Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ underjordiske

[Satsuki]

Jeg vil veldig hører mer om de som har møtt, sett eller hatt/har konntakt med disse....

PLEASE

Broren min påsto at han så en liten tusse e.l. en gang. Er en del år siden nå. Var på hytta, han kom heseblesende hjem og fortalte det. Den sto under et stort grantre der grenene begynner ganske høyt, på et sted der grusveien avløser stien. Er litt gøy at det var på akkurat dette stedet, for jeg kan huske at jeg selv som veldig liten alltid følte at jeg måtte løpe forbi dette stedet. Fortsatte forresten med dette til jeg var alt for gammel.. hehe

[BMFLEX]

så du mener da at det eksisterer slike kart?? Si fra hvis du finner de noen steder a..... Det hadde vært intresangt.

Har nemlig hørt de kan bli plagsomme hvis de blir plaget.

Det mener jeg. Og siden til og med veivesenet på Island bruker de så ligger de nok på nett. Men siden jeg er godt under middels god til å finne ting på nettet så kan jeg ikke fortelle deg hvor dessverre.

[takkformeg]

Dverger
I myter og eventyr er dvergene små,menneskelignende vesen på størrelse med et lite barn. De bor under jorda, i store steiner eller i huler i fjellet. Dverger er svært sterke og har ofte stort skjegg.
Noen ganger er de fiendtlige overfor menneskene, mens de andre ganger kan utføre tjenester for oss.
Ellers arbeider de ofte i gruvene sine med å utvinne metaller og kostbare edelsteiner i fjellene. De er flinke håndverkere og spesielt gode til å lage ulike kunstgjenstander.
I nordisk mytologi har vi flere fortellinger om de ulike tingene som dvergene lager for gudene (Odins ring Draupne og spydet Gungne, Frøys skip Skibladner: som går like fort til lands som til vanns, Tors hammer Mjølnir osv). I nordisk mytologi hører vi om de såkalte svartalvene som kommer fra kjempen Ymirs kropp. De bor i Svartalvheim og er en type onde dverger.

Gnomene
Andre vesen som er i slekt med dvergene, er gnomene.
De bor også under jorda, hvor de vokter verdifulle skatter. De kan bevege seg like hurtig under jorda som menneskene gjør det over jorda. Imidlertid tåler de ikke sollys, som forvandler dem til stein.

Nisser eller goblins
er små vesen som har mye moro med å drive ap med menneskene. De gjemmer stadig vekk små ting for folk, skremmer dyra, gjør melka sur osv. Nissene bor ingen spesielle steder, men er i slekt med de underjordiske tussene som bor i hauger og fjellkløfter. Tussen eller haugebonden treffer vi ofte på i norske sagn.
Et spesielt ondskapsfullt vesen er mara, som kan ta tak i folk mens de sover, noe som fører til at en verken får puste eller kan røre på deg. Tenk på hva ordet mareritt kommer av!

kilde:http://home.hib.no/mediesenter/arthursr ... nfo01.html

http://www.forskning.no/Artikler/2006/n ... 3066495.04

http://home.c2i.net/elysnes/smaafolket.html

[Medi]

Jeg tviler ikke på at de finnes, småfolket, nisser. Jeg vet om 3, så langt, og har "snakket" med 2 av dem. Pluss at en av dem er hos meg

hehe... men alle var menn da, har aldri truffet på en kvinnelig "hus"nisse.

Har du lyst til å fortelle litt mer om dette...?

Ja det kan jeg godt

Mitt første møte med det jeg kaller en husnisse, selv om disse ikke er avhengig av hus eller nie slikt, skjedde en gang jeg satt å snakket i telefonen med en venninne, som også er klarsynt.

Mens vi snakket kom det forstyrrelse på telefonen hele tiden, og noen ganger hørtes det ut som om min venninne holdt på å miste mobilen. Da jeg spurte henne om dette svarte hun at nei, den sto helt i ro på boret hennes. (hadde på høytaler)

Etterhvert så kom jeg til å tenke på at det muligens kunen være noe åndelig aktivitet der, som forstyrret mobilen på noen måte. (jeg hørte mange rare lyder)

Så mens jeg satt i telefonen så begynte jeg å "sanse" om det var noe hos min venninne som ville ha kontakt med oss. Svarer kom veldig kjapt. Min venninne, som hadde vært stille, sa at brått ble det kaldt på et punkt på låret hennes, akkurat som om noen satt der, jeg på min side (som satt i Tromsø, og var mange mil unna min venninne, som var i kirkenes) merket at "noe" kom rett opp i ansiktet mitt for å liksom sjekke hvem jeg var for en. Jeg ba denne energien vise seg for meg i mitt indre øye, og figuren som dukket opp ga meg et lettere sjokk.

Kort histore: det var en liten fyr på under en halv meter, som kalte seg for Armarsh. Han fortalte at han og en annen nisse var hos min venninne, og hadde vært der en stund og forsøkt å få kontakt med henne. (min venninna er klarsynt, men har "skrudd seg av" for det åndelige for en stund, så hun hadde ikke merket dem på den måten)

Det som Armarsh fortalte meg fortalte jeg da videre til min venninne. Min venninna sa da at hver gang hun gikk ut av huset, så var duken hun hadde på boret revet ned hver gang hun kom tilbake. Det var altså disse husnissene som gjorde dette, fikk vi bekreftet. Den andre energien som var hos henne ville ikke snakke med meg, derfor sier jeg at jeg vet om 3, men har snakket med 2. Etter at jeg hadde "snakket" ferdig med Armarsh, så begynte jeg og min venninne å snakke om andre ting. Under resten av samtalen hørte jeg nesten hele tiden noen som skrapet på mobilen til min venninne. Det hørtes ut som om noen skrapet på mobilen, men min venninne sa at mobilen lå helt urørt på boret. Det var altså igjen disse husnissene, som igjen drev på med fanteskreker.

En stund senere, satt jeg på rommet mitt en kveld og så på tv. Katten min, Tiger, var i samme rom og satt på gulvet og slikket seg ren. Flere ganger rykket han til. Ført la jeg ikek så stor merke til dette, men så fòr han plutsleig under sengen min, og kom så løpende frem igjen, som om han var jaget.
Da tenkte jeg at det måtte være noen der som ville ha kontakt med meg.
Før jeg "åpnet for komunikasjon" så sa jeg klart i fra at ingen, INGEN skulle plage min katt, og at hvem de enn var skulle la han være. Tiger virket litt sjokker en stund, men han ble ikke "plaget" igjen.

Den som da var i rommet, var igjen en husnisse. Denne ville at jeg skulle kalle han Rock (spør ikke hvorfor) og lang historie kort: han er hos meg ennå


hehe... De to jeg har hatt komunikasjon med så lang, har hatt en spesielt form for personligheter, sta, uhøflige, vil ikke inrømme at de om de liker ting som jeg liker. Hehe... men de er nå morsome

[jomfruen]

Har en kompis i sameland. Han var der oppe i sommer å snakket mye med en eldere same som hadde vokst opp på gård langt inn på vidda. Han kunne fortelle følgende:

En dag forsvant det en ganske ung og uerfaren reinsdyr kalv. I denne perioden så var det veldig mte snø ute, opptil flere meter.Kalven var merket, men de tenkte da at den ville dø uansett pga matmangel, nø etc. Eneste mulighet for at den kunne overleve var om den fant seg en annen flokk med dyr å ble en del av flokken. Men det var usansynlig at han ville finne en flokk, å gjorde den det så ville han uansett aldri fått den igjen selv om den var merket.

Det rare var at på våren når snøen hadde smeltet så kom kalven tilbake av seg selv... Kunne bare være en grunn i følge han. Småfolket.

Historie 2:

Dette er fra den samme gården i Finnmark. Folka på gården skulle på en 7 dagers reise av et eller annet slag. De fikk ta en avløser fra østlandet som skulle ta seg av alt på gården. Han fikk beskjed om en ting: Ikke kast vann ned i den bestemte brønnen, mer ble ikke sagt.

Som østleninger flest så var jo dette det første han gjorde når han ble alene.. Det ble da et hælvete de neste ukene på gården. Han fikk aldri sove i fred, rot og bråk overalt, dyrene var redde osv..

Han hadde oversvømt småfolkets territoritum

[jomfruen]

Historie 3:

Et annet sted, på Østlandet. En kompis av meg år han var liten så pleid han å besøke en gammel enk kone på nabogården. Han hentet ofte posten for henne. Han spurte hver gang han var der om han skulle hnte ved for henne, noe hun svarte nei til.. Veden fylte seg selv sa hun.

Det som senere kom frem noenår etter var at småfolket holdt henne med ved og hun holdt småfolket med boplass.

[zind]

Morsomt dette med småfolket!

Jeg har aldri opplevd noe selv, men bestemor fortalte meg historier om haugetussene når jeg var liten. Huttetu sa hun fortvilet og forklarte om hvordan de lånte ting fra henne. Sakser tror jeg var populært blant haugetussene, og de la gjerne ting tilbake først et par dager senere og var visstnok ganske rampete.
Jeg pratet også med en gutt som hadde hatt kontakt med småfolk her i oslo. Han sa de hadde tatt kontakt med han fordi de ville han skulle hjelpe de. De sa at vi mennesker ødelegger for de i byene