Hmmm... jeg kunne ikke vært mer enig i at man må stille spørsmålstegn ved ting
Jeg tror vi mennesker må bruke logikk og søken for å finne svar, men jeg tror også på den spirituelle/sjelelige måten å få informasjon på. I stort sett alle sammenhenger der vi skal forstå noe er vi nødt til å stole på konklusjoner andre mennesker har gjort før oss. Man kan selvsagt dykke så dypt at man virkelig forstår og har sett nok sider av saken til at man vet. Problemet er jo det at vi så ofte tror vi "vet", at vi hele tiden uttaler oss om ting vi virkelig ikke har peiling på. "Man skal ikke tro alt man hører"
Å føle at man får innsikt i noe, av åndelig natur, det syntes jeg er stort. At man faktisk kan få de beste svarene av å søke innover. Ikke å stole naivt på magefølelsen, men å kombinere sjelen og det logiske menneskets måte å tilegne seg informasjoner og sannhet på. Også tror jeg det som er nest viktigst, etter å sette spørsmålstegn ved ting, er at man ikke er redd for å innrømme at selv de tingene man bestemt tror man vet kan være feil.
Fakta, teori & skepsis ⇒ Om det å være kritisk, og det å spre informasjon
Moderatorer: Asbjørn, Mod Fakta og, mod_spøkeguiden
-
- Standard bruker
- Innlegg: 2079
- Startet: 26 Aug 2004 02:46
- 20
- Har takket: 142 ganger
- Blitt takket: 181 ganger
Re: Om det å være kritisk, og det å spre informasjon
Antall ord: 211
Until you make the unconscious conscious, it will direct your life and you will call it fate. -C.Jung
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 7953
- Startet: 25 Aug 2004 16:02
- 20
- Har takket: 967 ganger
- Blitt takket: 892 ganger
Re: Om det å være kritisk, og det å spre informasjon
Hva som er problemet, vet jeg ikke, for alle mennesker er kritiske til noe og tar noe annet for god fisk. Forskjellen er jo bare HVA, hvilke saker det gjelder.
Vi kan vel si at alle mennesker er sterkt kritiske til ting som går imot deres verdier eller rokker ved deres virkelighetsoppfatning, hva de velger å tro på eller ikke - det er avhengig av så meget.
Det er helt klart viktig å stille spørsmål, men for mange er det viktigste å få et svar. De trenger umiddelbart trygghet i at svaret de får kan gi dem grunnlag til å gå utifra, hva enn de skal bruke dette svaret til. Det er mer betryggende å få klarthet enn å leve i uklarhet.
Derfor finnes det også de som ikke ønsker å stille for mange spørsmål.
Noen fordi de ikke ønsker svarene de kan få, andre fordi de allerede har et svar til seg selv, de har gjort opp sin mening. Andre ønsker å stille spørsmål ved alt, være veldig kritiske og analyserende. Men det å være analytisk til det kjedsommelige er ikke særlig attraktivt, spesielt ikke hvis du er av typen kverulant og tror du besitter informasjon som gjør deg mye klokere enn alle andre rundt deg. Det kan fort bli arrogant og frastøtende å lire av seg lekse opp og lekse ned om alt og alle. Noen ganger ønsker man bare ha en enkel liten samtale, der svarene tas for gitt og der man ikke bryr seg så mye. Ikke alt i livet er så jævla viktig - noe er faktisk rett frem trivialiteter. En diskusjon som dette, for eksempel, er det i mine øyne. Likevel kan jeg selv godt være med på å diskutere det til det kjedsommelige. Knis. Knis, knis.
Så - hva blir problemet hvis folk sluker ting rått?
Tar for god fisk, er ukritiske, blindt troende og naive?
Et samfunn fullt av idioter som kan ledes til de dummeste ting... og det kan være skadelig for dem, ikke sant? Men hva er galt og hva er riktig - når skal man være kritisk og når kan man la være? Det er ikke formidleren av en beskjed som skal være kritisk - det er lytteren.
Det mener jeg ihvertfall.
Folk sier mye rart. For eksempel hørte jeg her om dagen ei jente som hadde blitt spurt om å suge en fyr for skyss hjem fra byen, fordi hun ikke hadde mer penger igjen. Dette var ei sånn cirka 19 år gammel jente som hadde drukket seg nærmest sanseløs. Jeg stilte ikke tvil om denne historien hennes, men den betyr heller ikke noe særlig for meg. Eneste er at jeg gjør opp min mening om at hun nærmest ber om det, fordi hun tross alt gikk i et så avslørende miniskjørt, havna i fanget mitt flere ganger da hun sto på bussen og sang av full hals og skreik allslags idiotisk. Hun er jo komplett idiot på fylla, hun kan bare takke seg selv for at hun havner borti en slik type. Hun satte seg jo inn i bilen til en fremmed også, gikk det frem - og på toppen av det hele - hvis du er så dum at du ikke har penger til transport hjem... javel, synd for deg...
SÅ - skal vi ikke snart (istedenfor å sy puter under armene på folk og gi dem forståelse for idioti) heller bare overlate ansvaret for dem selv til dem selv, slik som det var i gamle dager?
Sånn at LYTTEREN må være kritisk - sånn at DEN SOM BLIR UTSATT FOR NOE må kunne være sterk, istedenfor at vi setter dem i en offerrolle? Kanskje vi skulle tenkt at fyren som var så heldig at han fikk plukka opp ei nærmest forsvarsløs full jente og kunne fått seg noe? At han skulle vært komplett annerledes enn det han er? At han skulle vært mer moralsk?
Ja, kanskje - men helt urealistisk i en verden som dette...
Nettopp fordi vi aldri tenker på at lytteren og den som opplever noe, at det er disse ansvaret hviler på. For hvis vi har en hel stor skare med kritiske lyttere, vil vi omsider få luket ut disse budbringerne av alle slags merkelige, tåpelige og ville utsagnene.
Skjønner? Piece of cake. Tar bare litt tid.
Vi kan vel si at alle mennesker er sterkt kritiske til ting som går imot deres verdier eller rokker ved deres virkelighetsoppfatning, hva de velger å tro på eller ikke - det er avhengig av så meget.
Det er helt klart viktig å stille spørsmål, men for mange er det viktigste å få et svar. De trenger umiddelbart trygghet i at svaret de får kan gi dem grunnlag til å gå utifra, hva enn de skal bruke dette svaret til. Det er mer betryggende å få klarthet enn å leve i uklarhet.
Derfor finnes det også de som ikke ønsker å stille for mange spørsmål.
Noen fordi de ikke ønsker svarene de kan få, andre fordi de allerede har et svar til seg selv, de har gjort opp sin mening. Andre ønsker å stille spørsmål ved alt, være veldig kritiske og analyserende. Men det å være analytisk til det kjedsommelige er ikke særlig attraktivt, spesielt ikke hvis du er av typen kverulant og tror du besitter informasjon som gjør deg mye klokere enn alle andre rundt deg. Det kan fort bli arrogant og frastøtende å lire av seg lekse opp og lekse ned om alt og alle. Noen ganger ønsker man bare ha en enkel liten samtale, der svarene tas for gitt og der man ikke bryr seg så mye. Ikke alt i livet er så jævla viktig - noe er faktisk rett frem trivialiteter. En diskusjon som dette, for eksempel, er det i mine øyne. Likevel kan jeg selv godt være med på å diskutere det til det kjedsommelige. Knis. Knis, knis.
Så - hva blir problemet hvis folk sluker ting rått?
Tar for god fisk, er ukritiske, blindt troende og naive?
Et samfunn fullt av idioter som kan ledes til de dummeste ting... og det kan være skadelig for dem, ikke sant? Men hva er galt og hva er riktig - når skal man være kritisk og når kan man la være? Det er ikke formidleren av en beskjed som skal være kritisk - det er lytteren.
Det mener jeg ihvertfall.
Folk sier mye rart. For eksempel hørte jeg her om dagen ei jente som hadde blitt spurt om å suge en fyr for skyss hjem fra byen, fordi hun ikke hadde mer penger igjen. Dette var ei sånn cirka 19 år gammel jente som hadde drukket seg nærmest sanseløs. Jeg stilte ikke tvil om denne historien hennes, men den betyr heller ikke noe særlig for meg. Eneste er at jeg gjør opp min mening om at hun nærmest ber om det, fordi hun tross alt gikk i et så avslørende miniskjørt, havna i fanget mitt flere ganger da hun sto på bussen og sang av full hals og skreik allslags idiotisk. Hun er jo komplett idiot på fylla, hun kan bare takke seg selv for at hun havner borti en slik type. Hun satte seg jo inn i bilen til en fremmed også, gikk det frem - og på toppen av det hele - hvis du er så dum at du ikke har penger til transport hjem... javel, synd for deg...
SÅ - skal vi ikke snart (istedenfor å sy puter under armene på folk og gi dem forståelse for idioti) heller bare overlate ansvaret for dem selv til dem selv, slik som det var i gamle dager?
Sånn at LYTTEREN må være kritisk - sånn at DEN SOM BLIR UTSATT FOR NOE må kunne være sterk, istedenfor at vi setter dem i en offerrolle? Kanskje vi skulle tenkt at fyren som var så heldig at han fikk plukka opp ei nærmest forsvarsløs full jente og kunne fått seg noe? At han skulle vært komplett annerledes enn det han er? At han skulle vært mer moralsk?
Ja, kanskje - men helt urealistisk i en verden som dette...
Nettopp fordi vi aldri tenker på at lytteren og den som opplever noe, at det er disse ansvaret hviler på. For hvis vi har en hel stor skare med kritiske lyttere, vil vi omsider få luket ut disse budbringerne av alle slags merkelige, tåpelige og ville utsagnene.
Skjønner? Piece of cake. Tar bare litt tid.
Antall ord: 735
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”
leave the house before you find something worth staying in for.”
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 4125
- Startet: 01 Mar 2007 11:02
- 17
- Kjønn (valgfri): satyriasis
- Blitt takket: 11 ganger
Re: Om det å være kritisk, og det å spre informasjon
Om man skal være "ekte" kritisk i tankegangen må det gjelde alt. Men husk at det er ting man må være langt mer kritisk til enn andre (fordi enkelte ting allerede er så godt dokumentert).ludoburgero skrev:Hva som er problemet, vet jeg ikke, for alle mennesker er kritiske til noe og tar noe annet for god fisk. Forskjellen er jo bare HVA, hvilke saker det gjelder.
De som gjerne blir kalt kverulanter er vel de som stiller seg kritiske til akkurat den tingen den og den personen velger å tro på. Jeg kan ta meg selv som eksempel;...Men det å være analytisk til det kjedsommelige er ikke særlig attraktivt, spesielt ikke hvis du er av typen kverulant og tror du besitter informasjon som gjør deg mye klokere enn alle andre rundt deg. Det kan fort bli arrogant og frastøtende å lire av seg lekse opp og lekse ned om alt og alle. Noen ganger ønsker man bare ha en enkel liten samtale, der svarene tas for gitt og der man ikke bryr seg så mye. Ikke alt i livet er så jævla viktig - noe er faktisk rett frem trivialiteter. En diskusjon som dette, for eksempel, er det i mine øyne. Likevel kan jeg selv godt være med på å diskutere det til det kjedsommelige. Knis. Knis, knis.
Jeg kritiserer kristendommen/islam, og blir omtrent hyllet.
Så kritiserer jeg troen på "healing" på samme måte, og blir kalt kverulant.
Man er altså "kverulant" helt ut ifra hvem man snakker med om hva. Slike anklager kommer som regel fra mennesker som ikke lenger har noe å argumentere med. Det er en kjennsgjerning i retorikkens verden. Men det skumle er at slike holdninger får rotfeste og god anledning til å spre seg.
Det er den typen ignorans som igjen tillater ukritisk spredning av informasjon. Det er en bisarr type selvkonservering.
Uenig. Selv om lytteren bør være kritisk har hver og en av oss et tilsvarende ansvar overfor hva vi velger å spre av informasjon.Så - hva blir problemet hvis folk sluker ting rått?
Tar for god fisk, er ukritiske, blindt troende og naive?
Et samfunn fullt av idioter som kan ledes til de dummeste ting... og det kan være skadelig for dem, ikke sant? Men hva er galt og hva er riktig - når skal man være kritisk og når kan man la være? Det er ikke formidleren av en beskjed som skal være kritisk - det er lytteren.
Det mener jeg ihvertfall.
Grunnen til at det å være ukritisk og ignorant er problematisk syns jeg er ganske åpenbart. Det hemmer utvikling. Det kan potensielt føre til mildt sagt uheldige holdninger. Det kan i ytterste konsekvens føre til død (bare se på de tilbyderene av såkalt "alternativ medisin" eller "alternativ behandling" som oppfordrer folk til å holde seg unna skikkelig behandling).
Hva var poenget med å trekke inn denne historien?Folk sier mye rart. For eksempel hørte jeg her om dagen ei jente som hadde blitt spurt om å suge en fyr for skyss hjem fra byen, fordi hun ikke hadde mer penger igjen. Dette var ei sånn cirka 19 år gammel jente som hadde drukket seg nærmest sanseløs. Jeg stilte ikke tvil om denne historien hennes, men den betyr heller ikke noe særlig for meg. Eneste er at jeg gjør opp min mening om at hun nærmest ber om det, fordi hun tross alt gikk i et så avslørende miniskjørt, havna i fanget mitt flere ganger da hun sto på bussen og sang av full hals og skreik allslags idiotisk. Hun er jo komplett idiot på fylla, hun kan bare takke seg selv for at hun havner borti en slik type. Hun satte seg jo inn i bilen til en fremmed også, gikk det frem - og på toppen av det hele - hvis du er så dum at du ikke har penger til transport hjem... javel, synd for deg...
Så det du sier er at vi skal slutte å ta opp slike problemer?SÅ - skal vi ikke snart (istedenfor å sy puter under armene på folk og gi dem forståelse for idioti) heller bare overlate ansvaret for dem selv til dem selv, slik som det var i gamle dager?
Sånn at LYTTEREN må være kritisk - sånn at DEN SOM BLIR UTSATT FOR NOE må kunne være sterk, istedenfor at vi setter dem i en offerrolle? Kanskje vi skulle tenkt at fyren som var så heldig at han fikk plukka opp ei nærmest forsvarsløs full jente og kunne fått seg noe? At han skulle vært komplett annerledes enn det han er? At han skulle vært mer moralsk?
Ja, kanskje - men helt urealistisk i en verden som dette...
Nettopp fordi vi aldri tenker på at lytteren og den som opplever noe, at det er disse ansvaret hviler på. For hvis vi har en hel stor skare med kritiske lyttere, vil vi omsider få luket ut disse budbringerne av alle slags merkelige, tåpelige og ville utsagnene.
Jeg mener; tvert imot. Internett, som den største tilbyderen av informasjon, bør være den viktigste arena for slike diskusjoner. Det er altfor lite av det. Jeg tror mange ikke helt er klar over ha det innebærer å være kritiske til informasjon. Altfor mange skjønner ikke hva ordene 'bevis', 'dokumentasjon', 'kilde' eller 'referanse' betyr. Altfor mange forstår ikke hvordan man oppfatter logikk og regner ut sannsynlighet.
Hvorfor kan man bare undres over. Kanskje er det delvis skolesystemet sin skyld, som heller ønsker å rette fokuset på norsk sidemål og "stimulerende gruppearbeid" fremfor å gi folk en skikkelig forståelse for virkeligheten og livet etter skolen.
Uansett bør det være forventet at de som skjønner hva det innebærer å lese og ta til seg informasjon tar opp saken. Det er nok av de menneskene som nesten uforstyrret sprer falsk kunnskap om seg som om det var sukkertøy.
Antall ord: 1005
When did ignorance become a point of view?
-Dilbert
-Dilbert
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |