Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Venn som lyver

[linn123]

Hei!

Det er lurest å konfrontere hu. Men i stedet for å si noe som "å du har ikke me deg mat i da heller?" kan du prøve å gå rundt grøten. For hvis hu blir så J**** sur når du spør henne rett ut, bør du spørre forsiktig....

bare noen råd til en paranormal-buddy^^
Hilsner fra Linn **,

[Globeline]

Hvis det du sier er riktig så har jenta kanskje store problemer. Og at andre ungdommer konfronterer henne er ok, men i seg selv, alene, kan det være skadelig. Dersom dere skal ta dette opp med henne må dere også sørge for å hjelpe henne. Eks kontakte sosiallærer på skolen eller noe i den duren.

Vær greie å ikke bare si dette, for så å la henne stå igjen med skjegget i postkassen. Det er ikke bra. Da kan hun falle vanvittig dypt, hun trenger at noen er der for å fange henne opp og si at det er ok og mulig og at hun er noe likevel.

[ondmygg]

Høres nesten litt psykopat ut. Eller sosiopat som det heter nå. Men det er vel heller tvilsomt. Synes at du må ta det opp med henne. og det er bedre å si hva du mener til henne en å gå å bære på det og irritere deg. Få det ut, for hennes skyld også, det er ikke noe særlig når folk ikke sier hva de mener om deg, istedenfor at folk skal baksnakke henne og være falske mot henne. For det er vel kanskje sånn det er nå? Tåler hun ikke å høre det nå, vil hun nok uansett være glad for det senere. Kan jeg spørre hvor gamle dere er? Er det ungdomskolen?
Det ligger helt tydelig noe under her, hvorfor skal ellers et menneske gå til så ekstreme tiltak for å få seg venner? Hvordan er hjemmesituasjonen hennes, kan det kanskje være noe der?

Det du skriver om at hun vil bo hos andre er jo et ganske åpenbart tegn på at hun prøver å flykte fra noe, som kanskje befinner seg i hjemmet. Jeg er ingen psykolog, la meg presisere det, og jeg skal ikke stille en diagnose. Mitt råd er at du skal snakke med henne alene, og kanskje råde henne til å oppsøke en psykolog, hvis dere går på skole finnes det tjenester som tilbyr dette gratis.

Jeg har også hatt noen "snylte" venner, folk som tenker mest på seg selv og lever på andre. Desverre er det bare sklik noen mennesker er, og det er ikke alltid så mye annet å gjøre en å gjøre dem oppmerksom på det. Noe som igjen kan være vanskelig. Jeg vet som sagt ikke hele situasjonen her, og det er vanskelig å si om dette bare er slik hun er eller om det er noe mer.

Dette høres nesten ut som et enveis vennskap, så hvis det fortsetter etter du har snakket med henne, så kanskje det ikke er noen vits i å være sammen med henne lenger?

Lykke til.

Vel... Vi går på vidregående, begynner i 2.kl til høsten. Men hun har alltid løyet. hjemmesituasjonen hennes er bra, men ikke god nok kan jeg tenke meg. Men hun har ingen grunn til å leve på andre.

Er det litt sånn at hun glemmer de ordentlige vennene når folk fra 2 og 3 vg kommer bort eller? Jeg hadde iallefall en venninde som var sånn, overså oss i klassen totalt når det var noen eldre og kulere i sikte.
Jeg synes du er gammel nok til å si fra nå jeg, tenk hvordan det blir for venninden din å høre at du har følt det slik hele videregående og latt som ingenting? Det er feigt ja, og hjelper hverken deg eller henne. Du må si ifra, og tåler hun det ikke skjønner jeg ikke hvorfor du er venn med henne. Hun slår folk sier du??? En 17 årig jente? Hun høres da utrolig umoden ut, unnskyld meg...

Jeg vet ikke hvordan hun er på skolen, for vi går ikke på samme skole nå lenger, men vi er jo sammen på fritiden, men jeg tror ikke hun har så mange venner som er eldre enn seg, eller hun liker og tro det, men de liker ikke hun. Og ja, hun slår.Ett eksempel: Vi var nylig på ferie og en av vennene våres bare så på hun og sa, Er det ikke Beyonce sangen de spiller (vi var i en kles butikk) så sa "løyneren" nei herregud, er du dum eller og slo hardt til i skulderen på hun som spurte.
Det er jo j** vondt når folk slår deg i skulderen da, og hun er ekspert på og heve seg over andre.
På samme turen tulla jeg og en vennine med sånn "pirka dialekt" (han fra borettslaget) så hvisket hun stille: ja, man ser jo hvor sakte utviklings nivået er på noen av oss her.

[Metodisten]

Jeg spør en gang til,
tror du det hadde vert en ide`og vise henne alle svarene du har fått her ?
Litt ulike vinkler.

[CoLLecToR]

Hei alle sammen! Jeg vil gjerne høre noen råd nåe det gjelder venner som lyver for deg, og hvordan jeg kan ta det opp med personen.

Jeg har en venn som er helt ekstrem når det kommer til lyving. Hun (ja, det er en jente) skal alltid overgå meg, og dette med løyner. Jeg gjennomskuet henne for et par år siden når hun fortalte historier som var helt sprø, det virket som om jeg satt i kinosalen å så en dramatisk Hollywood film. Vi har vært venner i snart 10år, å jeg er jo veldig gla i hun når hun er "seg selv". Hun lyver om absolutt alt! Og hun lever på andre. Hun må ha oppmerksomhet, ergo hun lyver for å få det. Det er ikke bare hvite løyner folkens, hun sier at faren er død, og at moren kaster hun ut å det er ikke måte på. JO, dette er løyn, jeg kjenner jenta å ser på hun når hun begynner å lyve, hun skifter tonefall, føler en trang til å klø seg i ansiktet og flakker med blikket. Er hun lystløyner, eller hva er det egentlig med hun? Hun lyver om ALT! Hun er aldri med å spleise når vi skal noe, hun serverer aldri mat når vi er hos hun, og hun ber om å bo hos andre. Som dere skjønner så er det litt mer enn lyving dette, men jeg må få det frem! alle de ganle vennene hennes vet at hun lyver, men hun har dessverre funnet seg nye "offer" som hun enda lyver til, disse er selvfølgelig yngre enn hun selv og kan ikke skille mellom løyn å sannhet enda.
skal jeg konfrontere hun? Hordan? Hun blir alltid så J*** sur når jeg sier noe som: Å du har vel ikke med deg mat denne gangen heller?
Jaja, kanskje jeg bare må godta at noen mennesker er sånn, men det tærer på meg...
Takk

konfrontere straks. Slike "venner" må få disiplin.

[linn123]

Hei alle sammen! Jeg vil gjerne høre noen råd nåe det gjelder venner som lyver for deg, og hvordan jeg kan ta det opp med personen.

Jeg har en venn som er helt ekstrem når det kommer til lyving. Hun (ja, det er en jente) skal alltid overgå meg, og dette med løyner. Jeg gjennomskuet henne for et par år siden når hun fortalte historier som var helt sprø, det virket som om jeg satt i kinosalen å så en dramatisk Hollywood film. Vi har vært venner i snart 10år, å jeg er jo veldig gla i hun når hun er "seg selv". Hun lyver om absolutt alt! Og hun lever på andre. Hun må ha oppmerksomhet, ergo hun lyver for å få det. Det er ikke bare hvite løyner folkens, hun sier at faren er død, og at moren kaster hun ut å det er ikke måte på. JO, dette er løyn, jeg kjenner jenta å ser på hun når hun begynner å lyve, hun skifter tonefall, føler en trang til å klø seg i ansiktet og flakker med blikket. Er hun lystløyner, eller hva er det egentlig med hun? Hun lyver om ALT! Hun er aldri med å spleise når vi skal noe, hun serverer aldri mat når vi er hos hun, og hun ber om å bo hos andre. Som dere skjønner så er det litt mer enn lyving dette, men jeg må få det frem! alle de ganle vennene hennes vet at hun lyver, men hun har dessverre funnet seg nye "offer" som hun enda lyver til, disse er selvfølgelig yngre enn hun selv og kan ikke skille mellom løyn å sannhet enda.
skal jeg konfrontere hun? Hordan? Hun blir alltid så J*** sur når jeg sier noe som: Å du har vel ikke med deg mat denne gangen heller?
Jaja, kanskje jeg bare må godta at noen mennesker er sånn, men det tærer på meg...
Takk

konfrontere straks. Slike "venner" må få disiplin.

eni me deg collector...men ikke sår hu alt for mye..det lover ikke bra...
lykke til :mozilla_smile:

[ondmygg]

Jeg spør en gang til,
tror du det hadde vert en ide`og vise henne alle svarene du har fått her ?
Litt ulike vinkler.

joda, mulig det...