Fakta, teori & skepsis ⇒ En liten teori

[Alkanide]

Nå er dette mitt første innlegg, så det første jeg bør gjøre er vel å hilse på dere alle. Hei

Min første teori her, altså som dere kan diskutere som dere vil, bare jeg også får lov å henge på:

Det er som følger; Livet. Hva er det. Man blir født, lever, dør. Enkelt nok. En viktig faktor i livet er fenomenet tid. Uten tid hadde man ikke kunnet eldes på samme måte. Men nå finnes jo ikke tid. Tid er bare et begrep for å forklare synlige prosesser som da aldring og falming. Men var jo ikke det jeg skulle snakke om. Sporer av i min egen tråd. Kult. Vel, livet.

Livet består av oppturer, nedturer, gleder, skuffelser og alt imellom. Før eller siden opplever man litt av alt. Så tok jeg det et steg videre. Biologilæreren min, som den smartingen hun var, sa hun at meninga medl ivet var å forplante seg. Få avkom og fortsette å ham onopol på Jorda vår, Tellus. Jeg gikk imot hennes tankegang. Riktignok sa jeg ikke noe til henne, men jeg mener det blir feil å si det slik. Om det hadde vært meninga medl ivet til alle arter, hadde ikke utrydning funnet sted, ikke engang der det hogges ned regnskog eller drives overfiske, siden de hadde forplanta seg i ett sett.

Over til min diffuse teori. Livet er til for at man skal gjøre seg erfaringer. Erfaringer som man skal ta med seg til neste liv, om det finnes, eller som sjelen skal lagre når den forlater kroppen. Jeg er agnostiker (Ikke troende, men ikke ateist heller. Usikker på min tro), så er ikke så lett å sette navn på guddommelige ting, altså hva som skjer og slikt oppi himmelen og i helvete osv. Men sjelen finnes vel. Skjebnen styres i stor grad av sjelen. Dette fordi det var sjelen som bestemte hva som skulle skje i livet, og dermed fikk monopol på alt mellom fødsel og død.

Hva om sjelen ikke finnes? Sies den sitter så dypt at man ikke kan nå den. Vel, hvor er det? Er det psykisk rom man snakker om? Eller er det slik at den overvåker oss? Dette gjorde meg i tvil, og gjorde at jeg delvis forkasta teorien om en sjel. Men holder fremdeles muligheta åpen da jeg ikke kan motbevise noe.

Oppsummering: Livet er til for å gjøre seg erfaring. På godt og ondt. Det er et fett, så lenge man får erfaring. Erfaring å gi videre til kommende generasjoner og også sin egen generasjon. Dele positive og negative hendelser med sin egen generasjon. Det kan gjøre mye, tror jeg, om man ser litt stort på det.

Hva mener dere da, folkens?

[Bearchild]

Meningen med livet er å spise, drikke og formere seg. Tilogmed amøbene vet det.
Men så er det alltid noen som vil ha mer. Mer å spise, mer å drikke og fler å ha sex med. Og for å være sikre på å aldri gå tomme begynner de å hamstre. Og brått har man glemt hensikten med det man driver med og man får det for seg at det er andre ting som er viktigere.

[Alkanide]

Meningen med livet er å spise, drikke og formere seg. Tilogmed amøbene vet det.
Men så er det alltid noen som vil ha mer. Mer å spise, mer å drikke og fler å ha sex med. Og for å være sikre på å aldri gå tomme begynner de å hamstre. Og brått har man glemt hensikten med det man driver med og man får det for seg at det er andre ting som er viktigere.

Amøbene er smarte. All honnør til dem. Men de kan jo teoretisk sett ikke tenke. De bare flyter rundt og har tilfeldig sex..

Vel, mer, mer, mer-greia er jo litt sånn diffus. Jeg vil jo si at det er opp til hvert enkelt individ, og ikke noe som ligger til grunne for hva man gjør her på Jorda. Det er der heller snakk om hva man vil med livet. Er jo ikke sikkert det man vil er det som er meninga.. Eller kanskje, om det er forutbestemt, men nei, kan ikke være det.

Man glemmer hensikten med det man driver med når man begynner å hamstre. Men det er ikke nødvendigvis negativt. Kanskje man får opp øynene for andre ting som er viktigere, altså det man får for seg er viktigere. Er opp til hver person hva h*n mener om det, men en fellesnevner kan man vel trekke frem fra suppa; Meninga med livet er å lære.

Ei av dem. Er alltid snakk om meninga med livet, ikke meningene, så jeg tør egentlig ikke uttale meg, men det tror altså jeg.

[DamageDone]

De bare flyter rundt og har tilfeldig sex..

Det hørtes ut som mennesket.

[Bearchild]

"Meningen med livet er å lære".
Hadde vi bare lært noe så.
Å lære- eller tro at man lærer noe gjennom livet- er om ikke annet et greit tidsfordriv mens man lever.
Men jeg tror at formering er meningen med alt liv.. sånn grunnleggende liksom. Alt annet er bare sånt vi finner på for å gjøre hverdagen "meningsfull".

[BA.]

Nå er dette mitt første innlegg, så det første jeg bør gjøre er vel å hilse på dere alle. Hei

Min første teori her, altså som dere kan diskutere som dere vil, bare jeg også får lov å henge på:

Det er som følger; Livet. Hva er det. Man blir født, lever, dør. Enkelt nok. En viktig faktor i livet er fenomenet tid. Uten tid hadde man ikke kunnet eldes på samme måte. Men nå finnes jo ikke tid. Tid er bare et begrep for å forklare synlige prosesser som da aldring og falming. Men var jo ikke det jeg skulle snakke om. Sporer av i min egen tråd. Kult. Vel, livet.

Livet består av oppturer, nedturer, gleder, skuffelser og alt imellom. Før eller siden opplever man litt av alt. Så tok jeg det et steg videre. Biologilæreren min, som den smartingen hun var, sa hun at meninga medl ivet var å forplante seg. Få avkom og fortsette å ham onopol på Jorda vår, Tellus. Jeg gikk imot hennes tankegang. Riktignok sa jeg ikke noe til henne, men jeg mener det blir feil å si det slik. Om det hadde vært meninga medl ivet til alle arter, hadde ikke utrydning funnet sted, ikke engang der det hogges ned regnskog eller drives overfiske, siden de hadde forplanta seg i ett sett.

Det er et godt resonnement, men det er ikke hele sannheten. Forplantning er kostbare saker, og energien og risikoen ved forplantningen fører til at det er begrenset hvor mange avkom det er lønnsomt å sette til verden.

Ressursene er også begrensede, så ved å øke antallet som skal dele ressursene, så vil hver enkelt få redusert sin andel. På et punkt vil antallet bli for stort, og det blir for lite ressurser til at alle kan overleve.

Over til min diffuse teori. Livet er til for at man skal gjøre seg erfaringer. Erfaringer som man skal ta med seg til neste liv, om det finnes, eller som sjelen skal lagre når den forlater kroppen. Jeg er agnostiker (Ikke troende, men ikke ateist heller. Usikker på min tro), så er ikke så lett å sette navn på guddommelige ting, altså hva som skjer og slikt oppi himmelen og i helvete osv. Men sjelen finnes vel. Skjebnen styres i stor grad av sjelen. Dette fordi det var sjelen som bestemte hva som skulle skje i livet, og dermed fikk monopol på alt mellom fødsel og død.

Bare for å avklare dette.

Teister har bestemt seg, de tror på gud(er)
Agnostikere har ikke bestemt seg i gudespørsmålet, men de mener det er umulig å bevise gud(ene)s eksistens.
Ateister har ikke bestemt seg, men de har ikke funnet noen god grunn til å tro på gud(er) ennå.

Teorien din er uavhengig av gudespørsmålet, (teismen) men krever sjeletro, noe du tar opp i neste avsnitt.

Hva om sjelen ikke finnes? Sies den sitter så dypt at man ikke kan nå den. Vel, hvor er det? Er det psykisk rom man snakker om? Eller er det slik at den overvåker oss? Dette gjorde meg i tvil, og gjorde at jeg delvis forkasta teorien om en sjel. Men holder fremdeles muligheta åpen da jeg ikke kan motbevise noe.

Dette er hele saken, den ikketroende, skeptikeren om du vil, holder slike spørsmål åpne inntil det finnes gode grunner (kall det gjerne bevis) for å tro.
Hittil har vi ikke grunner til å tro på sjelen, for verden og livet kan beskrives like godt, faktisk bedre, uten å komplisere det til med spørsmålet om en sjel.

Oppsummering: Livet er til for å gjøre seg erfaring. På godt og ondt. Det er et fett, så lenge man får erfaring. Erfaring å gi videre til kommende generasjoner og også sin egen generasjon. Dele positive og negative hendelser med sin egen generasjon. Det kan gjøre mye, tror jeg, om man ser litt stort på det.

Eller at livet har den mening man selv gir det. At det ikke finnes et endelig mål som vi skal oppnå en gang, men at vi hele tiden har dagens situasjon å forholde oss til.

Evolusjonen har ført oss der vi er fordi klima og miljø har gjort at dette er det optimale nå, men at miljø/klimaendringer kan føre til endringer og at noen arter dør, og andre dannes.

[Alkanide]

Det er et godt resonnement, men det er ikke hele sannheten. Forplantning er kostbare saker, og energien og risikoen ved forplantningen fører til at det er begrenset hvor mange avkom det er lønnsomt å sette til verden.

Ressursene er også begrensede, så ved å øke antallet som skal dele ressursene, så vil hver enkelt få redusert sin andel. På et punkt vil antallet bli for stort, og det blir for lite ressurser til at alle kan overleve.

Jo, klart det. Overbefolkning eller det at man f. eks. har en del rein på ei øy, og de formerer seg med større og større tempo. På et punkt når de toppen, da de går tom for mat, risikoen for sykdommer øker, det blir mindre plass til hvert enkelt individ, ikke plass til å ha "revir" og slikt. Dette tilsier da at de ikke bør sette til verden flere enn "nødvendig", men allikevel gjør de det. Lurerp å hvordan det blir når dette skjer med mennesket.

Ja, klart. Som jeg sa nettopp, når det blir flere, så blir ressursene mindre til hver enkelt. Dette resulterer i at noen må sulte, og noen får mer da. Dette er en del av "The Circle of Life", bare på en litt twisted måte.

Når det blir for mange, må man enten dø eller utvandre. Om man er på ei øy, dør man, om man ikke kan svømme. Derfor skal jeg aldri bo på ei øy. Liker ikke å svømme i saltvann.

Bare for å avklare dette.

Teister har bestemt seg, de tror på gud(er)
Agnostikere har ikke bestemt seg i gudespørsmålet, men de mener det er umulig å bevise gud(ene)s eksistens.
Ateister har ikke bestemt seg, men de har ikke funnet noen god grunn til å tro på gud(er) ennå.

Teorien din er uavhengig av gudespørsmålet, (teismen) men krever sjeletro, noe du tar opp i neste avsnitt.

Ja. Dette med gudetro er en egen del av sjelespørsmålet. Slik jeg ser det kan de jo flettes inn i hverandre ved at enten kommer jo sjelen til himmels eller til helvete. Og i Himmelen er gud. Altså må man delvis tro på Gud for å ha tro på sjelen. Så det er jo på èn måte to saker man kan kjøre parallellt, men er ikke noe lurt. Blir bare ei suppe ingen skjønner ne av. Derfor er det greit å ta dem hver for seg. Dette var snakk om sjelen og ikke hvorvidt man tror på Gud eller ikke, så jeg beveger meg videre til neste avsnitt.

Dette er hele saken, den ikketroende, skeptikeren om du vil, holder slike spørsmål åpne inntil det finnes gode grunner (kall det gjerne bevis) for å tro.
Hittil har vi ikke grunner til å tro på sjelen, for verden og livet kan beskrives like godt, faktisk bedre, uten å komplisere det til med spørsmålet om en sjel.

Ja. Enig i det. Livet fungerer uten en sjel. Men er jo interessant tankeeksperiment å blande inn denne sjelen da. Men ser jo at livet fungerer helt fint uten den.

Men, så har jeg tenkt; finnes skjebnen da? Er alt forutbestemt? Isåfall styrer sjelen dette. Så om sjelen ikke finnes, finnes ikke skjebnen. Eller kanskje jeg tar helt feil nå. Kanskje de ikke har noe med hverandre å gjøre, men er jo nærliggende å anta det.

Eller at livet har den mening man selv gir det. At det ikke finnes et endelig mål som vi skal oppnå en gang, men at vi hele tiden har dagens situasjon å forholde oss til.

Evolusjonen har ført oss der vi er fordi klima og miljø har gjort at dette er det optimale nå, men at miljø/klimaendringer kan føre til endringer og at noen arter dør, og andre dannes.

Ja, det er jo greit nok. Man gir livet mening på sin egen måte. Setter et egent preg på hverdagen, og lever livet fullt ut. Kanskje du har rett. Man må ikke smiske med Gud for å oppnå høyere status i neste liv. For kanskje det ikke er noe slikt som neste liv. Så da er det sånn sett bedre å ta èn dag om gangen.

Ja. Noen arter dannes, andre dør ut. Miljøet endres, og optimaliseres for noen mens det gjøres ulevelig for noen. Dette er livet. For alle arter.

[rhonersen]

Ja. Enig i det. Livet fungerer uten en sjel. Men er jo interessant tankeeksperiment å blande inn denne sjelen da. Men ser jo at livet fungerer helt fint uten den.

Altså er teoriene dine overflødige fordi de ikke forklarer noe (som vi trenger å forklare). EOD.

[Alkanide]

Ja. Enig i det. Livet fungerer uten en sjel. Men er jo interessant tankeeksperiment å blande inn denne sjelen da. Men ser jo at livet fungerer helt fint uten den.

Altså er teoriene dine overflødige fordi de ikke forklarer noe (som vi trenger å forklare). EOD.

Sant det.. Men teorier må jo begynne et sted da

Mye man ikke trenger å vite, som man allikevel er interessert i å vite

[BA.]

En teori som er unødvendig fører ikke til mer viten.

Når man har gode virkelighetsbeskrivelser uten vanskelige elementer, så er det ikke nødvendig å lage teorier med vanskelige elementer for å forklare det samme.

Det var de ganger man sto overfor et problem at man gjerne måtte ty til slike elementer for å forklare det man ikke forsto.

Nyere teorier må kunne forklare noe eldre teorier ikke kan forklare, eller vise seg enklere, med færre vanskelige elementer enn tidligere.

[Alkanide]

En teori som er unødvendig fører ikke til mer viten.

Når man har gode virkelighetsbeskrivelser uten vanskelige elementer, så er det ikke nødvendig å lage teorier med vanskelige elementer for å forklare det samme.

Det var de ganger man sto overfor et problem at man gjerne måtte ty til slike elementer for å forklare det man ikke forsto.

Nyere teorier må kunne forklare noe eldre teorier ikke kan forklare, eller vise seg enklere, med færre vanskelige elementer enn tidligere.

Ja, du sier noe..

Anywayz, nye teorier kommer alltid til å dukke opp. Slik er det. Er slik man gjør fremskritt. Så, disse teoriene "mine" er jo "litt" nødvendige.. Eller ikke nødvendige da, men artige å diskutere. Synes jeg. Kommer frem mye bra

[BA.]

Anywayz, nye teorier kommer alltid til å dukke opp. Slik er det. Er slik man gjør fremskritt.

Nye teorier som kan bidra til enklere eller bedre forståelse av virkeligheten er med på å bringe fremskritt.
Såkalte teorier som ikke gjør noen nytte, gjør ikke det, tvert imot.

[Asbjørn]

Anywayz, nye teorier kommer alltid til å dukke opp. Slik er det. Er slik man gjør fremskritt.

Nye teorier som kan bidra til enklere eller bedre forståelse av virkeligheten er med på å bringe fremskritt.
Såkalte teorier som ikke gjør noen nytte, gjør ikke det, tvert imot.

Av og til MÅ man ha en "brainstorming" for å få tankene i gang,
det inkluderer å komme med allslags tanker.
At mange av tankene etterhvert forkastes, er ikke det samme som å si at de er verdiløse,
tross alt, de er med å trigge de viktige tankene.
For hver tanke som vinner frem, er det hundreder som faller til jorden.
Men de må først luftes, før de kan falle...

A

[BA.]

Når et problem er identifisert, så kan brainstorming være en mulighet for å finne løsningen på problemet, men det er ikke til noe hjelp for å løse et ikkeproblem.

Vi har gode beskrivelser som fungerer for virkeligheten, og vanskelige teorier for å løse dette ikkeproblemet er unødvendige og kun til forvirring.

Å lage hypoteser for mulige løsninger på det en lurer på kan være god metode, men for at metoden skal være god, må man også forkaste hypotesene når man har bedre og enklere teorier.

[Eaglespirit]

Du må tømme tankene , for å tenk, Sa ei i kveld.