HappeTittenTooYouNow skrev:
Men, hvorfor skal det handle om stolthet, og en iver etter å "vinne" en diskusjon så fort jeg eller andre personer står hardt på sine formeninger da?
Det er noen ganger det inntrykket jeg får fordi dere velger å fokusere på
at jeg stiller kritiske spørsmål fremfor å
møte de kritiske spørsmålene.
Dere velger også å overse mye av det jeg skriver om min egen holdning ved å bevisst misforstå eller "glemme" det - som at jeg sier jeg ikke tror dere lyver, eller at jeg i utgangspunktet er åpen for alt så lenge argumentasjonen er gyldig.
Noen av dere har også ytret at jeg er
hovmodig. Syns du ikke det er ganske hovmodig å si at
du vet selv om det finnes mange grunner til at dette kanskje er feil?
Men hvis du selv vet det ikke er nok - hvorfor klager du når noen sier det ikke er nok?
Forstår jeg det dithen, at du ønsker at vi troende heller skal holde kjeft, hvis vi ikke kan fremlegge god nok dokumentasjon? og bevis?
Nei, jeg ønsker at dere skriver til krampa tar dere. Helt seriøst.
Men jeg hadde kanskje et lite håp om at dere samtidig ville vedkjenne svakhetene i påstandene deres fremfor å angripe meg for å gjøre dere oppmerksom på dem. Kanskje vi da kunne hatt litt mer givende diskusjoner?
Og... det finnes de skeptikere her, som har et helt annen fremgangsmåte enn det du har, og det er lettere å møte f.eks, et kritiske spørsmål fra Moonstone, Deep space, ParaUnormal og noen til, enn den agresive tonen din vi troende møter når vi ikke kan hoste opp annen fakta enn våre øyne,ører og følelser.
Husk at jeg, i motsetning til dem (slik jeg har sett), har en dypere innsikt i psykologien. Du vil gjerne møte litt andre argumenter fra meg, og de vil være vanskeligere å svelge siden de forutsetter meget god selvinnsikt eller evne til å motta kritikk for å kunne godtas eller forstås 100%.
Forresten kjære Kim..: Sjekk opp de siste tråder der det er endt opp med diskusjon om diskusjons tekknikk, flisespikking om diverse ord, med annen betydning, avsporing, "krangel, håning, og advarsler"..
Hvem føler du er "tha firestarter"?
Jeg ser dem, og jeg liker dem ikke noe mer enn det du gjør. I slike tråder er det meg som må lære å svelge stoltheten, og jeg tror du forstår meget godt at det ikke er lett å la den type kritikk jeg møter stå ubesvart.
Du må huske på at det her på forumet ikke er en gjeng likesinnede som kommer meg i forsvar på samme måte som med deg eller de andre troende. Jeg står stort sett alene mot et lite samfunn likesinnede her.
Virkeligheten er ikke alltid rettferdig, Happe. Noen ganger må man bare erkjenne overfor seg selv at man kan ha tatt feil i ens konklusjon.
Yeah, yeah, yeah!!
Men, jeg var der... Det var ikke du!
Den røde bilen som klinket til meg i siden... kan jo ha vært blå.??
Jeg skulle virkelig ønske du kunne lese det jeg skriver. Det er mulig jeg ikke har forklart ting bra nok, og det må jeg isåfall beklage.
Hjernens hukommelse er stort sett meget dårlig. Så fort noe har kommet inn blir det lett gjenstand for manipulasjon. Dvs. at lagret informasjon lett kan enten forsvinne delvis eller smelte sammen med annen informasjon - også ønsketenking.
I et område innenfor psykologien kalt
vitnepsykologi lærer man om alle feilene som kan skje, og skjer, i vår
kognitive psyke (den delen som omhandler prosessering av sanseinntrykk og hukommelse).
Det heter vitnepsykologi fordi man studerer graden av
pålitelighet hos vitner. Fortrinnsvis i kriminalsaker. Når du forteller om en opplevelse du har hatt kan man se på deg som et vitne til den hendelsen.
Vitneutsagn er kjent for å være problematiske, da folk gjerne har vidt forskjellige historier å komme med om det som har hendt. Det har f.eks. forekommet at vitner har hørt skudd der skudd ikke er avfyrt. Disse menneskene er personlig helt oppriktige, og er overbevist om at det de mener å ha sett og hørt virkelig skjedde slik de forteller det - selv om det ikke stemmer overens med det som faktisk skjedde.
Når det gjelder mennesker som fra før av har en forestilling om verden som baserer seg på at overnaturlige ting skjer, ser vi at deres tro blandes inn i den kognitive prosessen. Det betyr at man gjerne tolker ting
inn i opplevelsen fremfor å tolke ting
ut av den.
Derfor er argumentet "
jeg var der, ikke du", som du ser, ikke å anse som gyldig som argument for hva om virkelig hendte.
Jeg forstår utmerket godt at det kan være både irriterende og sårende å høre dette, og det beklager jeg. Men grunnen til at jeg argumenterer slik er at jeg håper å kunne bidra til en dypere innsikt i hvordan vår psyke opererer. Det er så ufattelig mange fallgruver man kan falle i, at du aner ikke. Det er mulig jeg har et litt naivt håp om ydmykhet overfor den menneskelige psyke, men ser jo at det kan være meget vanskelig å forstå eller godta for enkelte.
Dette er ikke noe jeg sier i et forsøk på å avskrive alt som går innenfor "det paranormale" -
Yeah... right..
Syns du ikke denne blatante avskrivningen av min agenda er i overkant hovmodig?
Men, du som skeptiker..
La meg minne deg på dette..
Nettstedet du er Moderator på er: Paranormal.no..
Stedet for fokus på det ukjente....
Har du problemer med å forholde deg til det faktumet at det er personer her som opplever Paranormale aktiviteter?
Overhodet ikke. Det jeg har problemer med er at mange av disse velger å overse argumentasjonen min til fordel for å angripe meg personlig. Min agenda her er å bidra med kunnskap som viser at mye av det som tros på kan være tuftet på misforståelser og/eller mangelfull kunnskap innenfor vanskelige områder (som kognitiv psykologi).
Det er likevel interessant å se reaksjonene.
Jeg ser nemlig at mye av det som fortelles om er forankret i manglende kunnskap innenfor aktuelle områder
Ja, vi er vel ikke kjent med våre egne øyne,ører og følelser... Hmmmm..
Det stemmer, og jeg håper du, nå som jeg har gitt en kort beskrivelse av vitnepsykologi, skjønner hvorfor.
Men du må også regne med å bli møtt med kritiske spørsmål og innvendinger
Selvfølgelig... Jeg er klar over det... De kritiske spørsmål må gjerne komme de, med kanskje de burde kommet på en litt mer respektfull innpakning.. Eller, formulere de ikke så til de grader,at jeg føler meg som en underdandig person, som... ehhh. ikke burde skrive om sin tro, sannhet eller tanker.
Jeg skriver ganske direkte og nøytralt. Mener du at jeg burde pakke det inn i koseprat?
Det virker veldig som du er på jakt, for å "ta" de troende, som ikke skifter mening etter noen runder med deg, og din slakting av tråder, og innlegg..
Det blir jo bare "biff-snadder" igjen etter du har væt innpå med din oppstykking..
Nei, det blir det ikke. Hvis du er villig til å sette deg inn i det jeg skriver ser du at det som kommer ut på andre siden er en forsøksvis ny forståelse for oss mennesker. Det er mange som ikke ønsker den type kunnskap, skjønner jeg.