Fakta, teori & skepsis ⇒ Ensomhet kan være like smittsomt som influensa

[Appelsin]

Er det slik at vi påvirker hverandre mye mer enn hva vi ofte er bevisste på? Tenk i så fall hvilket ansvar vi har for både oss selv og andre - når det kommer til hvordan vi har det. Tenkte at denne artikkelen kunne være av interesse;

http://www.dagbladet.no/2009/12/06/nyhe ... e/9377345/

[Appelsin]

Er det ingen som har noen formeninger? Dette ble en ensom tråd.

Jeg selv tror at vi påvirker hverandre ubevisst med sinnstemninger, følelser og energiene våre. Men betyr dette at vi uansett må bli et offer for påvirkning? Nei. Er vi bevisste på å stenge av "negativ innflytelse" så vet vi hva som foregår og vi kan stoppe det.

Det med ensomhet tenker jeg dessuten på som en subjektiv opplevelse som varierer fra individ til individ. Noen kan være alene omtrent hele tiden uten å se på det som ensomt, mens andre er "ensomme" bare de er alene en dag. Vi bestemmer altså selv hva vi legger i ordet "ensomhet". Det finnes alltid noen som bryr seg, og det er ingen som egentlig behøver å være "ensom".

[ludoburgero]

Vel, det er ikke noe under at ting fungerer slik:

Likheter tiltrekker seg hverandre. Mye vil ha mer.
Den med størst lass med penger å ta av, kan investere mer og få enda mer tilbake.
Den som er deprimert og lei seg vil veldig ofte havne i en ond sirkel, hvor bevisstheten over depresjonen vil bare føre til enda dypere depresjon, selv om det sies at selverkjennelse er det første steget mot å bli kurert. Dette er selvsagt å selge håp.

Prinsippet fungerer derimot på den omvendte måten også:

Motsetninger tiltrekker seg hverandre. Der lite er fylles mye inn.
Den med minst å tape, har større sjanse til å vinne, relativt sett til hva han startet med.
Den som er glad vil sannsynligvis være så på toppen av en sky at hun vil falle høyere ned når fallet først kommer, enn en som allerede er deprimert. Dess høyere man er, dess lengre faller man.
Og håp er en bra ting.

For å vinkle dette litt mer spesifikt inn på saken, synes jeg det er trist at man liksom skal ta avstand til ensomme folk fordi man kan bli smittet med ensomhet.
Det er jo å garantere den ensomme en tilværelse i ensomhet resten av livet. For granted, liksom.

Jeg vil si det slik at det er logisk at sinnsstemninger påvirker. Smitter blir feil ord for meg.
Påvirker er mer generelt, men smitter virker så direkte og konkret. Hva da å smitte?
Hvis man er ensomme sammen, så er man jo ikke ensomme lengre?
Slik finner jo de fleste par hverandre... kjærester... de trenger ikke være ensomme, men de er i det minste single - alene - og så treffer de hverandre, men kan være kjempesosiale med andre for det? Så egentlig synes jeg dette er nok en pseudoforskeblablabla-artikkel som alt annet vissvass og søppel er i tabloidene.

Til syvende og sist vil jeg nok en gang si at den seriøse pressen er drept med overkill gange tusen for lengst og at man blir direkte hjerneskada og dum i hodet av å lese aviser eller se på nyheter, og jeg stiller meg stadig spørrende til hvorfor det skal være slik... og hvordan det ble slik.

[Appelsin]

For å vinkle dette litt mer spesifikt inn på saken, synes jeg det er trist at man liksom skal ta avstand til ensomme folk fordi man kan bli smittet med ensomhet.
Det er jo å garantere den ensomme en tilværelse i ensomhet resten av livet. For granted, liksom.

Jeg vil si det slik at det er logisk at sinnsstemninger påvirker. Smitter blir feil ord for meg.
Påvirker er mer generelt, men smitter virker så direkte og konkret. Hva da å smitte?
Hvis man er ensomme sammen, så er man jo ikke ensomme lengre?
Slik finner jo de fleste par hverandre... kjærester... de trenger ikke være ensomme, men de er i det minste single - alene - og så treffer de hverandre, men kan være kjempesosiale med andre for det? Så egentlig synes jeg dette er nok en pseudoforskeblablabla-artikkel som alt annet vissvass og søppel er i tabloidene.

Ja, jeg synes at en svakhet til denne artikkelen er at den fremstiller oss mennesker som noen flokkzombier som ikke klarer å tenke selv eller gjøre bevisste valg. Og dessuten, hvem vil ha venner som aldri har tid til en fordi de har hundrevis av andre venner?

Og selvom påvirkning av mellom oss mennesker skjer, så vil jeg heller påstå at det er mer følelsen av ensomhet som smitter enn ensomhet. En person som påstår at han/hun er ensom og trist hele tiden, kan nok bringe ensomhet og tristhet opp i bevisstheten til andre dersom de er mottagelige for det. Og en vil vel ofte oppleve det en konsentrerer sin bevisshet omkring (i dette tilfelle ensomhet), selv om opplevelsen kan være langt i fra sannheten. Dette fordi bevisstheten er okkupert av "ensomhet" og ser derfor bare bekreftelser på "ensomhet". Slik tror jeg at det kan danne seg selvoppfyllende profetier og onde sirkler.

[Melvin]

Det er vel heller fakta som fremstiller oss som flokkzombier som ikke klarer å tenke selv eller gjøre bevisste valg. Det er sikkert en ubehagelig sannhet, og det finnes sikkert unntak, men i det store og det hele så er det sånn.
Og følelsen av ensomhet er jo som du sier, ofte en selvoppfyllende profeti.

Jeg skjønner ikke at folk ikke gir opp å finne noe godt i mennesker. Som om vi skal være et eller annet uoppfylt potensiale. Vi er akkurat like egoistiske som de handlingene vi utfører.
Og det finnes ikke noe annet enn disse handlingene. Det er som Svartepus sa i en annen tråd, vi velger det som behager mest.

[ludoburgero]

Nå svarer jeg dere begge.

Synes ikke at dette med ensomhet trenger å være en selvoppfyllende profeti jeg.
Vi må kunne gå utifra at det vi føler faktisk er reelt for oss, og ikke bare avfeie det med at det bare er en følelse, som om følelser ikke er virkelighet. Vi er tross alt fulle av dem.

På den annen side synes jeg det er rart at Melvin sier at vi bare er like egoistiske som de handlingene vi gjør, da dette i mine øyne blir å legitimere og akseptere det. Og hvis vi først havner der, har vi jo ingenting godt igjen å håpe på. Jeg har elsket og jeg har opplevd sosialt samvær med andre mennesker som noe svært positivt fordi det har gagnet oss begge. Jeg har opplevd lykke og det har ikke "bare vært en tilstand" (eller en følelse, for den saks skyld).

Det jeg har opplevd har derimot opphørt, og jeg tror kanskje det ikke lett gjøres å oppleve evig lykke. Men herregud - heller ikke evig ulykke. For meg er egoisme et perspektiv, der fokusen er rettet både bevisst og ubevisst (kanskje det ene mer enn det andre, situasjonsbetinget) mot MEG og MINE ønsker og krav. Det finnes også altruisme, som er det motsatte av egoisme. Der man ønsker å ofre seg selv. Ikke for å føle seg bedre, men rent og purt - 100 prosent - for at andre skal føle seg bedre, for at andre skal ha det bra!

Ensomhet er noe vi alle kan ta og føle på. Noen fornekter den, fortrenger den og vil ikke vedkjenne seg at de kan være ensomme. Andre føler seg ensomme uten at de nødvendigvis trenger det. Som dere igjen sier - det kan vel også være en følelse, men delvis enig er det nærmeste jeg klarer å være. Følelsene våre er ekte, og de har rot i noe. Alle er ansvarlige for selv å skifte perspektiv og komme ut av et negativt tankemønster eller en ond sirkel, men hvis vi bryter med å akseptere at vi alle bare er egoister - så går det også an å hjelpe folk til å komme utav denne onde sirkelen.

Første skrittet kan være det å oppsøke mennesker som man tror er ensomme og vil ha litt selskap.

[Appelsin]

Ja, for den som opplever ensomhet føles dette reellt og ikke alltid trenger denne ensomheten å være selvoppfyllende profetier selvsagt. Noen ganger i livet havner en kanskje i situasjoner der en blir mer utsatt for å være ensom. Og ikke alle personligheter er like "modige" el har anledning heller til å f.eks oppsøke nye miljø og mennesker.

Det er en samfunnsplikt etter min mening at vi mennesker skal ta vare på hverandre - uansett ensom eller ikke. Og at vi er noen egoistiske flokkdyr fra evolusjonens perspektiv e.l tar jeg ikke for god fisk. Et slikt syn på menneskeheten er lite konstruktivt. Jeg tror derimot at menneskerasen er god på bunnen..bare vi tør å være oss selv og innse at vi faktisk har verdi i oss selv. Vi har mye potensial. Selvoppfyllende profetier virker nemlig også her . :mozilla_wink:

[ludoburgero]

Det var et fint innlegg som fikk meg til å smile, Appelsin

Jeg tror også på at det finnes noe godt på bunnen, og jeg ser det at ikke alle er like modige, som du sier, til å oppsøke nye miljøer og mennesker. Et forebyggende tiltak for fremtidige generasjoner til å ikke være innesluttet på denne måten, tror jeg kan være å verdsette sosialt samvær og oppfordre mennesker til å gjøre ting sammen.
I norden er vi mer kaldhjerta enn i flere andre kulturer, og vi ser på alenetid nærmest som et privilegium. Spesielt vi nordmenn har nok denne innstillingen.

[Bate]

Det var et fint innlegg som fikk meg til å smile, Appelsin

Jeg tror også på at det finnes noe godt på bunnen, og jeg ser det at ikke alle er like modige, som du sier, til å oppsøke nye miljøer og mennesker. Et forebyggende tiltak for fremtidige generasjoner til å ikke være innesluttet på denne måten, tror jeg kan være å verdsette sosialt samvær og oppfordre mennesker til å gjøre ting sammen.
I norden er vi mer kaldhjerta enn i flere andre kulturer, og vi ser på alenetid nærmest som et privilegium. Spesielt vi nordmenn har nok denne innstillingen.

Den siste setningen i innlegget får meg til endelig å forstå hvorfor jeg har valgt å bli norsk!

[ludoburgero]

Så du er ikke etnisk norsk, men har vært omringet sosialt så mye at du verdsetter alenetid?

Jeg liker også alenetid, men det er ikke sånn at det er for lite av det heller.
Snarere tvert imot.

[TheTech]

Jeg vet om et helt byggefelt som er triste/sure, så ja, tror nok det er smittsomt...