zind skrev:Jeg vet ikke jeg... hva som ligger bak alt vi gjør. Som regel vet jeg ikke en gang hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Hvorfor jeg var drit forbanna til morran i dag, irriterte meg over alt og lagde et helvete på kjøkkenet.
Jeg tror det er en kombinasjon av så uendelig mye. Men jeg tror IKKE vi er blanke ark når vi blir født, bare se på hvor utrolig forskjellig barn er og hvor mye personlighet de har i veldig ung alder. Jeg tror derfor vi kommer til dette livet allerede formet på et eller annet vis, jeg får meg liksom ikke til å tro at dette kun er gener...
Jeg er ofte tett i nesen jeg også.
Det er litt synd at man ikke alltid vet hvorfor man reagerer som man gjør... du er inne på noe når du først nevner det, men jeg ønsker å gå dypere i dette. Jeg tror egentlig jeg bare sitter og ønsker meg en revolusjonerende mening på dette feltet, men jeg vet ikke hva folk er i stand til å lire av seg her... hadde vært veldig fint med et skikkelig skeivblikk på hele tilværelsen litt nå
Jeg tror heller ikke vi er blanke ark som du kaller det.
Ellers vet jeg hvorfor jeg er sånn passe irritert idag. Det vet en annen person også.
Fordi denne personen er grunnen. Jeg tror denne personen er fornøyd med å få meg slik.
Innerst inne vet jeg at denne personen sliter mest, men siden jeg har den mengden samvittighet som jeg har, så klarer jeg ikke å se helt vekk ifra det og lar det derfor gå innpå meg.
Egentlig var det litt grunnen til at jeg startet tråden også.
Selvransakelsesøyeblikk og aha-opplevelser har det vært lite av den siste tiden.