Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Normalt vs. paranormalt.

[madjava]

Paranormale ting vert nok stuerent om det lar seg bevise, kanskje er alt det paranormale ein illusjon skapt av giftstoff, både naturlege giftstoff og menneskeskapte, der nokre mennesker tåler giftstoffa dårligare og dermed "ser" alt mogleg?

[Svartepus]

Paranormale ting vert nok stuerent om det lar seg bevise, kanskje er alt det paranormale ein illusjon skapt av giftstoff, både naturlege giftstoff og menneskeskapte, der nokre mennesker tåler giftstoffa dårligare og dermed "ser" alt mogleg?

Hehe, den teorien der var faktisk ganske bra... Du er sannelig ikke så dum du, Madjava

Kanskje de som ikke opplever noe paranormalt mangler noe viktig i sanseapparatet sitt?

Kanskje er egentlig alt en illusjon skapt av giftstoffer?

For å sitere en utenlandsk lærer: "mange moligheter, mange moligheter!"

[Diablesse]

Hvordan kan alt dette som vi har i dag, blitt til ut ifra ingenting? Lurer ofte på hva som var, liksom før jorden ble til, og verdensrommet må jo også ha blitt til på en eller annen måte... Men hva, i så fall, var det før verdensrommet? Ingenting? Det går jo ikke an!

Hater sånne tankekors. Er ikke no særlig glad i filosofi...

Hva vet vi om ikke virkeligheten og "det normale" egentlig er det vi kaller paranormalt? Så hvis spøkelsene og åndene og demonene og gjenferdene osv. "lever" i en verden som for dem er normal, så kanskje de ser på oss som det paranormale? Og at når noen dør i deres verden, så kanskje det er fordi h*n blir født her.

Eller kanskje ikke.

[Tom_34]

Jeg er ihvertfall glad for at jeg IKKE kan se alt jeg føler er tilstede. Jeg tror det er ting her ute som virkelig ikke er noe trivelig bekjentskap. Alt er IKKE lys og kjærlighet dere...

[snuppedilla]

frykter jeg.. skaper jeg også...?
hva om alt er kun en essens: kjærlighet, men for åforstå fullt ut dette må man skape motsats som ikke eksistrerer egentlig: frykt? når man har forstått fullt ut hva man er.. kun en ting: kjærlighet vil illusjonen: frykten, forsvinne?

Ergo... hvor mye paranormalt, av negativ art avhenger av hva jeg heller til og frykter... er det intet å frykte vil det heller ikke være en reell del av mitt liv, dvs enten ikke forekomme eller jeg har et annet syn/forhold til det kontra andres.

Hvis det nå dukker opp noe slikt og det skaper en frykt og du antok at sånt eksisterte ikke eller ga deg frykt, da er det på tide: å spørre seg selv om man egentlig er fryktfri hehe...

fordi: hvis man skal kalle det et navn: EGO er en mester til å forkle seg som noe annet enn hva som egentlig er på et nåværende tidspunkt.. psykologisk: man kan være dyktig til å lure seg selv (det kan ha en hensikt det da)

[Tom_34]

frykter jeg.. skaper jeg også...?
hva om alt er kun en essens: kjærlighet, men for åforstå fullt ut dette må man skape motsats som ikke eksistrerer egentlig: frykt? når man har forstått fullt ut hva man er.. kun en ting: kjærlighet vil illusjonen: frykten, forsvinne?

Ergo... hvor mye paranormalt, av negativ art avhenger av hva jeg heller til og frykter... er det intet å frykte vil det heller ikke være en reell del av mitt liv, dvs enten ikke forekomme eller jeg har et annet syn/forhold til det kontra andres.

Hvis det nå dukker opp noe slikt og det skaper en frykt og du antok at sånt eksisterte ikke eller ga deg frykt, da er det på tide: å spørre seg selv om man egentlig er fryktfri hehe...

fordi: hvis man skal kalle det et navn: EGO er en mester til å forkle seg som noe annet enn hva som egentlig er på et nåværende tidspunkt.. psykologisk: man kan være dyktig til å lure seg selv (det kan ha en hensikt det da)

Ser hvor du vil og hva du mener...og jeg skal si meg delvis enig. Men det er i dette her at en del faller bort under meg, vet ikke helt ennå hvordan jeg skal ordlegge meg, men jeg er mer åpen til individuellt bevisste entiteter innenfor helheten enn jeg var før. Dette kommer vel stort sett av at jeg har kommet meg lenger i min egen prosess enn jeg tidligere var. Sikkert derfor jeg dukket opp her igjen også.

[snuppedilla]

frykter jeg.. skaper jeg også...?
hva om alt er kun en essens: kjærlighet, men for åforstå fullt ut dette må man skape motsats som ikke eksistrerer egentlig: frykt? når man har forstått fullt ut hva man er.. kun en ting: kjærlighet vil illusjonen: frykten, forsvinne?

Ergo... hvor mye paranormalt, av negativ art avhenger av hva jeg heller til og frykter... er det intet å frykte vil det heller ikke være en reell del av mitt liv, dvs enten ikke forekomme eller jeg har et annet syn/forhold til det kontra andres.

Hvis det nå dukker opp noe slikt og det skaper en frykt og du antok at sånt eksisterte ikke eller ga deg frykt, da er det på tide: å spørre seg selv om man egentlig er fryktfri hehe...

fordi: hvis man skal kalle det et navn: EGO er en mester til å forkle seg som noe annet enn hva som egentlig er på et nåværende tidspunkt.. psykologisk: man kan være dyktig til å lure seg selv (det kan ha en hensikt det da)

Ser hvor du vil og hva du mener...og jeg skal si meg delvis enig. Men det er i dette her at en del faller bort under meg, vet ikke helt ennå hvordan jeg skal ordlegge meg, men jeg er mer åpen til individuellt bevisste entiteter innenfor helheten enn jeg var før. Dette kommer vel stort sett av at jeg har kommet meg lenger i min egen prosess enn jeg tidligere var. Sikkert derfor jeg dukket opp her igjen også.

jeg sliter selv jeg.. med å føye den individualiteten til en helhet og hvordan dette fungerer ilag med at det virker veldig logisk at det fins kun en essens på samme vis som at det fins kun en helhet....

[Tom_34]

frykter jeg.. skaper jeg også...?
hva om alt er kun en essens: kjærlighet, men for åforstå fullt ut dette må man skape motsats som ikke eksistrerer egentlig: frykt? når man har forstått fullt ut hva man er.. kun en ting: kjærlighet vil illusjonen: frykten, forsvinne?

Ergo... hvor mye paranormalt, av negativ art avhenger av hva jeg heller til og frykter... er det intet å frykte vil det heller ikke være en reell del av mitt liv, dvs enten ikke forekomme eller jeg har et annet syn/forhold til det kontra andres.

Hvis det nå dukker opp noe slikt og det skaper en frykt og du antok at sånt eksisterte ikke eller ga deg frykt, da er det på tide: å spørre seg selv om man egentlig er fryktfri hehe...

fordi: hvis man skal kalle det et navn: EGO er en mester til å forkle seg som noe annet enn hva som egentlig er på et nåværende tidspunkt.. psykologisk: man kan være dyktig til å lure seg selv (det kan ha en hensikt det da)

Ser hvor du vil og hva du mener...og jeg skal si meg delvis enig. Men det er i dette her at en del faller bort under meg, vet ikke helt ennå hvordan jeg skal ordlegge meg, men jeg er mer åpen til individuellt bevisste entiteter innenfor helheten enn jeg var før. Dette kommer vel stort sett av at jeg har kommet meg lenger i min egen prosess enn jeg tidligere var. Sikkert derfor jeg dukket opp her igjen også.

jeg sliter selv jeg.. med å føye den individualiteten til en helhet og hvordan dette fungerer ilag med at det virker veldig logisk at det fins kun en essens på samme vis som at det fins kun en helhet....

I know...men jeg tror kanskje det er en forbindelse mellom altet og individed vi kan ha vanskelig for å forstå foreløpig. At individet som en slags "bevissthetsessens" lever integrert i helheten men samtidig som en separat entitet...

[mashuu]

Må man bestandig velge enten det ene eller det andre?
Jeg vil ha i både pose og sekk

[mashuu]

Paranormale ting vert nok stuerent om det lar seg bevise,

Spørsmålet er altså om folk opplever noe i det hele tatt?
Ikke forklaringen deres på det de opplever?
Ting som skjer har vel en mekansime bak, også om ånder/evner osv. eksisterer.
Men jeg syns det blir vanskelig å finne ut om man skal låse seg den ene veien eller den andre.

kanskje er alt det paranormale ein illusjon skapt av giftstoff, både naturlege giftstoff og menneskeskapte, der nokre mennesker tåler giftstoffa dårligare og dermed "ser" alt mogleg?

Hva er giftstoffet?
Kanskje det er slik at noen mennesker tåler giftstoffet enda bedre enn andre og dermed ser gjennom tåka?

Hva syns du om de to teoriene? De er da begge like holdbare....

[madjava]

Paranormale ting vert nok stuerent om det lar seg bevise,

Spørsmålet er altså om folk opplever noe i det hele tatt?
Ikke forklaringen deres på det de opplever?
Ting som skjer har vel en mekansime bak, også om ånder/evner osv. eksisterer.
Men jeg syns det blir vanskelig å finne ut om man skal låse seg den ene veien eller den andre.

Viss opplevinga er objektivt målbar, så er det lettare å tru på den subjektive forklaringa.

kanskje er alt det paranormale ein illusjon skapt av giftstoff, både naturlege giftstoff og menneskeskapte, der nokre mennesker tåler giftstoffa dårligare og dermed "ser" alt mogleg?

Hva er giftstoffet?
Kanskje det er slik at noen mennesker tåler giftstoffet enda bedre enn andre og dermed ser gjennom tåka?

Hva syns du om de to teoriene? De er da begge like holdbare....

Jorda vert forureina av mange giftstoff, så om det er eit enkelt eller blandinga som eventuellt kan påvirke veit eg ikkje. Røyk, alkohol og narkotika er giftstoff for kroppen vår. Alt påvirker og til saman kan det kanskje være årsaken til nokre paranormale fenomen.

Klart begge teoriane er like holdbare før vi veit noko meir om det.

[snuppedilla]

frykter jeg.. skaper jeg også...?
hva om alt er kun en essens: kjærlighet, men for åforstå fullt ut dette må man skape motsats som ikke eksistrerer egentlig: frykt? når man har forstått fullt ut hva man er.. kun en ting: kjærlighet vil illusjonen: frykten, forsvinne?

Ergo... hvor mye paranormalt, av negativ art avhenger av hva jeg heller til og frykter... er det intet å frykte vil det heller ikke være en reell del av mitt liv, dvs enten ikke forekomme eller jeg har et annet syn/forhold til det kontra andres.

Hvis det nå dukker opp noe slikt og det skaper en frykt og du antok at sånt eksisterte ikke eller ga deg frykt, da er det på tide: å spørre seg selv om man egentlig er fryktfri hehe...

fordi: hvis man skal kalle det et navn: EGO er en mester til å forkle seg som noe annet enn hva som egentlig er på et nåværende tidspunkt.. psykologisk: man kan være dyktig til å lure seg selv (det kan ha en hensikt det da)

Ser hvor du vil og hva du mener...og jeg skal si meg delvis enig. Men det er i dette her at en del faller bort under meg, vet ikke helt ennå hvordan jeg skal ordlegge meg, men jeg er mer åpen til individuellt bevisste entiteter innenfor helheten enn jeg var før. Dette kommer vel stort sett av at jeg har kommet meg lenger i min egen prosess enn jeg tidligere var. Sikkert derfor jeg dukket opp her igjen også.

jeg sliter selv jeg.. med å føye den individualiteten til en helhet og hvordan dette fungerer ilag med at det virker veldig logisk at det fins kun en essens på samme vis som at det fins kun en helhet....

I know...men jeg tror kanskje det er en forbindelse mellom altet og individed vi kan ha vanskelig for å forstå foreløpig. At individet som en slags "bevissthetsessens" lever integrert i helheten men samtidig som en separat entitet...

*sprenge huet først* og det virker som ethvert bilde man prøve å skape for å forstå, virker svært fattig... skal vi be pent om et lite "mirakelvisjon"????

[Tom_34]

Jeg tror kanskje det er mulig å forstå, men desto vanskeligere å sette ord på. Det virker på en måte logisk...

[snuppedilla]

da er vi kanskje enig i at det ikke er noe i veien for logikk og åndelighet som en helhet hehe...

[Tom_34]

da er vi kanskje enig i at det ikke er noe i veien for logikk og åndelighet som en helhet hehe...

Nei kjære vene, men man må bare trekke logikkens grenser litt lenger enn til det klassiske verdensbildet. Ikke noe galt i logikk, men kanskje galt å begrense logikken?