Fakta, teori & skepsis ⇒ Dualitet

[ludoburgero]

Dualiteten er der for å gjøre "friheten til å velge" mulig.
Det er derfor helt klart grobunn for alt av utvikling.

Dessuten er dualiteten noe som bare er, fordi det alltid finnes motsetninger, siden alt er relativt.
Vi kan også kalle det kontraster, og i den grad det er snakk om bare nyanser eller strake motsetninger er definert av øyet som ser. Alt er egentlig samme sak. Alt er ett.

[Moonstone]

Er menneskets indre motsettende dualitet grobunn for vår eksistens eller til hinder for høyere opplysning?

det spørsmålet her er interessant. I motsetning til det jeg tenkte sist, og i forandringens ånd vil jeg denne gangen si at dualiteten ligger til bunn. Som et faktum og del av de universelle lover og regler, som alt bygger på. Det systemet vi kan prøve å jobbe imot så mye vi orker og klarer, men som vi aldri vil unnslippe. Den er ikke noe mer til hinder enn den er til hjelp, men å forstå dualismen er en av nøklene til udvidet forståelse. Bare det å erkjenne at den er der i alt. egentlig sier det bare at alt har et aspekter, motpolene er inget annet enn ytterpunktene og de mest gjenkjennelige aspektene av den, det er vel det som ligger mellom motpolene som er interessant?

Ja, det er et intressant spørsmål.
Jeg vet at det er mange som tror at det er et hinder, og fornekter dualismen og den "fysiske illusjon", og lever i en slags Limbo-tilstand slik Buddistene gjør.

Men er det ikke nettopp derfor vi er her i den fysiske virkelighet, for å nettopp erfare og bruke dualismen for det det er verdt?
Veldig mye bryderi med å lage en fysisk verden full av former, motsetninger, hårfine ballanser og symbioser hvis hele vitsen er å forsake den.

Vi er heldige som faktisk har mulighet til å oppleve og erfare oss selv og alt i denne settingen.
På det metafysiske planet er det nok umulig, siden alt er smeltet sammen i et mylder av ideer og ren væren/energi.

Neida litt av vitsen med den fysiske verden og alle dualismene i den, er nok det i seg selv å være et motstykke/dualisme til den formløse/metafysiske verden

[ludoburgero]

Helt enig med det du sier her, Moonstone!
Storartet!

[Melvin]

Enda en religion jeg ikke klarer å tro på.

[Moonstone]

Enda en religion jeg ikke klarer å tro på.

Siden når var det å filosofere over eksistensielle spørsmål en religion?
Den dagen det blir dogmatisk, satt i system, og får et overhode som skal lede massene.
Men såvidt jeg vet er ikke filosofi i seg selv dogmatisk enda, kun diverse retninger innen filosofi, som kommunisme etc som stammer fra Carl Marx?

[Melvin]

Ok.

http://no.wikipedia.org/wiki/Religion

[ludoburgero]

Jeg er forsåvidt enig i at det meste kan kalles religion også.
Felles tro er det, og religion er ikke noe problem.

Slik som det er med ufordragelige hunder (som tilfeldigvis er DYR), er det alltid menneskene bak dem som er problemet. Som med religion. Alltid disse teite menneskene.

[zind]

Ja, det er et intressant spørsmål.
Jeg vet at det er mange som tror at det er et hinder, og fornekter dualismen og den "fysiske illusjon", og lever i en slags Limbo-tilstand slik Buddistene gjør.

Men er det ikke nettopp derfor vi er her i den fysiske virkelighet, for å nettopp erfare og bruke dualismen for det det er verdt?
Veldig mye bryderi med å lage en fysisk verden full av former, motsetninger, hårfine ballanser og symbioser hvis hele vitsen er å forsake den.

Vi er heldige som faktisk har mulighet til å oppleve og erfare oss selv og alt i denne settingen.
På det metafysiske planet er det nok umulig, siden alt er smeltet sammen i et mylder av ideer og ren væren/energi.

Neida litt av vitsen med den fysiske verden og alle dualismene i den, er nok det i seg selv å være et motstykke/dualisme til den formløse/metafysiske verden

Jeg har mange ganger ønsket å gå den veien, slik som buddhistene. Finne fred og opplysning i meditasjon og stillhet, lukke sansene og bare være. Dedikere meg helt til det. På en annen side så er det mye mer interessant å skulle kunne finne ro, balanse og indre stillhet i stormen. Hvis en setter seg ned på den måten buddhistene gjør, så lukker man jo alt ute, vil ikke vedkjenne seg det sansene opplever. Det er fint å gjøre i perioder, men her i den vestlige verden blir det for meg nesten å snu ryggen til verden og gi opp alt jeg ønsker å kjempe for skal bli bedre (selv alle disse tingene i prinsippet hadde løst seg selv om alle faktisk VAR fredelige, mediterende små buddhaer! OG jeg mener virkelig det er en vei til opplysning også, så misforstå meg rett) Jeg tenker som deg moonstone, at en del av det vi skal lære her er faktisk å takle begrensningene i en kropp, kjenne på det vanskelige for å lære å skille mellom lys og mørke. Å oppleve dualitetene gir jo vekst. Buddhist skal jeg bli siste runden min her på jorda, da kan jeg sitte å meditere meg til nirvana eller oppnå dragon body, men noe sier meg at jeg ikke er helt der ennå...

Den siste der var fin

ufordragelige hunder (som tilfeldigvis er DYR)

mennesker er også dyr

[?]

mennesker er også dyr '

Nei, det er faktisk slik at mennesker er mennesker, på lik linje med at en giraf ikke er en antilope, men mennesker innehar et snev av dyrisk mentalitet, som gir seg utslag i de sterkes rett, som ofte fører til krig, mann mot mann og gjerne nasjon mot nasjon.

dualisme.

men i basic er vel kanskje dualisme nettop adskillelsen fra noe større, som man tror man kan adskille seg fra, men i totaliteten er en del av uansett.
dette er bare noen strøtanker på vei ut i en verden for å bevare freden og skape linjær tenkning.

[ludoburgero]

ufordragelige hunder (som tilfeldigvis er DYR)

mennesker er også dyr

Kanskje mer udyr.

Jeg mener iallefall at det er våre tolkninger som gjøre noe galt, siden alt er i sin skjønneste orden. Mennesker er liksom unntatt naturen på sett og vis, siden de kan manipulere den. Ikke bare for seg selv, men også for alle andre skapninger. Før i tiden kunne man gjerne ikke sagt sånt, men nå har vi jo åpnet Pandoras eske og innviklet oss i vitenskapens verden og dens innovasjoner i den grad at vi selv er guder og styrer alt på mikroskopisk nivå.

Vi er kanskje dyr selv, men vi har utviklet oss på en ganske unik måte.
Evnen til å reflektere, manipulere og oppnå "skaperkraft" er noe vi er priviligerte.
Og derfor er dualismen helt nødvendig for å få et visst begrep om hva som er rett og galt. Litt selvsagt er egentlig hele konseptet med dualisme, så egentlig synes jeg det er litt rart å diskutere i det hele tatt når jeg først får det på avstand. At vi har to polariteter er noe som går igjen i alt fra et lite batteri til "riktig og galt" til "godt og ondt" til "svart og hvitt".

Uansett er det interessant å diskutere dette.
Spesielt hvis man er litt kverulant, liker flisespikkeri og generelt bare er litt nysgjerrig.

[ludoburgero]

men i basic er vel kanskje dualisme nettop adskillelsen fra noe større, som man tror man kan adskille seg fra, men i totaliteten er en del av uansett.
dette er bare noen strøtanker på vei ut i en verden for å bevare freden og skape linjær tenkning.

Får ikke sagt det bedre selv.

Dualisme er egentlig veldig virtuelt, slik som alle andre menneskelige tolkninger og beskrivelser av omverdenen. Det er et jævla fengsel, er det.

[Hecate]

men i basic er vel kanskje dualisme nettop adskillelsen fra noe større, som man tror man kan adskille seg fra, men i totaliteten er en del av uansett.
dette er bare noen strøtanker på vei ut i en verden for å bevare freden og skape linjær tenkning.

Får ikke sagt det bedre selv.

Dualisme er egentlig veldig virtuelt, slik som alle andre menneskelige tolkninger og beskrivelser av omverdenen. Det er et jævla fengsel, er det.

Amen!
Så kan en jo lure på hvorfor vi har laget dette konseptet. Hva er hele vitsen med denne utviklingen? Er vi alle deler av noe større, er dette større visserlig ikke perfekt ettersom det stadig streber etter nye erfaringer i en illusorisk, virtuell verden.

Og, ja, jeg savner også flere av medlemmene som skrev i denne tråden! Men jeg tror de lusker i kulissene fra tid til annen....noen andre som merker det "på gikta?"

[ludoburgero]

Så kan en jo lure på hvorfor vi har laget dette konseptet. Hva er hele vitsen med denne utviklingen? Er vi alle deler av noe større, er dette større visserlig ikke perfekt ettersom det stadig streber etter nye erfaringer i en illusorisk, virtuell verden.

Interessante spørsmål, men spørsmål uten svar som kan uttrykkes på annet vis enn å leve et liv i seg selv. Utviklingen går av seg selv, tror jeg. Et kanskje like interessant spørsmål (som det sikkert heller ikke finnes svar på) er for meg: Går det an å stoppe utviklingen?

Hvis nei, går den av seg selv, hvilket beviser at ting er "ment å være" og at en form for skjebne eller høyere intelligens orkestrerer alt sammen. Eller kanskje vi mennesker gjør det i fellesskap, men da er vi tross alt inne på samme greia; utgjør vi ikke da en stor/kollektiv bevissthet tilsammen?

Dette gjør meg skikkelig skuffet: å få svar på noe. Et svar leder aldri til noe annet enn flere spørsmål. Det er spørsmålene som følger som er interessante. Man lærer så lenge man lever.
Jeg tror faktisk det er verre å bli fullt utlært enn det f.eks. er å få alzheimers, eller?
Sett at det hadde vært mulig at utviklingen bare stoppet - hadde vi ikke bare blitt gale da? Da hadde vi jo ikke hatt mer å gjøre? Vi er vel her for å lære? Og hva om det såkalte "målet" med det hele bare ER? Ja, det bare ER...

Og, ja, jeg savner også flere av medlemmene som skrev i denne tråden! Men jeg tror de lusker i kulissene fra tid til annen....noen andre som merker det "på gikta?"

Enig, enig.

[?]

men i basic er vel kanskje dualisme nettop adskillelsen fra noe større, som man tror man kan adskille seg fra, men i totaliteten er en del av uansett.
dette er bare noen strøtanker på vei ut i en verden for å bevare freden og skape linjær tenkning.

Får ikke sagt det bedre selv.

Dualisme er egentlig veldig virtuelt, slik som alle andre menneskelige tolkninger og beskrivelser av omverdenen. Det er et jævla fengsel, er det.

Amen!
Så kan en jo lure på hvorfor vi har laget dette konseptet. Hva er hele vitsen med denne utviklingen? Er vi alle deler av noe større, er dette større visserlig ikke perfekt ettersom det stadig streber etter nye erfaringer i en illusorisk, virtuell verden.

Og, ja, jeg savner også flere av medlemmene som skrev i denne tråden! Men jeg tror de lusker i kulissene fra tid til annen....noen andre som merker det "på gikta?"

orker ikke hverken lese eller skrive så mye, men det er litt pussig å tenke på hvor bestrebende vi eller ihvertfall mange er, etter å komme ut, altså, oppleve det høyere selvet og alt man kan finne på å kalle det, når det egentlig er seg selv her på jorda man bør søke i og med at vi jo har valgt et jordliv eller flere.

i ki-arbeide, så søker man jo å benytte de retninger som blir benyttet, og forsterker dem med å videreføre dem. dette er jo kjente ting for de som driver martial art.

altså, så kan du like gjerne følge energistrømmen, og den er for oss jordboere unektelig på vei ned mot jordens kjerne. om man lærer seg den teknikken, og klarer å åpne den kanalen og energistrømmen, så er man jo et med jorda, et med altet, og vipps, så kommer man skummelt nære den optimale opplevelsen.

[?]

Vi er vel her for å lære?

hmmm?