkel som viser at det kan være mulig med evolusjon i støvskyer i verdensrommet, i hvert fall i følge kalkulasjonene fra datasimuleringer:

http://www.forskning.no/artikler/2007/a ... 87354409.8

[Eaglespirit]

jeg kan bli gal av å tenke på sånne ting.. hvor stopper universet osv...???
hmm, men hvorfor eksisterer vi egentlig?
fordi vi kan? eksperiment eller evolusjon??

for at jeg skal gjøre det litt morsom for meg selv tenker jeg at vi er satt her av noen andre, høyere makt kall det hva du vil, for¨å se hvordan vi utvikler oss. så lar de det skje forskjellige kriser på jorden for å se hvordan vi takler det, setter til litt forskjellige trosamfunn osv også sitter de da og studerer oss for å finne svar. til slutt kommer en kjempe asteroide og utsletter alt det vi kjenner til og begynner på nytt med ''nye'' mennesker og nye utfordringer..
hehe.. men det er min fantasi som løper litt løpsk...

gud(eller kilden som jeg kaller det) er sterk nok til å bryte seg selv ned og begynne på nytt. så på den måten kan vi eksistere i uendelige evigheter. Men det betyr jo at vi at ikke vi husker noe av livene våre bevisst i dagliglivet. men identiteten tar vi med oss.

[Moonstone]

Jeg spilte spørsmålet til en i klassen, han klarte ikke å svare iløpet av 10 sekunder, så en annen fyr overtok. Spørsmålet snudde litt på seg og ble etterhvert: "Hvordan oppsto liv?". Han begynte å forklare at først så kom det oksygen med steinene som førte til at gresset begynte å gro, men der stoppet det. For gress er liv. Vi kom fram til at det er to vanskelige spørsmål som vi kanskje aldri får svar på(?)

Ja, det pleier å bli snudd til "Hvordan oppstod liv", fordi det er lettere og mer håndfast å svare på enn "hvorfor oppstod liv"
Filosofer har en tendens til å like "hvorfor"-spørsmålet mer enn "Hvordan", fordi de trives i det diffuse landskapet.
Det er uansett en vesentlig forskjell på spørsmålene..

[Astarte]

Takk for spennende info, problem! Dette visste jeg ikke, og det var forklart på en måte så jeg nesten forstod det. Jeg er ikke sånn veldig smart på sånt

Men likevel spør jeg meg om "hvorfor"? Har du noe på det?