Fakta, teori & skepsis ⇒ Skjebnen eller ikke

[Diablesse]

Har liksom aldri helt trodd på skjebnen... at hele vår historie er "skrevet" og forutbestemt, det klarer jeg liksom ikke helt akseptere. På den annen side så er det så mange klarsyn, sånn fremtidssyn jeg har hørt om som ser ut til å stemme osv. at jeg må begynne å revurdere min tankegang. For hvordan kan folk ha fremtidsvisjoner dersom det ikke finnes noen konkret fremtid? Eller altså, selvfølgelig finnes jo fremtiden, men at vi ikke kan nå den fordi den ikke er laget på forhånd?

Ja, huff, dette ble klønete.. Men ønsker å få igang en diskusjon om hvorvidt dere tror at skjebnen er reell eller ikke, og i så fall hvorfor/hvorfor ikke, for ikke å snakke om hvordan klarsyn kan forekomme - sånn i forhold til dette OG i det hele tatt...

Gleder meg til å se mange GODE argumenter, og spesielt det som klarer å overbevise meg om det ene eller det andre:)

(Ja, og så til moderatorene, så var jeg litt usikker på om dette emnet passet best under her, eller om jeg skulle poste det i "Religion og livssyn" eller "Klarsyn, spådom og åndelige sanser", men endte opp her.)

[ludoburgero]

Fri vilje, vil jeg si: eksisterer den da?
Hvis den gjør det, kan vi bare rive ned hele grunnlaget for at en skjebne skal eksistere.

Jeg tror det er en enten-eller-ting. Og at disse to er motsetninger.
For sett i et perspektiv hvor skjebnen råder... (okay, la oss kalle den Skjebnen med stor S)
så kan Fri Vilje kun være der som en illusjon. Altså følelsen av at vi kan velge.
Følelsen kan være veldig reell.

Interessant diskusjon, deltar gjerne mer seinere.

[Diablesse]

Sant. Så enten eksisterer det en skjebne, eller så avgjøres alt av våre valg.. Og hvis det er så, skulle i teorien hele historien kunne forandres på dersom et enkelt valg ble gjort annerledes i fortiden.. ?

(har lest endel Donald:P)

[Moonstone]

Ahh, store spørsmål som har plaget menneskets sinn siden antikken

Jeg kan se at muligheten for at begge kan eksistere side om side, ved at kun noen "nøkkelhendelser" kan være forrutbestemt av Universet som en helthet, og at andre ting og utfall er konsekvensen av vår frie viljes valg.
Jeg tror ikke på at det er noe enten eller.

Jeg tror på en ballanse mellom dem, en dualitet som er avhengig av hverandre for eksistens, om ikke anet som begreper værtfall.

[ludoburgero]

Altså, jeg tror absolutt at noe er større enn menneskenes frie vilje.
Fordi det finnes ting som er utenfor vår kontroll. For eksempel skapelsen i seg selv.
Og vi kan ikke overstyre døden.

Det er svært mange prosesser som er utenfor vår fatteevne, som kanskje vitenskapen aldri vil avdekke og som religioner i mange årtusener har forsøkt å gi oss svar på i mangel av kunnskaper. Det er ikke et problem for meg å leve i en slik uvitenhet, da det i mange tilfeller - mener jeg - er bedre å gjøre seg kjent i det miljøet en faktisk er i og der en faktisk er i stand til å ta kontroll, ta og kjenne på og føle, se og lytte og bruke sansene for hva de er verdt.

Mange ser ut til å glemme dette og distanserer seg fra det næreste i livet selv,
de velger heller å vie livet sitt til en større sak - som igjen bare bekrefter at vi mennesker er på evig søken og alltid vil stille for eksempel denne slags spørsmål... som jo emnet handler om...

Ja, finnes skjebnen? Eller har jeg et fritt valg?
Hva er det beste å gå utifra?

Jeg vil definitivt si at tanken om en Skjebne kan gjøre det lettere for oss å ikke ta ansvar over egne liv. Vi kan unnskylde oss all vår atferd og alle våre valg. Vi kan jo ikke noe for det?
Eller hva med den kaotiske og skremmende tanken om Fri Vilje? Kanskje ikke rart det er krig i verden og kanskje ikke rart at vi kommer til å forårsake vår egen undergang hvis vi ikke bruker det vi har lært til å dyrke kjærlighet og ta vare på hverandre?

Kanskje ikke rart at folk blir religiøse i det hele tatt...
Så mange spørsmål - så lite svar. Nærmer vi oss Sannheten eller kommer vi stadig vekk fjernere ifra den? Hva er virkeligheten vår og hva vil vi med våre liv? Lager vi det vanskeligere for oss selv? Eller gjør vi alt på en altfor enkel måte? Finnes det noe mer?

Vi er morsomme og søte vesener vi mennesker. Bare synd vi dreper og ødelegger.
Nå ble det mye halvdigresjoner her, så det må jeg bare beklage.
Men det er ikke min feil. Skjebnen gjorde at jeg skreiv nettopp dette innlegget.
Og det står skrevet i stjernene at du skulle lese det.

[zind]

Jeg tenker nok i samme baner som moonstone her. Og jeg tenker som så at vi alltid har et valg, men enkelte ting er det nok mer "langt opp til" og mer sannsynlig vil skje enn andre ting. Slike "nøkkelepisoder" soom moonstone nevner, som kan ha vært en del av kontrakten vår før vi kom hit. Jeg tror at når vi en gang tok avgjørelsen om dette livet så fikk vi også se de mulige utfallene og episodene vi vil komme til å oppleve. Så jeg tror gjerne det er flere ting som kan komme til å lede oss i en viss retning, enten det er at vi selv opplever å kjenne igjen noe og føle oss trukket den veien (som f.eks når man møter en person man føler man kjenner igjen, dette tror jeg kan være hint vi har programmert til oss selv, for å ha mulighet til å bevege oss i retning av noe vi kan lære av), eller at det dukker opp en rekke tegn som blir gitt oss der og da, som kommer utenfra.Likevel tror jeg på frihet til å velge, at nesten eller alt ved fremtiden er avhengig av hva vi ønsker den skal være. På en annen side tror jeg sjelden vi er i stand til å forstå hva valgene vi tar faktisk innebærer, hva de fører til, og tror dermed at et høyere selv går hånd i hånd med skjebnen. Vi leder vår egen vei, men på et annet plan, slik at vi ikke trenger å bry de små hodene våre med slike store tanker her på jorden hele tiden. Ganske fiffig

[Diablesse]

Altså, jeg tror absolutt at noe er større enn menneskenes frie vilje.
Fordi det finnes ting som er utenfor vår kontroll. For eksempel skapelsen i seg selv.
Og vi kan ikke overstyre døden.
Ja, finnes skjebnen? Eller har jeg et fritt valg?
Hva er det beste å gå utifra?

Jeg vil definitivt si at tanken om en Skjebne kan gjøre det lettere for oss å ikke ta ansvar over egne liv. Vi kan unnskylde oss all vår atferd og alle våre valg. Vi kan jo ikke noe for det?
Eller hva med den kaotiske og skremmende tanken om Fri Vilje? Kanskje ikke rart det er krig i verden og kanskje ikke rart at vi kommer til å forårsake vår egen undergang hvis vi ikke bruker det vi har lært til å dyrke kjærlighet og ta vare på hverandre?

Kanskje ikke rart at folk blir religiøse i det hele tatt...
Så mange spørsmål - så lite svar. Nærmer vi oss Sannheten eller kommer vi stadig vekk fjernere ifra den? Hva er virkeligheten vår og hva vil vi med våre liv? Lager vi det vanskeligere for oss selv? Eller gjør vi alt på en altfor enkel måte? Finnes det noe mer?

Men det er nettopp dette... Jeg tror (halvveis! altså, jeg vet egentlig ikke) at vi alle er født med fri vilje, og at tilfeldigheter fører ting sammen osv. Jeg tror altfor mange mennesker har vondt for å godta at vårt vesen kan være så gemen og utføre så onde handlinger som i krig o.l. Derfor har vi funnet opp Himmelen og Helvete, vi har funnet opp skjebnen, vi finner på at Gud nok har en mening med alt, for å slippe å stå til ansvar for våre onde handlinger, eller for å ha noe å trøste seg med hvis noe går imot en her i livet.

But then again... klarsyn tror jeg virkelig på (dvs fremtidsvisjoner som går i oppfyllelse). Og jeg strider litt imot meg selv der, hvis jeg samtidig ikke tror på skjebnen.. For hvordan kan noen se det som skjer i fremtiden dersom det ikke bestemmes på forhånd, men hender as we go along?

zind og Moonstone; en slags "blanding" av begge deler..? Som at vi har noen nøkkel"faser" som vi skal nå, og hvordan reisen dit blir, avgjøres av våre frie valg, mens destinasjonen er forhåndsbestemt? Hvis det var lesbart?

[Moonstone]

zind og Moonstone; en slags "blanding" av begge deler..? Som at vi har noen nøkkel"faser" som vi skal nå, og hvordan reisen dit blir, avgjøres av våre frie valg, mens destinasjonen er forhåndsbestemt? Hvis det var lesbart?

Jeg tror at når vi er ren essens/er på energi-planet, så vil det være naturlig å ønske å oppleve å være fast form igjen, da disse dualismene henger sammen.
Jeg tror at vi da, sammen med Universet, på en måte "planlegger" visse nøkkelhendelser utfra karma og egen "opplevelses-trang" visse nøkkelsituasjoner som vi ikke vil komme utenom når vi igjen blir fast form. De nøkkelsituasjonene/opplevelsene vil være det som kalles "skjebne", og kan ikke vikes utenom.
Alle andre situasjoner/opplevelser tror jeg er improviserte og frembringet av egne ønsker som menneske, valgt utfra hvem vi tror og ønsker at vi er, verdier og ideal.
Dette vil trekke til seg visse situasjoner og mennesker, og støte bort andre.

Dette er bare hva jeg tror..og har kommet fram til selv.

[zind]

zind og Moonstone; en slags "blanding" av begge deler..? Som at vi har noen nøkkel"faser" som vi skal nå, og hvordan reisen dit blir, avgjøres av våre frie valg, mens destinasjonen er forhåndsbestemt? Hvis det var lesbart?

hmmm, det med at destinasjonen er forhåndsbestemt stemmer nok ikke helt med slik jeg tenker, for jeg tror alt er bevegelig og foranderlig. Jeg bruker kanskje ordet "skjebne" litt annerledes enn andre, jeg vet ikke, men når jeg sier "det må ha vært skjebnen vettu" så mener jeg at man ikke nødvendigvis har funnet den ene rette veien men at man har lyttet til universets språk og nådd frem til noe som kan være nøkkelen til videre utvikling eller en innsikt.
Jeg ville kanskje sagt at skjebnen er når man viser tillit til noe større en seg selv (gud/kilden) og ditt høyere selv/gud viser deg tillit tilbake og leder vei. Men jeg tror det finnes mange veier utenom disse "nøkkelsituasjonene", ikke at vi må gjennom de. Mye kan skje i løpet av et liv, så jeg tror nye slike nøkkelsituasjoner også vil skapes underveis, men da er det kanskje ikke innprentet like tydelige hint i forhold til opplevelsene.
Ok, jeg ser det for meg slik:

Jeg er utenfor inkarnasjon, jeg forenet med mitt høyere selv og mine andre sjelsaspekter. Jeg er sammen med min hovedhjelper og vi skal gå igjennom mulighetene mine for neste liv. Først fikk jeg se og velge mellom flere liv som gir meg mulighet til å lære og når valget er tatt får jeg gå nærmere inn å se på dette livet. Jeg ser for meg en stor skjerm som viser nøkkelsituasjoner jeg mulig vil havne i, jeg får se mennesker jeg skal møte og "lagrer" litt nøkkelinformasjon om hendelser og mennesker. Slik at når jeg er på jorden og lever livet vil jeg kanskje møte personer der jeg tenker "det var noe kjent med deg, dette var merkelig.." Denne gjenkjennelsen kommer altså innenifra, små hint vi har laget selv for å kjenne igjen noen eller noe og stoppe opp litt.

For å vite om man følger skjebnen eller tao, om man følger og rir på universets bølger eller om man svømmer mot strømmen, så trenger man bare kjenne etter litt. Når man er i harmoni med seg selv og en høyere mening vil ting skje omtrent av seg selv. Man vil føle seg trygg og på riktig sted til rett tid. På samme måte som det oppstår mye frustrasjon og at man blir helt "stuck" når man ikke ønsker å bevege seg videre eller nekter å godta sin vei i dette livet.

Du sier også at du har opplevd å vite noe før det skjer, det har jeg også og dermed vet vi jo at man kan se inn i fremtiden. Hos meg vet jeg sjelden ting lenge før de skjer, det lengste jeg har opplevd er et par dager og da i forbindelse med mj`s død. Jeg prøver å forstå meg på at tid ikke finnes og at alt egentlig allerede har skjedd eller skjer nå, men det der blir jo håpløst for et stakkars menneskesinn. Så når man får et slikt glimt tror jeg det er stor sannsynlighet for at det skjer, eller at det i energien allerede har skjedd... men jeg tror neppe det gjelder alle klarsyn, noen syn kommer kanskje nettopp fordi vi skal ha mulighet til å forandre på det. Andre syn kan være sannsynlige, hvor mye er lagt opp til at det kan skje, men så skjer de ikke likevel... aller mest tror jeg nok vi har alle muligheter til å bestemme eller allerede har bestemt vår egen skjebne

[Diablesse]

Jeg prøver å forstå meg på at tid ikke finnes og at alt egentlig allerede har skjedd eller skjer nå, men det der blir jo håpløst for et stakkars menneskesinn.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, for akkurat det med tid har jeg tenkt på selv. At alle ting skjer hele tiden, om igjen, eller.. ja, det er igrunn umulig å forklare ja:P For å ta et sitat fra Brødrene dal: "Dette bygger på kvantefysikkens teorier om at tiden er relativ, at alt eksisterer samtidig og parallelt. Det betyr for eksempel at Napoleon ikke er død, men lever i beste velgående og kan fortsette å bake sine kaker - men parallelt med oss!"
Hehe, men det er vel en slags.. det er jo noe å tenke på. Dvs at .. dersom man greier å reise på tvers av dimensjonene (et "kvantesprang" som de kaller det i brødrene dal:P), vil man altså kunne oppleve de parallelle "universene"? OG gjøre det vi kaller å reise i tid? Besnærende tanke egentlig. Interessant teori
eller var det sånn ca dette du mente forresten?:P

Så når man får et slikt glimt tror jeg det er stor sannsynlighet for at det skjer, eller at det i energien allerede har skjedd... men jeg tror neppe det gjelder alle klarsyn, noen syn kommer kanskje nettopp fordi vi skal ha mulighet til å forandre på det. Andre syn kan være sannsynlige, hvor mye er lagt opp til at det kan skje, men så skjer de ikke likevel... aller mest tror jeg nok vi har alle muligheter til å bestemme eller allerede har bestemt vår egen skjebne

aha, da er mye "oppklart":) jeg mener, å velge hva man vil tro på er jo opp til hver enkelt, men det du sier her stemmer bra med hva jeg lurte på
(dette er sånn svar som skeptikerne liker, vet du:P "de "troende" velger jo ut det svaret som passer dem best":P)

[Asbjørn]

Sjekk denne :
LINK: Andre dimensjoner, her er noen tanker i FAKTA, TEORI OG SKEPSIS

Den kan kansje gi litt å tygge på ...
A