Ja, de drømmene husker jeg også veldig godt... hvor jeg har fløyet over åkere og sletter... og de er så livaktige og spesielle. Det er deilig å drømme slikt!Mysticool skrev:Jeg har drømt mange ganger at jeg har flydd, og det har vært så ubeskrivelig ekte, mange år sida jeg drømte det nå, men husker disse flyturene!ludoburgero skrev:Jeg kan sverge på at jeg noen ganger har "MINNER" om at jeg har flydd.
Altså uten bruk av hjelpemidler, men ved å ha levitert, svevet over bakken og "vinglet meg frem til såpass kontroll" at jeg har behersket det å fly.
Kun med min kropp.
Selvfølgelig vil nok noen si at dette er falske minner, noen vil nok gjerne si at jeg har drømt også. Uansett, jeg synes det er artig at jeg faktisk har sterke emosjonelle følelser til disse "minnene" og at de faktisk føles virkelig som ekte MINNER om at jeg har fløyet.
Det er som om jeg kan tenke på "de gangene jeg har gjort det".
Noen som har opplevd noe lignende?
Var på hytta, stod på fjellknausen og slapp meg utfor, som en ørn, og brukte armene til å manøvrere!
Så virkelig!
Hvem sier drømmer ikke er virkelighet?
De heftigste drømmene jeg har hatt kan ihvertfall ikke måle seg med noe som helst annet. Verken på film eller i bokform. Ikke som nedskrevne ord, ikke som malerier.
Nei, drømmene er vakre. Det er, slik jeg ser det, vår andre virkelighet.
Der vi lærer og blir fortalt at det ikke finnes noen hemninger, ingen begrensninger, ingen fysiske lover eller landegrenser, ingen tabu, ingenting utenom våre følelser i fokus. Vår opplevelse og de tingene vi gjør. Ikke alltid fine drømmer, ikke alltid slik vi ønsker, men alltid noe som gir oss noe. Hvem har vel en likegyldig drøm?
Enten våkner vi med sterke følelser etter drømmen (om det enn er redsel pga. et fælt mareritt, om det er en forelsket følelse pga. en romantisk drøm, etc.) eller så våkner man gjerne opp og tenker: "Hva i helvete skulle den drømmen der bety da?!"
Nå er det natt, hvem vet, kanksje jeg flyr en tur innom noen her i natt :mozilla_cool: 
