Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Hvilke drømmer drømmer du?

[Starchild]

Jeg drømmer mye om broren min, som døde nå i høst. Noen ganger drømmer jeg at han er i live, og kommer på besøk til meg. Jeg blir så utrolig glad, og tenker at nå må vi virkelig passe godt på han, så han ikke dør igjen. Da forteller jeg han hvor glad jeg er i han, og at han betyr mer for meg enn selve livet. andre ganger drømmer jeg om den dagen han døde, og om hvordan jeg takler det. Da gråter jeg så intenst i drømmen, at når jeg våkner er kroppen helt utslitt.. Jævlig vondt

Uff ja, så trist. Er enig med Vilma, at det er sikkert fordi du ikke har fått bearbeidet det helt enda, og derfor prøver å håndtere det. Håper det blir lettere etter hvert.

[Svartepus]

Ok, dette er skikkelig flaut og teit... I natt drømte jeg at jeg var på tur med en jentegjeng (salig blanding av kjente og ukjente) og vi skulle legge oss for kvelden. Det var sånne typiske fellesrom (4-mannsrom) med køyesenger, og jeg satt i senga og pratet med en av de andre. Plutselig sitter jeg og tisser i senga, og det med viten og vilje! Jeg hadde riktignok satt meg på en håndduk for å skjule ugjerningen, men jeg strevde noe veldig med å skjule dette for de andre på rommet...

Ja nemlig, så rare drømmer har jeg! Jeg aner at kroppen prøvde å si ifra at det var på tide å våkne og gå på do, men hallo altså... Er det mulig...

[Starchild]

Ok, dette er skikkelig flaut og teit... I natt drømte jeg at jeg var på tur med en jentegjeng (salig blanding av kjente og ukjente) og vi skulle legge oss for kvelden. Det var sånne typiske fellesrom (4-mannsrom) med køyesenger, og jeg satt i senga og pratet med en av de andre. Plutselig sitter jeg og tisser i senga, og det med viten og vilje! Jeg hadde riktignok satt meg på en håndduk for å skjule ugjerningen, men jeg strevde noe veldig med å skjule dette for de andre på rommet...

Ja nemlig, så rare drømmer har jeg! Jeg aner at kroppen prøvde å si ifra at det var på tide å våkne og gå på do, men hallo altså... Er det mulig...

Haha, når jeg må på do om natten så drømmer jeg ofte lignende. Gjerne at jeg finner meg en do, men enten ikke klarer å tisse eller at det er midt i en folkemasse og derfor ikke kan tisse. Kanskje greit nok at jeg ikke kan tisse i drømmen så jeg slipper å våkne i en våt seng.

[TheTech]

Drømmer om mye rart. Noen ganger drømmer jeg om ting som skjer (Deja Vu), andre ganger om noen som dør, og etter 1-4 uker så dør en lignende person på ekte. Hadde en drøm for noen uker siden og det tok ikke lang tid før en syk lik person døde på ekte. 1-2 uker senere døde enda en person... Det var skuespilleren Britney Murphy.

Natt til 21. desember 2009 drømte om ei jente som skulle haike/komme seg bort fra foreldrene sine elns. Jeg var nesten hele tiden henne i drømmen min, selv om jeg er gutt på ekte... Hun haiket med noen hun ikke visste hvem var. På slutten av drømmen så blir bilen hun sitter på stoppet av politiet. Jeg skifter vinkel og jeg står utenfor og ser på at en politifyr snakker med de to som sitter forran. Plutselig springer jenta ut og jeg får se henne for andre gang i drømmen min tror jeg. Politifyren springer etter henne og drømmen blir ferdig. Da jeg voknet gikk jeg på Facebook, noe av det første jeg så var jenta jeg drømte om. Nemlig den 14 år gamle jenta Laura Dekker som var forsvunnet... http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artik ... tid=583129 Det som ikke stemte var at hun forsvant 17. desember, nemlig noen dager før jeg drømte det... Jeg søkte også opp henne nå og hun var visst på en karibisk øy. Drømmen min ble bare feil...

Andre ganger drømmer jeg om at jeg ser noe som er usannsynlig, og jeg tar fram kameraet og tar hundrevis av bilder. Selv om jeg vet at bildene ikke lagres i drømmene mine, så tror jeg noen ganger det i drømmen, og når jeg vokner blir jeg forbannet fordi jeg har brukt opp drømmen min på å ta bilder som jeg ikke får skrive ut eller få se noe mer...

Andre ganger drømmer jeg at jeg er på turer og treffer forskjellige folk. Mange av gangene så får jeg fram et stedsnavn, og noen ganger også navn på noen personer. Disse drømmene husker jeg når jeg står opp og husker vel de i ca. 4 dager, så har jeg glemt nesten alt. Er vel kanskje en uke siden jeg drømte at jeg voknet opp i ett hus. Jeg gikk ned trappen og der satt det to gutter med mørkt hår, de snudde seg, men jeg brydde meg ikke. Jeg gikk rett mot den nærmest døren, som var en terassedør. Jeg gikk ut og der satt det ei søt jente. Jeg spurte henne hvor jeg var, Stjørdalen eller Steinkjer sa hun. Så sa hun navnet på landsbygden jeg var på. Det var noe rundt Brusvika. Jeg voknet så, og litt senere på dagen så satte jeg på en sang på dataen, og der fikk jeg høre stedsnavnet Brusvika... Jeg visste ikke akkurat hva jeg skulle gjøre... Jeg kontakten så biblioteket på Steinkjer og spurte etter en liste med stedsnavn, for å faktisk finne ut om det er et sted som heter noe med Brusvika der. Jeg fikk ingen liste, men linker til forskjellige bøker osv, noe jeg ikke er interrisert i. Så jeg kom ikke lengre med drømmen, men jeg husker i allefall at jeg hadde kommet på landet...

[ludoburgero]

Forleden natt drømte jeg om (la oss kalle henne) "Line".
Jeg husker bare vagt hva drømmen handlet om, og jeg lurer på om det var igår natt.
Ikke helt sikker på detaljene, det var veldig slørete.

Line og jeg var med på et slags teaterprosjekt eller noe. Ofte drømmer jeg at jeg befinner meg på gamle, forlatte skoler, som kan minne til en viss grad om barneskolen kombinert med ungdomsskolen som jeg gikk på. Det er ofte gigantiske lokaler, delvis forlatte, som voksne folk bruker akkurat som de vil. Blant annet gigantiske svømmehaller i flere avdelinger, garderober og dusjer. Offentlige bad, generelt sett. Her går jeg som regel rundt og utforsker eller finner min "vei utav labyrinten" (for det er jo så stort). Jeg vet ikke hvorfor jeg så ofte drømmer om dette, men uansett... tilbake til denne drømmen:

Vi skal ha en slags teateroppvisning eller noe. Pappa er der på toppen av det hele. Han er en slags leder for denne forestillingen vår, organiserer og samler folk sammen. Jeg ser det er flere kjente her, men jeg vet ikke helt hvem de er. Identiteten skifter og/eller er veldig uklar. Jeg får følelsen av at det er mange av menneskene som har betydd noe i livet mitt. Venner, ekskjærester, barndomsvenner... Vi får hver vår garderobe, som egentlig bare er et slike omkledningsrom som finnes på i klesforretninger. Disse er lokalisert i noe som kan minne om korridoren i et av de gamle byggene på ungdomsskolen jeg gikk på.
Adskilt ved skillevegger og forheng/gardiner er vi alle, utenom jeg og Line.
Vi har en slags dobbeltgarderobe, og selv om jeg aldri har sett Line helt naken i virkeligheten, har jeg sett... vel, en del hud likevel... men i drømmen her står hun helt skamløst og skifter foran meg, helt ned til splitter naken. Det gjør jeg også og føler ingen skam, men en ørliten tanke av meg lurer litt på "hvorfor det er så lett som dette". Et ørlite øyeblikk av luciditet i drømmen med andre ord; jeg blir selvbevisst til en viss grad, og tror jeg for et øyeblikk skjønner at jeg drømmer.

Egentlig blir dette de eneste detaljene jeg har, for jeg klarer å beskrive denne situasjonen og dette øyeblikket. Mer av drømmen husker jeg ikke, annet enn at det var en slags stor metafor for et eller annet... dette blir jeg mer eller mindre klar over da jeg våkner, for jeg skjønner at alle vi er adskilte på en eller annen måte, mens jeg og Line ikke er det. I og med at dette er folk jeg føler jeg har tilknytning til på en og annen måte, så er det vel lagt til rette en slags tolkning her... kan sies at det i "virkeligheten" er sånn at Line og jeg har hatt et noenlunde close forhold, men at det mer og mer har begynt å skylles vekk i det siste.

Kanskje en slags omvendt metafor. Vet ikke, jeg...

[ludoburgero]

Inatt drømte jeg også, men det eneste jeg husker er følgende:

Jeg går ned torgtrappene her i Stavanger.
De er "speilvendte" av hva de er i virkeligheten. Helt rart. Der vi vanligvis går opp de trappene, er de snudd om til å gå ned, slik at torget er på "den andre siden".

Forbannet går jeg her med en kompis. Jeg er skikkelig rasende!
Så bryter jeg ut at "Jeg hater mennesker! Jeg hater hvordan menneskene har blitt!"
Kompisen min begynner å bli lettere urolig og ber meg dempe meg, for jeg roper dette
og folk rundt meg snur seg... så sier jeg litt mer dempet, til min kompis:
"Kan ikke bare hele jævla jorda gå under? Kan den ikke bare gå i lufta NÅ?"

Han begynner å le. Og så brøler jeg det ut til alle og enhver igjen:
"Få en ende på hele jævla greiene! PANG! La det bli slutt! PANG!"

Så ser jeg akkurat som en slags eksplosjon skje i atmosfæren, med et brak.
Det braker og gnistrer som en slags stor sfære av elektrisk ladning...
og med ett blir himmelen rammet av et slags stort lyn... oransj farge...
og så smeller det - og alt blir svart...

[ludoburgero]

Kjære (drømme)Dagbok!

Jeg kaller deg Dagbok, siden jeg intet svar om dagen får...
Jeg registrerer at jeg var den siste som skrev her,
ja - ikke bare forrige gang, men også gangen før.

Visste du, kjære Dagbok, at dette er en av de mest leste trådene på forumet?
Det er visst interessant med drømmer... men kjære Dagbok, ikke la meg være den eneste som drømmer, da? Ikke kom og si det! Okay, din kødd?! Kjære Dagbok, hør hva jeg sier da!
Jeg tror det er flere drømmere blant oss. Jeg tror de drømmer også.

Kanskje de største drømmerne bare har realisert sine drømmer og ikke lengre er så aktive på forumet? Kjære Dagbok, jeg ber deg kalle dem! Kall dem tilbake!
Det er så mange som ikke er her lengre... ligger de og sover, kanskje? Ja, kanskje det er grunnen, kjære Dagbok? Kanskje de faktisk ligger og drømmer hele tiden!

Men du, Dagbok... nå skal jeg fortelle deg en ting...
Jeg drømte noe rart i natt også...
Det har vært mye aktivitet på det astrale planet i det siste.
Jeg undres litt på hvorfor, men jeg må iallefall dele med deg, kjære Dagbok...

Beklager forresten, Dagbok, at jeg opprettet en annen tråd om drømmen min her forleden natt.
Ja, det var vel natt til igår eller natt til iforgårs den drømmen skjedde. Inatt hadde jeg en annen:




Jeg er på vei til en slags fest/gjenforening jeg skal nå.
Kjører fort avgårde på motorveien her i Stavanger, jeg kjører faktisk motorsykkel.
Suser forbi en hel haug med biler, og har såpass kontroll at jeg kan kjøre i motsatt kjøreretning der det "passer seg" også. Jeg må liksom nå dette arrangementet, det haster!

Plutselig er det små huller i drømmen. Enkelte deler av den er veldig klar, andre veldig tåkete.
Jeg befinner meg plutselig på en tursti, jeg går tur med et av medlemmene her på forumet.
(vi kaller henne Kirsebær, bare for moro skyld)

Plutselig skal jeg rekke barneskolen. Nei, så er det plutselig videregående jeg skal rekke.
Jeg har et forferdelig tidsjag - alt haster... jeg ligger etter skjema og får denne stressende følelsen. Jeg blir plutselig litt lucid i drømmen, slik som jeg delvis var tidligere med motorsykkelen. Jeg bestemmer meg for å ikke ha en slik stressende drøm... det er så ubehagelig, har hatt det mange ganger før. Så jeg får med ett mer kontroll over drømmen, men ikke helt heller... så motorsykkelen blir nå ikke noe bedre enn en moped/scooter. Setter meg på scooteren, bedre enn ingenting tenker jeg... og så løper jeg ifra timen bare fordi jeg "kan" - jeg drømmer jo bare!

Siden jeg nå er bevisst på at jeg drømmer, prøver jeg å bare kose meg. Jeg syntes det var hyggelig å gå en spasertur med Kirsebær, slik som tidligere også. Så jeg forsøker på det igjen

Vi befinner oss plutselig i Vålandsskogen. Jeg kjørte dit på scooteren, og så tok jeg noen veier som egentlig ikke eksisterer i virkeligheten, men steder som jeg har drømt om i detaljer mange ganger før. Slike steder som kun finnes i drømmene! (vet dere hva jeg mener? det er fantastisk!)
Så når jeg ankommer Vålandsskogen (som forøvrig eksisterer - for de som ikke er herfra), så treffer jeg Kirsebær. Hun og jeg går tur og snakker om koselige og interessante ting... for det meste av "åndelige karakter"... og vi snakker litt om forumet...
Plutselig (ja, det er mye plutseligheter her!) så mister jeg litt av kontrollen igjen, og drømmen går fra å være en lucid drøm til en delvis lucid og absurd drøm. Jeg er plutselig på mopeden igjen og klarer ikke å holde følge med Kirsebær, som... stakkars... fremdeles bare spaserer...
I det jeg glir ifra henne (bremsene slutter å funke - gasspedalen går konstant, føttene mine føles som limt fast! ingenting å gjøre - jeg må bare fortsette, fortsette... litt herlig også egentlig...) - så roper jeg til henne at vi møtes på arrangementet!

(ja, nå skulle jeg plutselig dit igjen... for en merkelig drøm...)

I det vi ankommer arrangementet... eller iallefall bare jeg... så er jeg på et lærerværelse i et gammelt hus. Huset er veldig gammelt og majestetisk. Nesten som en slags stor, fin herregård. Jeg går inn i entréen og henger av meg jakken. Går opp på et slags loft, og plutselig befinner jeg meg i en loftleilighet som er kombinert med... som jeg sa... et lærerværelse. Utenfor hører jeg masse barn, de skal ha barneselskap i dette gamle huset. Det er visst ei som fyller året.
Men bursdagen foregår uten henne, og med ingen foreldres/læreres (de skifter person) tilsyn!

Hun ligger inne på gulvet i denne loftleiligheten. Barna er inne på et slags stort kjøkken kombinert med klasserom eller whatever (skikkelig forvirrende drøm, alt bare skifter fasong og lokasjon).
De voksne, deriblant min far nå plutselig, sitter og røyker. En annen av de voksne er ei barndomsvenninne av min mor. Plutselig er det også en gammel arbeidskollega av min far som sitter der, og hun er visst plutselig narkoman. Så sitter de der og røyker for harde livet og røyklegger hele loftleiligheten, mens jeg plutselig oppdager at de drikker også.

Helt uten videre står det masse flasker på bordet (de var der ikke i sekundet før), og nå føler jeg at jeg har mistet den lucide kontrollen over drømmen igjen. Hun stakkars jenta som ligger på gulvet og tegner, som egentlig har bursdag og burde feire dagen med de andre ungene, ligger og puster inn denne røyken. Jeg ser hvem den lille jenta er:
Det er jo dattera til en arbeidskollega/venninne av meg!

Jeg blir rasende, og får plutselig tilbake den lucide kontrollen i drømmen igjen.
Veldig varierende den skulle være. Jeg kjenner at det er sinnet mitt som utløser kontrollen...
aggresjonene får meg til å "miste kontroll", men likevel på den måten TA kontrollen...
vanskelig å forklare... eller... jeg gjorde jo det nå... men følelsen var merkelig...

I det jeg oppdager at den stakkars jenta bare ligger der og jeg merker hvor uansvarlige alle de voksne er, reiser jeg meg opp til verbalt angrep på dem! Fyrer løs alt jeg har av saftige gloser og forteller dem hvordan barn hver dag blir ødelagt av folk i hjemmet som ikke bryr seg!
At nå er det på tide at folk ikke kaller seg voksne uten at de kan ta ansvar for seg selv og barna rundt seg, og at vi har endt opp med et egosentrisk og kaldt samfunn hvor alle mann bare tenker på seg selv (knapt det) og driter i alle andre! Jeg er så sint, så sint!

Plutselig står min mor der, istedenfor Kirsebær (tror de har byttet person nå), og da går jeg ekstra saftig til angrep på min egen far som sitter i en stol rett ovenfor meg. Han har på seg den gamle skinnvesten som han brukte før på 80-tallet, som blant annet min mor hatet at han brukte.
Jeg sitter igjen i sofaen og roper til min far som bare sitter der med et apatisk, likegyldig blikk, og for å få oppmerksomheten reiser jeg meg og roper rett i ansiktet på ham mens jeg nistirrer ham i øynene og tar opp glasset hans og deljer det så det knuser i tusen biter i veggen!
Roper til ham "Er du ikke klar over hvordan du ødela for dine egne barns oppvekst med det der?!"

Nå ser jeg nok i slik ut som det her: blandet med og og iallefall

Plutselig ser han stakkarslig og angrende ut og går og plukker opp glassbitene som en annen tulling... ja, som om han var en slags kelner som hadde sølt fra serveringsfatet når kongelige var på besøk... rett og slett en liten spontan ydmykhet over seg...

Så ender drømmen, og jeg våkner. Jeg har litt dårlig samvittighet, fordi det var ufortjent.
Jeg raste såpass ifra meg i drømmen at jeg følte det fikk ettervirkninger i "virkeligheten"...

Rart det der... men det var iallefall min drøm inatt...

[goggo123x]

Før så pleide jeg og drømme ganske mye om at når jeg skulle sove eller bare ligge, så fikk jeg en sånn ganske varm og ekkel følese samtidlig som den var litt god (vanskelig og forklar) og jeg klarte ikke og røre meg og ikke klarte jeg og prate. engang kjente jeg tung pusting i nakken mens jeg ble dregd bortover, mens jeg prøvde og rope på hjelp, men det hadde jeg ikke sjangs til. var helt forjævlig.
hadde den følesen en liten stund også voknet jeg. helt syk følese as. trur ikke jeg klarer og forklare det noe bedre.

ikke at jeg tror det betyr nå eller nå sånt, men ganske sprængt da

[CarolineCarnivorous]

Jeg pleier ofte å drømme at jeg faller.
Jeg er veldig forsiktig av meg, så jeg snubler aldri når jeg er våken.
Akkurat når jeg faller i drømmen, tenker jeg: ''Faen, nå drømmer jeg igjen, ikke våkne!''
Også våkner jeg med et rykk, og bruker evigheter på å få sove igjen.

Jeg drømmer også ofte om en gutt jeg syns er søt.
Han syns det er utrolig gøy når jeg sender han melding når jeg våkner og forteller han hva som skjedde denne gangen xD

[Deep Space]

Å drømme at man faller er normalt.

Å drømme at man ser seg selv falle, OG treffe bakken, knekker alt av bein, og dør, er ikke så vanlig.
Det har jeg drømt mange ganger. Har spurt folk hvorfor det skjer, men får aldri noe godt svar på det. Drømte det mye da jeg var liten, men ikke så ofte nå.
Nå går det mest i sex

[ludoburgero]

En av de gjentagende drømmene jeg hadde da jeg var liten var at jeg falt ut av vinduet.

Vinduet var rett ved sengekanten min da, og vi hadde et lite skråtak som var ovenfor
terrassen nede ved hagen vår. Jeg gikk alltid ut på dette skråtaket, nærmest ufrivillig.
For det var som om det var noe som førte meg dit, en slags kraft...

Så falt jeg ned i hagen. De fleste gangene ble jeg redd av fallet og bråvåknet,
men kanskje 1 av 3-4 ganger, så var det sånn at jeg klarte å reise meg etter fallet.
Veldig spesielt.

Hagen var alltid mørklagt, og det var en helt annen hage, hvor det var en slags labyrint.
Labyrinten besto av flere rader av "stikkertbusker". De var veldig vanlige der hvor jeg bodde...
På 80-tallet var det flere av dem, jeg ser ikke slike busker idag... anyways...

Mellom buskene sto det alltid en litt skummel dame, med en sånn Mary Poppins-look.
Hun hadde på seg en praktfull hatt og et slør foran ansikt, og sto alltid og lokket meg.
Hun ba meg ta på tornene, stikke meg på disse... og uansett om jeg prøvde å motstå...
så fikk hun meg alltid til å stikke meg. Da jeg først stakk meg, så jeg et slags ondt smil i ansiktet hennes... og så lokket hun meg med noen smiley-piller... tror det var fluortabletter...

Jeg visste at jeg ikke skulle spise disse heller, og jeg tror aldri hun fikk meg til å ta det skrittet hvor jeg spiste disse. Men det er underlig å tenke på... for jeg skjønner aldri hvordan hun kom inn i bildet... og denne labyrinten, og hva det symboliserte...

[Starchild]

Å drømme at man ser seg selv falle, OG treffe bakken, knekker alt av bein, og dør, er ikke så vanlig.

Uff, har drømt at jeg har dødd flere ganger, og det har vært skikkelig ekkelt.
Ikke at jeg har vært redd for å dø, men selve følelsen av å dø i en drøm er bare ekkel.
Kroppen dirrer liksom, og jeg hører en sånn skikkelig høy dure-lyd.
Har drømt at jeg har druknet 2 ganger, og blitt knivstukket til døde mange ganger.

Men kan ikke huske jeg har drømt at jeg faller...
Iallefall ikke i det siste.

[Chimera]

Noen andre som hører musikk i drømmene? Det har faktisk hendt flere ganger at jeg har huska ei setning eller to eller litt av gitarsoloen :mozilla_smile: når jeg våkna. Sist det hendte, så var det ei som sang med en intenst, nærmest viskende stemme ( tekte på begrepet alveaktig) musikalsk lå den i samme landskap som Enya (ganske svevende) men med en helt annan stemme. Jeg er faktisk ganske sikker på at dette er musikk jeg ikke har selv eller har hørt i rl.

[ludoburgero]

Ja, Chimera
Det har jeg drømt noen få ganger, men det er noen år siden nå.

Jeg har faktisk husket noen av melodiene, for så å gjenskape dem da jeg våknet.
Produserte en del musikk før, da jeg var arbeidsledig. Og da var det jo ofte sånn at jeg hadde hele dagene på meg når jeg våknet. Var også musikk jeg aldri hadde hørt før, og så lagde jeg det når jeg våknet. Utrolig bra følelse når du får en idé gjennom en drøm!

[Bearchild]

Har lyst til å fortelle om en drøm stefaren min har fortalt han hadde en gang..

Han hevder han aldri drømmer, er steil på dette, at han ikke husker hva han drømmer er utelukket. Og han synes det er urettferdig, fordi mamma forteller støtt og stadig om sine drømmer, han er rent ut misunnelig på "oss drømmere".
En eneste gang har han drømt (påstår han), og dette forteller han om titt og ofte; Han drømte at han hadde tilegnet seg et stort pengebeløp. En stor gevinst utbetalt i kontanter. Han badet i tusenlapper, lå i senga og rullet seg i sedler. Så forstod han at han var i ferd med å våkne, og grafset febrilsk med seg alt han kunne av penger for å få de med ut av drømmen.. når han våknet lå han med armene i kors som om han holdt alle pengene tett inntil seg, og skuffelsen over at favnen var tom var stor.

Ingen rar drøm egentlig, og kanskje litt "internt", men ser levende for meg hvordan han klorer til seg "liksompengene" og våkner med hendene tomme.