Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ De underjordiske??

[Lurepija]

Dette var jo mye mer spennende når jeg leste litt om det Har alltid blitt fortalt at det bare er overtro av en veldig skeptisk familie Men takk for øyeåpneren! Vil også gjerne høre mer hvis noen finner noe!!!

[Shania]

Ting er ikke alltid som det ser ut til å være. Og vi mennesker er ikke bare begrenset til disse tre dimensjoner av fysisk tilværelse. Jorden, har fra begynnelsen også vært et vesen. Gaia. De underjordiske er Gaias medhjelpere i å opprettholde, støtte og holde ved like livet i alle former. Mye er i forandring nå, også når det gjelder disse vesener. Som alle kulturer har kjent til og hatt mytologier om. Vi selv, kan se, kjenne og oppleve disse, fordi vi er i vår natur flerdimensjonelle. Det er bare gjennom avlæring, oppdragelse og den rent mentale kulturen vi legger så stor vekt på, hvor vi mister kontakten og bevisstheten om dette. De er på en måte energi holdere. Og den energien de holder, er i bunn og grunn en del av vår egen fler dimensjonelle bevissthet. Ettersom flere mennesker våkner opp og tar inn, aksepterer mer av seg selv vil også deres oppgaver med å holde denne energien i naturen og på jorden, forandres.
Du går ut i naturen alene, puster inn og er tilstede. Og du finner igjen deg selv. Det du ser, er du klar for å møte.
Så underjordiske, hvem er så det? Hva gjemmer du under jorden i ditt eget liv. Hva vil denne interessen om disse, fortelle deg?

[Gjest]

Ting er ikke alltid som det ser ut til å være. Og vi mennesker er ikke bare begrenset til disse tre dimensjoner av fysisk tilværelse. Jorden, har fra begynnelsen også vært et vesen. Gaia. De underjordiske er Gaias medhjelpere i å opprettholde, støtte og holde ved like livet i alle former. Mye er i forandring nå, også når det gjelder disse vesener. Som alle kulturer har kjent til og hatt mytologier om. Vi selv, kan se, kjenne og oppleve disse, fordi vi er i vår natur flerdimensjonelle. Det er bare gjennom avlæring, oppdragelse og den rent mentale kulturen vi legger så stor vekt på, hvor vi mister kontakten og bevisstheten om dette. De er på en måte energi holdere. Og den energien de holder, er i bunn og grunn en del av vår egen fler dimensjonelle bevissthet. Ettersom flere mennesker våkner opp og tar inn, aksepterer mer av seg selv vil også deres oppgaver med å holde denne energien i naturen og på jorden, forandres.
Du går ut i naturen alene, puster inn og er tilstede. Og du finner igjen deg selv. Det du ser, er du klar for å møte.
Så underjordiske, hvem er så det? Hva gjemmer du under jorden i ditt eget liv. Hva vil denne interessen om disse, fortelle deg?

Åh, mye av det du sier her er jeg veldig enig i

[kaja43]

Jeg trodde tidligere ikke på dette som dere kaller underjordiske,
men som jeg har funnet ut at jeg vil kalle naturånder.
Jeg så på det som myter med lite hold i virkeligheten.

En dag hadde mine Guider nok sett seg lei på at jeg fornektet
en så viktig del av vårt liv og førte meg ut i skogen for å vise
meg hva dette var.
Jeg ruslet rundt nærmest på en omvisning hvor det åpenbarte
seg alt fra alver og devaer til gnomer og noe merkelig grått som
jeg ikke helt vet hva en skal kalle. (de er ikke opptatt av navn i andre
dimensjoner). Jeg ble vist vibrasjonsnivå og oppgaver de har.
Hvordan de hele tiden må trekke seg tilbake forde vi tar deres
oppholdsteder til våre tumleplasser.
Hvordan hver eneste plante, hvert eneste element, hvert område, hvert
land, alle dyr, ja alt har en deva som jobber for å opprettholde formen, holde
de friske og jobbe for planen for jorden.
De har ulike bevisstheter etter hva de jobber med, hvor noen kun skal holde
en liten hvitveis, mens andre skal sørge for å holde sykdom vekk fra ett helt
område, rense vann osv.
Jeg ble åpnet for å kunnne male dem og vist hvordan en kan samarbeide for
å hjelpe både hele jorden og det området en er i.

Noen av dere har kanskje hørt om Findthorn i Skottland. Der driver de en
stor gård hvor de aktivt samarbeider med disse devaene og dyrker helt
økologisk med utrolige resultater.

[keke]

Må føye til maskin alver Techno alver & dverger... Drager.. enhjørninger and the list goes on and on and on and on and on and on... handler oM å ta på seg rette briller...
Dette med virkelighet og fantasi er gøy det. Ingenting bør fornektes, alt er jo som ingenting er.. - 8 -
La fantasien løpe løpsk - rasjonell tankegang etter dagens standard er begrensende for oss.... "Skadelig" for våre usynlige glemte venner. Gi de en bønn i ny og ne, en varm tanke og du vil bli hørt... Hoho , ha en lykkens dag!

[Mariann66]

Jeg trodde tidligere ikke på dette som dere kaller underjordiske,
men som jeg har funnet ut at jeg vil kalle naturånder.
Jeg så på det som myter med lite hold i virkeligheten.

En dag hadde mine Guider nok sett seg lei på at jeg fornektet
en så viktig del av vårt liv og førte meg ut i skogen for å vise
meg hva dette var.
Jeg ruslet rundt nærmest på en omvisning hvor det åpenbarte
seg alt fra alver og devaer til gnomer og noe merkelig grått som
jeg ikke helt vet hva en skal kalle. (de er ikke opptatt av navn i andre
dimensjoner). Jeg ble vist vibrasjonsnivå og oppgaver de har.
Hvordan de hele tiden må trekke seg tilbake forde vi tar deres
oppholdsteder til våre tumleplasser.
Hvordan hver eneste plante, hvert eneste element, hvert område, hvert
land, alle dyr, ja alt har en deva som jobber for å opprettholde formen, holde
de friske og jobbe for planen for jorden.
De har ulike bevisstheter etter hva de jobber med, hvor noen kun skal holde
en liten hvitveis, mens andre skal sørge for å holde sykdom vekk fra ett helt
område, rense vann osv.
Jeg ble åpnet for å kunnne male dem og vist hvordan en kan samarbeide for
å hjelpe både hele jorden og det området en er i.

Noen av dere har kanskje hørt om Findthorn i Skottland. Der driver de en
stor gård hvor de aktivt samarbeider med disse devaene og dyrker helt
økologisk med utrolige resultater.

Må bare si at jeg grøsser når jeg leser dette.
Har du ikke bakkekontakt?

Det er vel nett det en har når en opplever sånne ting. Utrolig intressant å lese kaja43

[kaja43]

Jeg trodde tidligere ikke på dette som dere kaller underjordiske,
men som jeg har funnet ut at jeg vil kalle naturånder.
Jeg så på det som myter med lite hold i virkeligheten.

En dag hadde mine Guider nok sett seg lei på at jeg fornektet
en så viktig del av vårt liv og førte meg ut i skogen for å vise
meg hva dette var.
Jeg ruslet rundt nærmest på en omvisning hvor det åpenbarte
seg alt fra alver og devaer til gnomer og noe merkelig grått som
jeg ikke helt vet hva en skal kalle. (de er ikke opptatt av navn i andre
dimensjoner). Jeg ble vist vibrasjonsnivå og oppgaver de har.
Hvordan de hele tiden må trekke seg tilbake forde vi tar deres
oppholdsteder til våre tumleplasser.
Hvordan hver eneste plante, hvert eneste element, hvert område, hvert
land, alle dyr, ja alt har en deva som jobber for å opprettholde formen, holde
de friske og jobbe for planen for jorden.
De har ulike bevisstheter etter hva de jobber med, hvor noen kun skal holde
en liten hvitveis, mens andre skal sørge for å holde sykdom vekk fra ett helt
område, rense vann osv.
Jeg ble åpnet for å kunnne male dem og vist hvordan en kan samarbeide for
å hjelpe både hele jorden og det området en er i.

Noen av dere har kanskje hørt om Findthorn i Skottland. Der driver de en
stor gård hvor de aktivt samarbeider med disse devaene og dyrker helt
økologisk med utrolige resultater.

Må bare si at jeg grøsser når jeg leser dette.
Har du ikke bakkekontakt?

Hver gang jeg sjekker så trår jeg ned med hele foten.
Forde du ikke forstår noe så mangler en bakkekontakt?
De jeg kjenner betegner meg som temmelig jordnær, du forstår,
det går an å ha mer enn en tanke i hodet samtidig.

[Skeptikerdama]

Jeg tror på sokketrollet. Det bor inni vaskemaskinen og spiser venstresokker. Bare venstresokker.

Og under trappa på jobben jeg hadde før, bodde kulepennmonsteret. Jeg satt i resepsjonen og var avhengig av alltid å ha en kulepenn tilgjengelig så jeg kunne skrive ned telefonbeskjeder, men den pennen forsvant stadig vekk. Svært ofte fant jeg den igjen under trappa...

Hva kaller man sånt, da?

[Eaglespirit]

Jeg tror på sokketrollet. Det bor inni vaskemaskinen og spiser venstresokker. Bare venstresokker.

Og under trappa på jobben jeg hadde før, bodde kulepennmonsteret. Jeg satt i resepsjonen og var avhengig av alltid å ha en kulepenn tilgjengelig så jeg kunne skrive ned telefonbeskjeder, men den pennen forsvant stadig vekk. Svært ofte fant jeg den igjen under trappa...

Hva kaller man sånt, da?

Noen late borrowers som har hvert på ferde

[Vomit]

Jeg trodde tidligere ikke på dette som dere kaller underjordiske,
men som jeg har funnet ut at jeg vil kalle naturånder.
Jeg så på det som myter med lite hold i virkeligheten.

En dag hadde mine Guider nok sett seg lei på at jeg fornektet
en så viktig del av vårt liv og førte meg ut i skogen for å vise
meg hva dette var.
Jeg ruslet rundt nærmest på en omvisning hvor det åpenbarte
seg alt fra alver og devaer til gnomer og noe merkelig grått som
jeg ikke helt vet hva en skal kalle. (de er ikke opptatt av navn i andre
dimensjoner). Jeg ble vist vibrasjonsnivå og oppgaver de har.
Hvordan de hele tiden må trekke seg tilbake forde vi tar deres
oppholdsteder til våre tumleplasser.
Hvordan hver eneste plante, hvert eneste element, hvert område, hvert
land, alle dyr, ja alt har en deva som jobber for å opprettholde formen, holde
de friske og jobbe for planen for jorden.
De har ulike bevisstheter etter hva de jobber med, hvor noen kun skal holde
en liten hvitveis, mens andre skal sørge for å holde sykdom vekk fra ett helt
område, rense vann osv.
Jeg ble åpnet for å kunnne male dem og vist hvordan en kan samarbeide for
å hjelpe både hele jorden og det området en er i.

Noen av dere har kanskje hørt om Findthorn i Skottland. Der driver de en
stor gård hvor de aktivt samarbeider med disse devaene og dyrker helt
økologisk med utrolige resultater.

Om dette stemmer så vil jeg bytte guider.
Om de eksisterer er de mer passive enn meg selv.

[kaja43]

Så lenge du ikke kan forklare skikkelig, men bare kommer med nokså ullen / fjern beskrivelse velger jeg å ikke tro på deg.
Hvis dette bare er tanker du har i ditt hode: spar oss.

Du velger selv hva du vil oppleve og hvordan du vil se på verden.
Det er også ditt valg om du gidder lese det som blir skrevet.
At du opplever det som fjern beskrivelse forstå jeg godt.
En må oppleve, ikke få beskrevet de tingene som ikke er fysisk.

For meg er det altså like naturlig som at enhver situasjon vi er i
oppleves ulikt for ethvert menneske. Du og jeg kan sitte å se
på en hendelse og vi vil ikke gjengi den likt. Forde alt skal gjennom
vårt sanseregister.
Men det er ikke det samme som at din opplevelse er mer rett en min.
Sannsynligvis er ingen av de helt korrekt.

Problemet med dette er at du later til å være i en slags rus. Du forteller om en masse "bilder". Men ikke klart nok.

Jeg forteller ikke om en masse bilder, men om hva jeg ser med det fysiske øyet.
Det er godt mulig å se det som en slags rus, forde en endrer bevissthetnivå
til å sanse mer enn sine egne logiske tanler.
Jeg ser på det som en transe og å være i det er en naturlig tilstand.
Vi er det alle sammen mange ganger hver dag.
Når vi gjør noe vi liker og bare flyter med i opplevelsen.
Ett eksempel kan være når vi leser en god bok, eller leker med ett barn.

At det ikke er klart nok beskrevet for deg betyr ikke at det stemmer for
andre. Det er kun din opplevelse av det du leser. Dine egne begrensinger
gjør at du velger å se ting kun ut fra ditt ståsted og dermed blir det
uforståelig for deg.

[Kråka]

[

Mulig jeg er "begrenset". Ikke minst at jeg -som mange andre- er opptatt av at det JEG har opplevd er viktig å få andre til å tro på.
Mens det som overgår all fantasi er for meg *hoderystende*
Kanskje jeg en dag opplever noe som gir deg rett.
Inntil da er jeg skeptisk...

Klem fra
twiggy

Jeg kan fortelle at jeg for inntil 6 år siden, ikke opplevde noe som helst spennende. Hadde bare mine minner fra barndommen, om mine "fantasivenner".

Men etter en graviditet har det bare "ballet" seg på. Nå snakker jeg med "nisser" i huset , med lyspærer som blunker og driver ut " onde ånder" i søvne ;

Jeg har telepatisk kontakt med min samboer. Jeg bare føler at han prøver å ringe meg, og kommer han alltid i forkjøpet Han er like overrasket hver gang

Vi prøvde en test en lørdagskveld at vi skulle si hva den andre tenkte på.
Dette stemte med farger..det vil si at vi kom fram til fargen tingen den andre tenkte på hadde.

Jeg tror egentlig at min samboer er mer følsom enn meg. Han "så" sin avdøde far allerede som liten gutt, og hadde en samtale med han på sitt soverom.
Men han liker ikke å snakke om slike ting, ifare for å bli stemplet som rar osv..

Ellers har jeg bestandig følt meg annerledes enn alle andre. Dvs på den måten at min tid kommer en gang...Jeg har aldri skjønt det der om at vi skal være anonyme skygger som går i flokk etter bjellekua.

Jeg har alltid følt meg spesiell, jeg ser spesiell ut og oppfører meg kanskje spesielt ...
Jeg går ikke 100 av på dusinet om du skjønner...

Jeg føler også hva andre folk føler og tenker, da spesielt negative ting. Jeg vet alltid hvem som er falske og spiller "venn", og jeg prøver å ikke ta imot negative energier fra andre. Gjør jeg det, blir jeg rett og slett dårlig...

En sak er sikker. Ting skjer da de skjer og man kan ikke framskynde eller ønsketenke. Er du ikke klar, så er du ikke det.

At det er store ting på gang, som kommer til å inntreffe, har jeg vært bevisst på lenge.

Tror at det er derfor jeg bare fornemmer mer og mer. Det prikker i hendene og jeg får inn "brøl" i ørene. Som fra en gjeng maktesløse som trenger hjelp til å komme videre. Det er så mye jeg fortsatt ikke forstår. Men at min tid kommer. Det bare vet jeg :mozilla_wink:

[Kråka]

[quote="twiggy
Har jo opplevd mye selv, da. Men det begrenser seg til en UKO, noen flere forvarsler, lucid dreaming og litt til..
Vet ikke om jeg for fire år siden stengte av for noe mer.. Fikk forvarsel ca 2 dager før min pappa døde..
Det er ikke alt jeg har lyst å oppleve, da. Det er kanskje derfor mine event evner stopper opp. ??
Jeg har et "fredelig" hus, føler ikke at noen tar "kontakt" for tiden.
Men jeg drømmer hele tiden svært spesielle ting.

Helt siden jeg var liten har jeg fått forvarsler i drømmer. Man skal ikke skusle med de drømmene man opplever som svært viktige da man våkner, tror jeg. De prøver å si deg noe...
Jeg har også "sett" flere dødsfall før de skjer også, og det er bestandig forferdelig...

Jeg har alltid visst når min far skulle gå bort. Han sto meg nærmest, så jeg brukte å si at jeg skal ikke bli 20....Han døde da det var 2 mnd igjen til jeg ble 20....

Jeg liker ikke tallet 9. Det skjer alltid noe fælt da jeg er 9-19-29 osv.
Numerogien jeg har fått tilsendt stopper på 49...
Ikke det at jeg tenker konstant på det, men det ligger i bakhodet da...

Da min datter ble født var det som å se pappa i øynene. Samboeren min sier også det er som å se han.
Hun er keivhendt og keivbent som han og snakker på samme måte. Pappa hadde problemer med sj-lyden, det har hun også...

Tror kanskje du ikke vil oppleve mer enn det du må, og dermed stenger ute, ja.
Vi kan jo styre dette litt, tror jeg...

[Loffedotten]

Jeg har lært om den samiske tradisjonens underjordiske og kan fortelle litt om det iallefall. På nordsamisk kalles de enten gufihtár eller ulddat, mens de på sørsamisk kalles saajveh. Før man forsøker å forstå noe mer, så må man forstå at fordi den samiske befolkningen var så spredt, var det store variasjoner i troen. Det kunne være helt individuelt hva man ønsket å tro, og hvilke guder man ofret til. Jeg forklarer derfor noen fellestrekk jeg har funnet i min studie av samisk mytologi og sjamanisme.

I den samiske troen fantes det et helt rike under jorden, som speilet riket på overflaten. Her levde og bodde det ulddat, akkurat på samme måte slik menneskene gjorde på overflaten. I noen tilfeller kaltes dette riket for Sáivu (nordsamisk), mens andre ganger er dette navnet på de dødes rike. I det sørsamiske tilfellet var saajveh små vesener som hjalp noaidiene, de samiske sjamanene, med å utføre sine kunster. Det sies også at det var saajveh som lærte samene å joike, mens andre igjen sier at det var ulddat.

Når det gjelder de underjordiske, så var det ikke spørsmål om man trodde på de eller ikke. Det var snakk om erfaringer som stadig gjentok seg. På samme måte som vi tror at vi har naboer, trodde man at de underjordiske eksisterte, dog usynlige og ikke noe man støtte på så ofte. Det blir som naboer i byen man aldri ser snurten av, men hører godt når de spiller høy musikk. Denne relasjonen krevde respekt for hva som tilhørte de underjordiske og boplassene deres, akkurat slik du krever respekt for det som rettmessig er ditt. Boplassene til de underjordiske var hellige steder, og det var forbudt å bosette seg på slike steder. Man kunne dessuten få seg noen uhyggelige overraskelser om man krenket deres boplass, og det var derfor ansett som lite hensiktsmessig å slå leir på trass. Når man kom til et nytt sted og ønsket å slå opp telt, måtte man først spørre pent om lov for ikke å komme i ulage med dem.

Man visste også at disse ikke alltid var helt til å stole på. Når et barn var spesielt umulig og vanskelig å hanskes med, ble det sagt at han/hun var et byttebarn, og var blitt byttet ut av de underjordiske. Menneskebarn var visst svært populære nedi der, ettersom de var lettere å håndtere. Man tok i bruk enkle forholdsregler for å unngå slikt. Det beste var stål. Dette kunne de virkelig ikke utstå og holdt seg langt unna.

En gang i blant kunne man være heldig og støte på reinflokkene til de underjordiske (jeg vet hvordan mytene oppstod, ettersom jeg har sett en del uforklarlige reinflokker oppe på fjellet altfor mange ganger). Da gjaldt det å kaste en kniv, eller noe annet av stål over flokken. På denne måten frigjorde man flokken fra underverdenen, og ble eier av den. Det samme trikset fungerte hvis man møtte på en gufihtár som hadde forvillet seg opp på overflaten. Kastet man en kniv over den underjordiske, ble de frigjort fra underverdenen og ble i stedet et vesen av overflaten.

Det jeg har forklart over er primært det nordsamiske synet på de underjordiske. Det sørsamiske synet var at de underjordiske (saajveh) var noaidenes hjelpere, og kunne egentlig trå til for hvem som helst som trengte det. Det var disse som lærte samene å joike, og det er derfor joiken er ansett som så ufattelig kraftfull. Noaidiene kunne se dem, og beskrev dem som små menneskelignende skapninger – rundt en alen høye, kledd i røde eller blå kofter. De var beskyttere av naturen og lærte opp noaidiene i noaidi-kunsten.

Jeg kan komme tilbake med mer informasjon etterhvert som jeg finner frem det jeg har funnet frem før. Dette er et interessant emne.

Jeg har same blod i meg . Er jeg en sjaman da ? . Da kan jeg skyte folk med joikaboller og reinsdyr !" :mozilla_cool: . Sorry.. Kjeder meg..

[Solskinnjenta]

kråka og twiggy :
godt jeg ikke er alene om dettte da