Kimbara skrev:du kan jo prøve å kvitte deg med egoet ditt, frykt, traumer og innestengte følelser for å komme nærmere sjela di og naturen/universet...så kan du kanskje se hvilke erfaringer du får og sammenligne disse med andre som holder på med det samme...
det kan jo godt hende det er din egen psyke som spiller deg et puss, kanskje din underbevissthet som prøver å fortelle deg ting/som prøver å lære deg noe om deg selv eller universet ved å gi deg tegn eller hendelser som du kanhende vil tolke som hjelpere/ånder osv, eller det kan være at det virkelig er hjelpere...
hvis dette fungerer og hjelper deg med å få et mer harmonisk liv i forhold til deg selv og andre så spiller det vel strengt tatt ingen rolle om hjelperne eksisterer eller ikke?
selv om man tror på disse fenomenene trenger man da ikke miste fotfeste og være totalt avskåret fra virkeligheten.
Det du beskriver er en slags psykoterapi, og jeg er helt enig i at man skal forøke å leve i harmoni med seg selv, selv om dette er så godt som umulig for de aller fleste. Naturen/universet...nja, jeg syns et slikt ordlag er litt vel episk, men om man får noe fint ut av det så er det selvfølgelig bare bra.
Det jeg er skeptisk til er denne troen på at man har "noe" som passer på seg. Det er nok ikke alle som er så åpne som du utgir deg for å være på dette punktet. Jeg tror det er en del troende som faktisk fester sin lit til slike "hjelpere", og i enkelte tilfeller går det for langt. Det er derfor jeg vil ha inn litt skepsis i slike tråder, da spesielt hvis noen uttrykker seg slik som Brenda gjorde. Jeg hadde nok ikke skrevet i denne tråden om det ikke var for det skråsikre innlegget der.
Svaret du gav nå er et helt greit svar å gi en som spør om slike ting, men det blir ofte litt for ensrettet og "i vilden sky" når det er snakk om slik tro. Det er mange som svarer at man må f.eks. "tømme tankene, og det navnet som dukker opp i hodet først, er navnet på hjelperen". Det virker jo uskyldig, men jeg mener det er med på å mislede folk, og kan ofte spille veldig på naiviteten og skråsikkerheten. Hadde noen sagt slik på en skole hadde det blitt bråk, for det er vranglære.[/quote]
ja jeg er fullstendig enig i det at folk kan ta dette for langt, og fraskriver seg ansvaret for sitt eget liv, og som jeg sa er det ikke alle som mister fotfestet når det gjelder disse tingene, en ting jeg har lært om det "alternative" er å ikke la deg lede for mye bare pga at det høres fint, harmonisk og vidunderlig ut. Det å ha en hjelper kan jo være en fin idê, om det hjelper vedkommende å bli mere trygg på seg selv, som en dytt til å bli mer selvstendig og det å tenke uavhengig av andre...men det er mange som kan bruke dette som en virkelighetsflukt i områder der de ikke tør å stole på sine egne evner til å gjennomføre ting, der de kan undergrave seg selv til å bli avhengige av svar fra andre som "hjelperne" og ikke fungere uten.
hele poenget med disse åndelige hjelperne som jeg har forstått det er akkurat det de er - hjelpere, ikke noen som kjemper og tar valg for deg, men som kan guide deg gjennom de forskjellig veiene man tar her i livet.
I can only show you the door, but you are the one who have to walk through it
:D:D
