Fakta, teori & skepsis ⇒ To typer mennesker - gode og onde?

[Satsuki]

I det siste har tankene spunnet litt rundt dette å dele verdens befolkning inn i to hoveddeler; gode og onde. Sånn i bunn og grunn, innerst i hjertet. Forskjellen kan sees når vi utsettes for hardt press. La oss si vi befinner oss på Titanic. Skaden har skjedd, ulykken er inntruffet og nå gjelder det å berge livet. Naturligvis vil nok de aller fleste være interessert i å redde sitt eget skinn, og sannsynligvis også sine nærmeste. Og det er jo greit nok.

Men så kommer forskjellene inn; mellom de som gjør det beste ut av situasjonen, som naturligvis prøver å redde seg selv og sine, men som likevel klarer å holde hodet såpass kaldt at man ikke ødelegger for andre i sin egen søken på å overleve.

På den andre siden, de som for enhver pris skal overleve. De mister hodet fullstendig, og har ingen skrupler mot å rive redningsvester ut av hendene på andre. De tråkker på andre i sin heseblesende kamp for å nå livbåten.

Eksempler som kan minne om både først- og sistnevnte ser jo mange av oss tilsynelatende hver dag, men jeg tenker nå som så at de mest skinnhellige like godt kan finne sin plass i gruppe nummer to når en katastrofe først skulle inntreffe.

Bare litt tankespinn, hva tenker dere om dette? Grusomt svart-hvitt, ja, men er det ikke noe i det?

Endret: På forhånd beklager hvis det allerede er utdebattert.

[ludoburgero]

Nei, for hør:

Når blir noe avgjort om det er godt eller ondt?
Si da at det aller "godeste" hadde vært å ofre seg selv til fordel for at noen andre skulle få redningsvest og båt her. Ikke sant? La oss si at det i dette eksempelet er en kvinne.

Hun gir to barn sjansen til å overleve heller.
En gutt og en jente. Når disse barna vokser opp blir gutten massemorder ala Charles Manson, og jenta blir sprøytenarkoman som i sin tur ødelegger hele familielivet med barna sine igjen.

Dersom denne kvinnen som ofret seg hadde sikret sitt eget liv heller, hadde dette aldri skjedd, og denne kvinnen ville fått ett barn selv som kom til å jobbe med veldedighet, samt å oppdage en kur for både AIDS og kreft og i tillegg finne opp en tidsmaskin.

(ja, nå setter jeg på spissen og leker meg her)

Man kan ikke vite på forhånd hva som er godt og vondt. Man dømmer det utifra det som allerede foreligger. Øyeblikket dømmer, øyeblikket vinner. Alt rundt oss er bare massevis av øyeblikk.
Og så handler man selvfølgelig da utifra god tro på at man gjør det riktige.

Tiden vil vise, og alt går seg til. Det som skjer, det skjer. Og jeg er fast bestemt på at godt og vondt ikke finnes, men at det er følelser og fornuft hos oss som prater. Som vanlig.
Ingen universelle krefter bak det hele. Derfor kan man si "life is a bitch" og at det ikke er rettferdig alltid. For sånn er det jo bare. Egentlig virker det hele veldig kaotisk og ustrukturert, men kanskje det ikke er det likevel. Kanskje det faktisk finnes godt og vondt, men det er ikke en idé jeg støtter. Likevel er jeg svak for tradisjoner... som å feire jul med familien, osv.

Og derfor vil jeg også ta vare på det jeg selv og andre ser som gode verdier.
Og styre unna vonde og dårligere verdier. Men det er vi som bestemmer dette selv, hva som er godt og vondt. Og alle mennesker har mye av begge deler i seg. Faktisk uendelig mye.

[Chimera]

I det siste har tankene spunnet litt rundt dette å dele verdens befolkning inn i to hoveddeler; gode og onde. Sånn i bunn og grunn, innerst i hjertet. Forskjellen kan sees når vi utsettes for hardt press. La oss si vi befinner oss på Titanic. Skaden har skjedd, ulykken er inntruffet og nå gjelder det å berge livet. Naturligvis vil nok de aller fleste være interessert i å redde sitt eget skinn, og sannsynligvis også sine nærmeste. Og det er jo greit nok.

Men så kommer forskjellene inn; mellom de som gjør det beste ut av situasjonen, som naturligvis prøver å redde seg selv og sine, men som likevel klarer å holde hodet såpass kaldt at man ikke ødelegger for andre i sin egen søken på å overleve.

På den andre siden, de som for enhver pris skal overleve. De mister hodet fullstendig, og har ingen skrupler mot å rive redningsvester ut av hendene på andre. De tråkker på andre i sin heseblesende kamp for å nå livbåten.

Eksempler som kan minne om både først- og sistnevnte ser jo mange av oss tilsynelatende hver dag, men jeg tenker nå som så at de mest skinnhellige like godt kan finne sin plass i gruppe nummer to når en katastrofe først skulle inntreffe.

Bare litt tankespinn, hva tenker dere om dette? Grusomt svart-hvitt, ja, men er det ikke noe i det?

Endret: På forhånd beklager hvis det allerede er utdebattert.

Gruppe B mister ikke hodet, de dreper gjerne andre for å redde seg selv, og ja det er den andresorteringa av mennesker vi har som politikere og de fleste toppledere i dag. Menneskeliv teller ikke, kun tall og makt.

[Svartepus]

Og så er det vel ikke ondskap når noen gjør "gale" valg i panikk. Folk reagerer veldig forskjellig når de er under sterkt press, som f.eks. ved katastrofer. Noen kan gjøre de utroligste ting i ren panikk, og ende opp med å skade både seg selv og andre.

Det verste er at det ofte kan være tilnærmet så svart-hvitt i en krisesituasjon. Jeg mener å ha hørt at folk flest faller inn i en av to roller ved katastrofetilfeller: De rolige hjelpende eller de paniske hjelpe-seg-selv-folkene. Sistnevnte er ikke verken onde eller egoistiske, de bare kobler ut i panikk og tenker ikke klart. En instinktiv fluktreaksjon kanskje?

[Moonstone]

Jeg liker ikke å tenke at slike ting er svart/hvitt, da slik avhenger av menneskers persepsjon, kultur, verdier og livssyn.
Hva som er en "god" handling for en, er ikke nødvendigvis det for en anen.
Å drepe vantro med Jihad blir ansett som en bra handling i MidtØsten, men ikke i Vesten.
Det å brenne menneske-lik til aske før man graver det ned er "greit" og "normalt" her i Vesten, men helt utenkelig og en forferdelig synd/Haram for folk i MidtØsten.

Og eksemplet dere tar opp med stress-situasjoner, reagerer folk forskjellig.
Noen mister hode helt og reagerer irrasjonelt, andre borblir rolige og rasjonelle.
Dette har igjen med personlighet og gjøre, og kanskje til og med kultur.
Pluss at overlevelsesinstinktet er meget sterkt hos noen, og kan ikke undervurderes som faktor.
Dette instinktet ligger latent i alle levende skapninger fra gammelt av, og kan nok ikke unnslippes helt. Men graden av overlevelsesinstinkt avhenger nok også av livssyn og kultur til syvende og sist..

Intressant tema, men umulig og forklare med enkle svart/hvitt svar.

[ludoburgero]

Da kan vi jo si det sånn at det som avgjør om en handling er god eller ond er en kombinasjon av:
-sinnstilstanden til gjerningsmannen i øyeblikket
-intensjonen til gjerningsmannen
-altruistisk/selvoppofrende kontra egoistisk motivert

Et annet spørsmål:
Er det ondt å redde seg selv hvis man kan redde en annen mann som "ser" lik deg ut?

I spørsmålet mitt er du en lege på 40 år, du veier 85 kg. og er 182 cm.
Det er han andre også. Dere har begge et nærmest identisk liv med nøyaktig samme antall pasienter og akkurat like mange barn. Konene deres er tilsvarende like pene og har samme brystmål.

[zind]

Mennesket i seg selv tror jeg har begge deler, rommer det meste. Men jeg tror at energi og det alt er basert på kanskje kan kokes ned til to motpoler i individuell bevissthet, så selv om man tror at man kan velge noe nøytralt så vil man alltid velge en av de to motsetningene. Jeg ville ikke kalle det godt og ondt. Jeg vet mange hater det jeg skal si nå, men jeg må gå for "lys og mørke". Eller som vi har vært litt inne på; "orden og kaos", eller "være og ikke være". New ager som jeg er tenker jeg at vi kun kan ta valg basert på en av to ting; kjærlighet eller frykt

Peace!

[Hecate]

Hva om ondskap kun er fravær av godhet? Hva skjer med dualismen og arvesynden da?
Kanskje vi blir født med godhet rundt nullpunktet på en skala for godhet og så er det individuelt ut fra arv, miljø og omstendigheter hvorvidt vi klarer å fylle på med mer? De som ikke øker denne porsjonen, ender opp med mer onde hensikter enn andre?

[Paranomia]

Dette har nok noe med hvilket syn man har på menneskene, hvis jeg har forstått deg rett...
Jeg for min del bruker forhåndsdømming som forsvarsmekanisme, noe jeg tror flere kan kjenne seg igjen. Flere bokser, gode og onde. En boks: Gode, snille mennsker som jeg vil huske lenge. En annen boks: "Onde" mennesker jeg ikke liker, og helst bare vil glemme. Jeg har alltid likt å tenke at jeg er fordomsfri, men tro meg, det er jeg ikke. De fleste menneskene går under den "onde" boksen. Da er jeg på den trygge siden. Før var alle utenom et eneste menneske der. Nå har flere tilogmed byttet boks! Jeg trenger å vite hvor jeg har mennesker. Snille eller farlige, gode eller onde.
Kassadama på Kiwi kan være "ond". Hun blir da forhåndsbedømt ved at jeg ser på henne. Tennene, øynene, øyebrynene. Hun likner jo på en mann.
Kassadama på Rimi kan være "snill". Hun blir også forhåndsbedømt. Samme granskinga; hvor stort er mellomrommet mellom tennene, hvordan er uttalen hennes, hva heter hun, er hun frekk? Alt dette braser imellom hodene våres, enten vi vil ikke. Helhetsutrykket kommer av utseendet, og hva som kommer ut av munnen dems. Folk er folk.
Misforstå meg rett...

[Hecate]

Dette har nok noe med hvilket syn man har på menneskene, hvis jeg har forstått deg rett...
Jeg for min del bruker forhåndsdømming som forsvarsmekanisme, noe jeg tror flere kan kjenne seg igjen. Flere bokser, gode og onde. En boks: Gode, snille mennsker som jeg vil huske lenge. En annen boks: "Onde" mennesker jeg ikke liker, og helst bare vil glemme. Jeg har alltid likt å tenke at jeg er fordomsfri, men tro meg, det er jeg ikke. De fleste menneskene går under den "onde" boksen. Da er jeg på den trygge siden. Før var alle utenom et eneste menneske der. Nå har flere tilogmed byttet boks! Jeg trenger å vite hvor jeg har mennesker. Snille eller farlige, gode eller onde.
Kassadama på Kiwi kan være "ond". Hun blir da forhåndsbedømt ved at jeg ser på henne. Tennene, øynene, øyebrynene. Hun likner jo på en mann.
Kassadama på Rimi kan være "snill". Hun blir også forhåndsbedømt. Samme granskinga; hvor stort er mellomrommet mellom tennene, hvordan er uttalen hennes, hva heter hun, er hun frekk? Alt dette braser imellom hodene våres, enten vi vil ikke. Helhetsutrykket kommer av utseendet, og hva som kommer ut av munnen dems. Folk er folk.
Misforstå meg rett...

Hahaha nå fikk jeg ledd litt i dag også. Leser dette innlegget og så skjeler jeg ned på quoten din: "ønsker du å bli frisk.."
Ikke mistforstå, jeg synes bare at det var et snev av...paranoia her, paranomia

[zind]

Hva om ondskap kun er fravær av godhet? Hva skjer med dualismen og arvesynden da?
Kanskje vi blir født med godhet rundt nullpunktet på en skala for godhet og så er det individuelt ut fra arv, miljø og omstendigheter hvorvidt vi klarer å fylle på med mer? De som ikke øker denne porsjonen, ender opp med mer onde hensikter enn andre?

Mulig det er noe jeg ikke skjønner nå, men jeg ser ikke helt problemet med at begge deler kan være tilfelle. At hvis ondskap er fravær å godhet, så vil uansett aldri en person være 100% dominert av det ene eller det andre? At vi beveger oss opp og ned en skala, som både er påvirket av genetikk, miljø og åndelige faktorer som tidligere liv. At man f.eks for en grunn kan velge en kropp der man vet at potensialet for å utvikle empati fra genenes og miljøets side er lite, selv om sjelen og kjernen er aldri så utviklet på det området? At enkelte store fordeler minskes der det trengs, eller styrkes der det er behov for det i et liv.

Men ja... at de faktorene spiller inn på hvordvidt vi klarer å fylle på med mer, det høres jo ikke helt ulogisk ut det! Det virker liksom som uansett hvilken retning man beveger seg i jo lettere er det å dykke dypere i den følelsen og identifisere seg med den. Som om ondt avler ondt og godt avler godt. Jævla ironisk det der, for det er fint når en først har fått har kommet seg opp og fått ballen til å rulle, men føles så urettferdig når man synker lenger og lenger ned i dritten og man VET at eneste veien opp er å tenke positivt ... når alt i kroppen kjemper for å fortsette å tenke negativt! Fokus, fokus som "?" maser om

[GJEST]

Ingen mennesker er utelukkende onde. Ingen utelukkende gode. Sånn er det bare. Face it! Selv den verst tenkelige massemorder har faktisk sine gode sider, og den mest godhjertede gamle bestemora du vet om, kan ha sine slu, onde tanker.

[Hecate]

Det jeg mener er at; hvis du ikke har sprengt godhetsskalaen din, vil det mangle noe før du er godheten selv. Dette fraværet av godhet, kan jo være det vi kaller et snev av ondskap.

[Astarte]

Desverre så handler vi mennesker ut fra hva vi syns er riktig i vår egen virkelighet, i stedet for å forsøke å løse ting ved forståelse for andres situasjon.

På samme måte oppfatter vi "godt" og "ondt".

Og sånn går no dagan

[ludoburgero]

Desverre så handler vi mennesker ut fra hva vi syns er riktig i vår egen virkelighet, i stedet for å forsøke å løse ting ved forståelse for andres situasjon.

På samme måte oppfatter vi "godt" og "ondt".

Og sånn går no dagan

Nettopp. Og noen ganger ønsker vi å være gode mot andre, og ender opp med å være skikkelig slemme mot oss selv - og i verste fall i tillegg bare gjøre dem en bjørnetjeneste.

Godt og ondt er bare noe vi har skapt å forholde oss til.
Det er et spørsmål om verdier og om vi skal bevare gamle verdier og tradisjoner eller bytte dem ut med nye, eller justere på det vi oppfatter som godt og vondt. I utgangspunktet burde jo lover og regler stå i tråd med hva vi oppfatter som godt og vondt, men det er ikke alltid sånt.