Fakta, teori & skepsis ⇒ Skeptikere lever ikke livet til det fulle og hele

[ludoburgero]

Troende... de som fremdeles kan fantasere og være kreative...
De som tillater seg å drømme... de har det mer gøy!

Skeptikere som må sette fingeren på alt sammen, som må bryte alt ned til detaljer, som ikke våger å se det helhetlige bildet før alle detaljene ligger klare. De som i sin feighet må bryte ned alt til mikroskopiske puslespillbiter og bli kjent med disse før de så setter dem sammen igjen, de har ikke den samme lekenheten... denne nysgjerrigheten som fritt lar deg bare fantasere, spekulere og kaste et overblikk over situasjonen for så å ta den som den faktisk er.

Det jeg sier er ikke at en skeptiker tar feil, for en skeptiker kartlegger detaljene og en skeptiker må være sikker på hva han tror på. Det nytter ikke bare å gå intuitivt frem eller eksperimentere, uten å vite hva slags komponenter som er å eksperimentere med. Han må dessuten bruke de rette komponentene, og ikke bare prøve og feile. For en skeptiker tør ikke ta sjansen på å feile.

Skeptikeren er dessverre rammet av den forbannelse vi alle på sett og vis har fått kjenne på:
voksenlivet...

[Moonstone]

Huff ja..
Voksenlivet kan være innholdsløst og ikke særlig spennende eller magisk noen ganger.
Hverdagen ute i A4 samfunnet kan legge drepen på både spontanitet, fantasi, nye impulser, nye ideer, barnsligheten, nyskjerrigheten...derfor er det best for oss som TRENGER disse tingene å distansere seg fra det samfunnet som ofte som mulig.
Enten det, eller forflytte oss til et anet, hvor slike ting blir inkludert.

Tenker ofte på å flytte på meg til mer intressant samfunn, andre steder på kloden, eller dagdrømmer om å flytte til andre planeter.
Alternative samfunn ER under oppblomstring i Norge om dagen, så det hjelper LITT.

Tror uansett ikke at dette har KUN med det å bli voksen å gjøre mann..mye er nok personlighet, pinsipper, og livssyn også.

[problem]

Haha, dust ludo. Dere må innse at virkeligheten er fantastisk, og at det går fint an å like Harry Potter, selv om man ikke tror på magi. Dere bør tenke over litt mer hvor mye kult vitenskapen egentlig bringer oss. Som jeg sa tidligere så trenger vi ikke telepati, vi har jo telefon. Men det synes ikke dere er så kult, siden vi skjønner hvordan den fungerer. Tenk på at vi nå lager nanoroboter som kan kjøre rundt i kroppen vår og gi oss medisiner akkurat der de trengs. Eller at vi faktisk kan reise til himmelen.

Det er veldig typisk at ting må være mystisk og ukjent for at det skal være spennende, men vitenskapen er jo faktisk full av det også. Bare ta en titt på stjernene, for eksempel. Tenk på at vi ser inn i fortiden, og at når man får snø på tven så er dette stråling fra selveste big bang, bare at siden universet har utvidet seg så mye så har bølgelengden blitt større og det kommer inn som radiobølger.

Tenk på at det er skikkelig flaks at jordkloden ligger akkurat der den ligger i forhold til sola, sånn at vi får akkurat passe temperatur sånn at vi kan leve ganske fint. Og tenk på at alt oksygengassen i atmosfæren en gang ble produsert av bakterier i vannet, og at vannet da ble brunt fordi det var så mye oppløst jern i det, og når det reagerte med oksygen så ble det til rust og sank til bunnen. Tenk så utrolig lang tid det tok, da. Og hele evolusjonen er jo et fantastisk kapittel i seg selv.

Og tenk over hvorfor dere ikke synes at teknologi er kult, selv om vi kan gjøre så sykt mange dagligdagse ting nå som folk i gamledager ville kalt magisk.

[ludoburgero]

Haha, dust ludo. Dere må innse at virkeligheten er fantastisk,

Det jo nettopp det jeg gjør. Jeg snakket jo om fantasi. Fantasi = fantastisk.
Det er i bunn og grunn samme ord, bare brukt litt annerledes.
Ikke at jeg sier vi skal kutte ut noe for å verdsette noe annet, jeg snakker om holdnings- og perspektivskifte for det meste. Det som er, det er...

Forresten herlig at du ser dusten i meg.

og at det går fint an å like Harry Potter, selv om man ikke tror på magi. Dere bør tenke over litt mer hvor mye kult vitenskapen egentlig bringer oss. Som jeg sa tidligere så trenger vi ikke telepati, vi har jo telefon. Men det synes ikke dere er så kult, siden vi skjønner hvordan den fungerer. Tenk på at vi nå lager nanoroboter som kan kjøre rundt i kroppen vår og gi oss medisiner akkurat der de trengs. Eller at vi faktisk kan reise til himmelen.

Selvfølgelig er det kult med ting vi vet hvordan fungerer, men for å finne utav hvordan ting fungerer som vi ikke allerede vet om, så er fantasien og kreativiteten noe undervurdert i forhold til metodiske vitenskapen som begynner å bli gjennomsyret av gammeldagse, ja rett og slett sånn grinebitende, sneversynte hodninger som kanskje kan være mer begrensende enn innovative og nyskapende. Helt, helt, helt uenig?

Og angående nanoroboter, så er det slik at med stor kunnskap kommer også stor ansvarlighet.
(det hørtes forresten korny ut på norsk)
Derfor må vi passe på at vi bruker teknologisk vinning til nyttige formål og ikke misbruker det, og det er derfor viktig å bruke det emosjonelle litt iblant slik at vi ikke kynisk ender opp med et sorteringssamfunn der vi alle er likegyldige, apatiske og den andre siden er grådige overmennesker som bare bruker andre som slaver. For det kan lett bli slik.

Det er veldig typisk at ting må være mystisk og ukjent for at det skal være spennende, men vitenskapen er jo faktisk full av det også. Bare ta en titt på stjernene, for eksempel. Tenk på at vi ser inn i fortiden, og at når man får snø på tven så er dette stråling fra selveste big bang, bare at siden universet har utvidet seg så mye så har bølgelengden blitt større og det kommer inn som radiobølger.

Mystikken kan gjerne få en plass i hverdagen min, men det er ikke nødvendigvis mer spennende enn ting som ikke er mystiske i det hele tatt. Det er bare spennende på en annen måte.

Tenk på at det er skikkelig flaks at jordkloden ligger akkurat der den ligger i forhold til sola, sånn at vi får akkurat passe temperatur sånn at vi kan leve ganske fint.

Eller tenk om det ikke er flaks i det hele tatt og at de kristne har helt rett i at det fins han derre Gud og at han ville at det skulle være nøyaktig sånn for oss?

Og tenk på at alt oksygengassen i atmosfæren en gang ble produsert av bakterier i vannet, og at vannet da ble brunt fordi det var så mye oppløst jern i det, og når det reagerte med oksygen så ble det til rust og sank til bunnen. Tenk så utrolig lang tid det tok, da. Og hele evolusjonen er jo et fantastisk kapittel i seg selv.

Enig i det... det er en fantastisk verden vi lever i, og det krever verken forståelse eller kunnskaper for å kunne nyte akkurat hvor fantastisk det er, men det gir opphav til nysgjerrighet det å ikke vite - og lysten til å vite - og vi trenger ikke nødvendigvis bare å tilegne oss inntrykk og opplevelser basert på vitenskap og mistillit/skepsis, selv om det er det beste å bruke for å tilegne oss kunnskapene. Ser du forskjellen, og et av poengene mine?

Og tenk over hvorfor dere ikke synes at teknologi er kult, selv om vi kan gjøre så sykt mange dagligdagse ting nå som folk i gamledager ville kalt magisk.

Hva har dette med skepsis å gjøre?

[problem]

fantasien og kreativiteten noe undervurdert i forhold til metodiske vitenskapen som begynner å bli gjennomsyret av gammeldagse, ja rett og slett sånn grinebitende, sneversynte hodninger som kanskje kan være mer begrensende enn innovative og nyskapende. Helt, helt, helt uenig?

Ganske. Man må være ganske kreativ for å kunne tenke ut hvordan alt sammenhenger, og man må også være kreativ for å kunne bruke det til noe nyttig. Det er mange teorier om den store sammenhengen og tidsreiser og alt det der, men ingen er bevist enda. Strengteorien må jeg si tar helt av i kreativitet. De som fant ut av kvantefysikken var også veldig kreative, for det snudde opp ned på alt når vi fant ut av vi i teorien kan gå igjennom vegger. Det er alt i alt ganske mye kreativ filosofi på hvordan verden henger sammen der ute, men det er begrenset av det vi er ganske sikkre på at er sant. Selv om det finnes begrensninger, så åpner de for utrolige teknologiske muligheter som vi aldri ville kjent til om det ikke hadde vært for vitenskapen. Hverdagen vår blir mindre og mindre begrenset i forhold til hva som er mulig å gjøre. Handler ikke det om å leve livet til det fulle, så vet ikke jeg.

Og angående nanoroboter, så er det slik at med stor kunnskap kommer også stor ansvarlighet.

Men dette er kjedelig. Skulle vi ikke slå løs fantasien og leve ubegrenset?

vi trenger ikke nødvendigvis bare å tilegne oss inntrykk og opplevelser basert på vitenskap og mistillit/skepsis, selv om det er det beste å bruke for å tilegne oss kunnskapene. Ser du forskjellen, og et av poengene mine?

Nei, det er jo kjempefint å fantasere og drømme, men det er jo greit å ha bakkefeste selv om.

Og tenk over hvorfor dere ikke synes at teknologi er kult, selv om vi kan gjøre så sykt mange dagligdagse ting nå som folk i gamledager ville kalt magisk.

Hva har dette med skepsis å gjøre?

Det har med at fordi vi vet hvordan det funker, altså at den ikke er magisk, så er det ikke spennende mer. Poenget mitt står lenger opp; teknologi gjør at vi kan leve ut drømmene våre, ettersom vitenskaplig kreativitet åpner dører til det vi før trodde måtte være magisk. En telefon er ikke magisk, men funker omtrent like bra.

[Kimbara]

Ludoburgero, kjære deg, hvor har du det fra at skeptisisme betyr fravær av fantasi og kreativitet?

Dine påstander i denne sammenhengen er jo det reneste sludder og vås.

[ludoburgero]

Ludoburgero, kjære deg, hvor har du det fra at skeptisisme betyr fravær av fantasi og kreativitet?

Skepsis? Det er mistillit. En forutinntatt innstilling som reserverer deg fra å kunne motta informasjon slik den er. Kan du virkelig påstå noe annet?

Dine påstander i denne sammenhengen er jo det reneste sludder og vås.

Hvorfor tror du det? Og hvilke påstander er det du sikter til?
Ta de gjerne en etter en, så skal jeg svare hva jeg mente dersom du har ytterligere misforståelser.

[ludoburgero]

Man må være ganske kreativ for å kunne tenke ut hvordan alt sammenhenger, og man må også være kreativ for å kunne bruke det til noe nyttig.

Kjære vene... er du splitter pine gal?
Jeg vil ikke være i nærheten av å kalle meg kreativ hvis jeg forstår at B kommer etter A.
1+1 = 2... wow, kjempekreativt. High score.

Det er mange teorier om den store sammenhengen og tidsreiser og alt det der, men ingen er bevist enda. Strengteorien må jeg si tar helt av i kreativitet. De som fant ut av kvantefysikken var også veldig kreative, for det snudde opp ned på alt når vi fant ut av vi i teorien kan gå igjennom vegger.

Hvis du støtter teorien, er du ikke kreativ. Hvis du ikke støtter den, er du heller ikke det.
Det er også et av poengene mine her: du blir ikke kreativ bare for å gjenta en teori, på lik linje som en skeptiker som etterspør bevis som kan bekrefte en teori han ikke allerede kjenner til. Det vil falle i skeptikerens favør om du finner en sak som støtter hans synspunkt eller om du IKKE finner en som motsier hans synspunkt. DET er barnslig, det...

Selv om det finnes begrensninger, så åpner de for utrolige teknologiske muligheter som vi aldri ville kjent til om det ikke hadde vært for vitenskapen.

Enig, vitenskapen har gitt oss ufattelig mye. Men hva er poenget ditt?
Du snakker stadig vekk om vitenskapen, men ikke om skepsisen. Vitenskapen har bare ført til surpomper som kaller seg skeptikere fordi de synes det er kult med vitenskap. Jeg kan ikke påstå at vitenskapen ikke er kul, så jeg skjønner ikke hvorfor du lager et poeng utav det stadig vekk.

Hverdagen vår blir mindre og mindre begrenset i forhold til hva som er mulig å gjøre. Handler ikke det om å leve livet til det fulle, så vet ikke jeg.

Riktig, men jeg må igjen henvise til mitt forrige spørsmål.
Henger virkelig det å være skeptisk helt direkte knyttet sammen med vitenskap?

Det har med at fordi vi vet hvordan det funker, altså at den ikke er magisk, så er det ikke spennende mer.

Jo, det er det. Ting er spennende uansett. Det er bare avhengig av hvor mye en ønsker å engasjere seg. Det har med vilje og fokus å gjøre, ikke noe annet.

Poenget mitt står lenger opp; teknologi gjør at vi kan leve ut drømmene våre, ettersom vitenskaplig kreativitet åpner dører til det vi før trodde måtte være magisk. En telefon er ikke magisk, men funker omtrent like bra.

Nå skjønner jeg ingenting... jeg ser ikke at du har forklart hvorfor du hele tiden refererer til oppfinnelser og vitenskap, når det jeg snakker om er skepsis.

[problem]

Nå misforstår du helt, jeg sier ikke at man er kreativ når man lærer noe som noen andre har tenkt ut, man er kreativ hvis man greier å finne ut noe helt nytt. Når Einstein oppdaget hvordan tidrommet og relativiteten fungerer, var det fordi han var kreativ nok til å tenke utradisjonelt. Til gjengjeld ble han så opphengt i denne teorien at han aldri anerkjente kvantefysikken. Da måtte det til en danske som tenkte utradisjonelt igjen. Når det gjelder utnyttelse av vitenskap så er alle oppfinnere kreative, det være seg de som fant opp PCen eller hjulet. Bill Gates har for eksempel vært særdeles kreativ i sin utvikling av Windows. De som fikk nobelprisen i fysikk i år fikk den fordi de fant opp en teknikk som la grunnlaget for å lage digitale kameraer. Også veldig kreativt og nyskapende.

Når det gjelder denne skepsisen din, så er oppfattelsen slik at de som kalles skeptikere her på forumet er oss som forholder oss til vitenskaplige metoder, i og med at akkurat det går en hel del ut på å være skeptisk. Men hvis du definerer det annerledes så kan du jo godt forklare hva du mener.

[ludoburgero]

Du har helt rett ang. Einstein.
Grunnen til at disse var kreative var fordi de brukte utradisjonelle metoder etter å lenge ha kartlagt saker og ting ifølge tradisjonelle metoder. Ironisk nok.

Jeg sikter ikke til noen spesifikke medlemmer, jeg sier det bare som det er:
Skeptikere (les: de som har en forutinntatt mistillit til alt som ikke umiddelbart helgarderes med linker til vitenskapelig anerkjente artikler og/eller vedtatte sannheter) har et kjedeligere liv enn de som ikke er skeptiske. For de som ikke er skeptiske kan finne glede i mye mer. Ikke bare fordi de ikke skjønner - og dermed kan undres - men også fordi de har en mer vennligsinnet og ikke fullt så defensiv innstilling.

[problem]

Det er ikke ironisk, det gjelder jo alle viktige oppfinnelser. Ild, hjulet, kunsten å utvinne metall, oppdagelsen av elektrisitet, romfart, alt dette er ting som er utviklet av eksepsjonelt smarte og kreative mennesker. Som jeg prøvde å si i et tidligere innlegg her; de fleste av oss gjør bare ting som vi har lært av foreldrene våre og av samfunnet. Folk tenker ikke over det fordi det er så mye som er gitte sannheter for oss i dag, siden vi har lært det fra vi var små, men det er faktisk veldig få av oss som er smarte og kreative nok til å finne ut av alle disse tingene.

Og nå skal vi snakke om fordommene dine. Å tro på vitenskap hindrer en ikke i å undre over det overnaturlige, faktisk ludo, men personlig synes jeg at det er mest interessant å finne naturlige forklaringer på det. Du synes derimot det er morsomst å ikke involvere de naturlige forklaringene. Det vil si at vi finner glede i forskjellige ting, og din påstand om at det ene er kjedeligere enn det andre er intet annet enn en dårlig subjektiv antakelse, og ikke minst fordomsfult og lite empatisk.

[Kimbara]

Skepsis? Det er mistillit. En forutinntatt innstilling som reserverer deg fra å kunne motta informasjon slik den er. Kan du virkelig påstå noe annet?

Ja, for du har tydeligvis ikke forstått hva skepsis er.

Det å være skeptiker går enkelt og greit ut på å si "overbevis meg".
En skeptiker er en person som ikke tar påstander eller konklusjoner for gitt. Han/hun krever en god begrunnelse. Det har overhodet ingenting med forutinntatthet å gjøre - faktisk er det det motsatte.
Videre tar vi til oss all informasjon nettopp slik den er, og er den dårlig støtter vi oss ikke til den.

Hvorfor tror du det? Og hvilke påstander er det du sikter til?
Ta de gjerne en etter en, så skal jeg svare hva jeg mente dersom du har ytterligere misforståelser.

Ja vel, så får jeg plukke fra hverandre innlegget ditt og ta det del for del.

Troende... de som fremdeles kan fantasere og være kreative...
De som tillater seg å drømme... de har det mer gøy!

Du åpner jo tråden på mest mulig flåsete vis, ved å påstå at troende mennesker har det mer gøy enn skeptikere. Jeg tror (og håper) du er intelligent nok til at jeg ikke trenger utdype hvorfor dette er det reneste sludder. Jeg håper også det var sagt som en dårlig spøk (hvilket jeg regner med du hadde unnskyldt deg med uansett).

Skeptikere som må sette fingeren på alt sammen, som må bryte alt ned til detaljer, som ikke våger å se det helhetlige bildet før alle detaljene ligger klare. De som i sin feighet må bryte ned alt til mikroskopiske puslespillbiter og bli kjent med disse før de så setter dem sammen igjen, de har ikke den samme lekenheten... denne nysgjerrigheten som fritt lar deg bare fantasere, spekulere og kaste et overblikk over situasjonen for så å ta den som den faktisk er.

Her velger du altså å kalle skeptikere feige, av alle ting. Hva, fordi vi ikke "tør" å henfalle til vrangforestillinger eller dårlig begrunnet "fakta"? Er vi "feige" når vi utfordrer verdens største religioner?

Videre påstår du at vi ikke er nysgjerrige. Hvorfor tror du vi stiller spørsmål?

Du anklager oss så for å ikke ville "bruke fantasien" og "spekulere" når det gjelder informasjon vi blir servert. Det tar jeg som et kompliment. Det kalles forøvrig 'å tenke kritisk'.
Fantasi og spekulasjon er det nok av blant andre mennesker, og det har ført til nettsteder som nyhetsspeilet.no, som ser det som sitt kall å "opplyse" folk om den ene vrangforestillingen etter den andre (og som i tillegg bedriver usaklig, plagsom og uærlig journalistikk).
Det har også ført til religion og faenskap her i verden.

Så nei, jeg fantaserer og spekulerer ikke når jeg skal evaluere informasjon noen vil jeg skal tro på.

Det jeg sier er ikke at en skeptiker tar feil, for en skeptiker kartlegger detaljene og en skeptiker må være sikker på hva han tror på.

Nei, en skeptiker skal ikke være sikker på "hva han tror på". En skeptiker skal ikke tro på noe, bare evaluere evidens og grunnlag. Hvis man argumenterer ut fra en tro er veien kort til pseudoskeptisisme.
Dette sier jeg med visse forbehold, da man selvfølgelig må gå ut fra elementære ting som at virkeligheten er virkelig, stemmer.

Det nytter ikke bare å gå intuitivt frem eller eksperimentere, uten å vite hva slags komponenter som er å eksperimentere med. Han må dessuten bruke de rette komponentene, og ikke bare prøve og feile. For en skeptiker tør ikke ta sjansen på å feile.

Skeptikere kan lett ta feil, og vil isåfall gladelig innrømme det. Det eneste som kreves er at noen kommer med bedre argumenter.

Skeptikeren er dessverre rammet av den forbannelse vi alle på sett og vis har fått kjenne på:
voksenlivet...

Ja, er det ikke synd? Noen mennesker har altså blitt modne og lagt fra seg barnetroen. Nei og nei, hvordan skal nå dette gå. Det betyr jo at vi ikke er i stand til å ha det gøy, bruke fantasien, leke, you name it!

Eller om vi skal forholde oss til virkeligheten; det klarer vi fint.

Jeg kjenner flere skeptikere som er kunstnere og musikere - eller bare glad i å spille Xbox. Tror du denslags er avhengig av tro eller ukritisk tankegang for å eksistere?

Jeg tror du bare er lei av å ikke "bli forstått" når du skriver dine lange innlegg her på forumet. Du syns det er dumt at vi skeptikere ikke er med på dine spekulasjoner og teorier. Du hater at en person våger å stille krav til deg når du fremmer en påstand. Du vil mye heller at denne personen skal si "Jøss, artig vinkling Ludo! Du har jommen tenkt mye over dette, du!", for så å ta del i spekulasjonene dine slik at du ikke føler deg misforstått eller utenfor.

Det er hva jeg har fått inntrykk av, men jeg kan jo selvsagt ta feil.

Jeg ønsker å invitere deg over til forumet på skepsis.no. Legg frem noen av dine hjertesaker der, og se litt på hva folk svarer. Du kan jo begynne med innlegget du startet denne tråden med. Det kunne blitt interessant, og du liker jo å leke og "holde mulighetene åpne", så det må jo være midt i blinken for deg.

[Deep Space]

Ludo har mange gode poeng angående skeptikere. Mange som kun leter etter fakta og kun holder seg til de lærdes tanker og skrifter. Det gjelder å se "utenfor den firkantede boksen". Da får vi som oftest fremgang og nye hittil ukjente ting kan blomstre.
Sjekk ut http://www.marvquin.com/blog/top-ten-10 ... -our-world

Dette var folk som brukte sin fantasi og kreativitet i samarbeid med sin kunnskap, til å oppfinne nye saker og ting. Både på godt og vondt. Men dette kalles fremgang. De så utenfor A4 samfunnet og utenfor den firkantede boksen.


Skeptikere har ofte en tendens til å være arrogante og svært trangsynte. Man glemmer å sette spørsmålstegn ved hvorfor en person vil teste ut skeptikerens dokumentasjon. Man er så fastlåst i sin egen dokumentasjon og beviselige fakta at man ikke ser lenger enn sitt A4 ark.

Eksempler: Healere og klarsynte.

Jeg tror på spøkelser, healere, klarsynte, og også ufo fenomenet.

[ludoburgero]

Det er ikke ironisk, det gjelder jo alle viktige oppfinnelser. Ild, hjulet, kunsten å utvinne metall, oppdagelsen av elektrisitet, romfart, alt dette er ting som er utviklet av eksepsjonelt smarte og kreative mennesker. Som jeg prøvde å si i et tidligere innlegg her; de fleste av oss gjør bare ting som vi har lært av foreldrene våre og av samfunnet. Folk tenker ikke over det fordi det er så mye som er gitte sannheter for oss i dag, siden vi har lært det fra vi var små, men det er faktisk veldig få av oss som er smarte og kreative nok til å finne ut av alle disse tingene.

Egentlig helt enig, men kan det ikke ha noe med at "samfunnet" ikke lager rom og oppfordrer oss til å gjøre noe annet enn det vi blir fortalt og har lært av våre foreldre da?

Sånn det ser ut så er jo det viktigste i livet å fungere som en flink og lydig forbruker.

Og nå skal vi snakke om fordommene dine. Å tro på vitenskap hindrer en ikke i å undre over det overnaturlige, faktisk ludo, men personlig synes jeg at det er mest interessant å finne naturlige forklaringer på det.

Skal vi det? Gøy!

Jeg er forresten nesten helt enig med deg, tro det eller ei, bare at jeg at jeg ser det å finne naturlige forklaringer på ting som en helt åpenlys sak som ikke trenger å poengteres.
Vi er på Paranormal.no. Et forum som dreier seg om det paranormale. Er det paranormalt, har det ikke forklaringer innenfor det vi kaller "naturlige årsaker" (hvis man da ikke aksepterer også at det å bryte fysikkens lover også er en del av naturen). Skjønner?

Finner man ut en naturlig forklaring, er det ikke paranormalt.
Per definisjon, da.

Du synes derimot det er morsomst å ikke involvere de naturlige forklaringene. Det vil si at vi finner glede i forskjellige ting, og din påstand om at det ene er kjedeligere enn det andre er intet annet enn en dårlig subjektiv antakelse, og ikke minst fordomsfult og lite empatisk.

Svært så påståelig du er, frk. Neesewis.
Jeg synes faktisk ikke dette du sier her, selv om jeg kan synes veldig mye er morsomt.

Hvordan du forøvrig klarer å trekke inn ting som empati her, det skjønner jeg ikke. Fortelle?

[problem]

Dette var folk som brukte sin fantasi og kreativitet i samarbeid med sin kunnskap, til å oppfinne nye saker og ting. Både på godt og vondt. Men dette kalles fremgang. De så utenfor A4 samfunnet og utenfor den firkantede boksen.

Skeptikere har ofte en tendens til å være arrogante og svært trangsynte. Man glemmer å sette spørsmålstegn ved hvorfor en person vil teste ut skeptikerens dokumentasjon.

Men dette er så klassisk. De som fant opp de viktigste tingene i livene våre var folk som forholdte seg til naturlover, i og med at ting som omgår naturlovene rett og slett ikke går an, og hvis det hadde gått an så hadde det gjort opphav til bare en ny naturlov.

Det å være skeptisk dreier seg ikke om å fornekte alt mulig, det dreier seg bare om å kreve sannhet. Alt som går an i naturen er sant, og derfor er det ikke et hinder for utviklingen å være skeptisk. Vitenskapen baserer seg på å tenke kritisk for å kunne utelukke alt annet enn det som går an i naturen, og det er vitenskapen som har fått oss hit vi er i dag. Folk som tror på overnaturlige ting kan bli hindret av troen sin. (Enda) Et god eksempel er han som fant ut at jorda går rundt sola, og ikke omvendt. De som trodde på engler og ånder, i dette tilfellet katolikkene, fikk fyren bannlyst.

Poenget er at det å være kritisk og det å være trangsynt er virkelig ikke det samme. Det eneste som skal til for å overbevise noen som er kritisk, er et godt argument. Akkurat som Kimbara påpekte lenger opp.